Hopp til innhold

Vadsø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vadsø
Vesisaari
Čáhcesuolu

Våpen

Kart over Vadsø Vesisaari Čáhcesuolu

LandNorges flagg Norge
FylkeTroms og Finnmark
Statuskommune
Innbyggernavnvadsøværing
Grunnlagt1838
Adm. senterVadsø
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
utdatert
utdatert
utdatert
Befolkning5 593[4] (2023)
Bef.tetthet4,53 innb./km²
Antall husholdninger2 738
Kommunenr.5405
Høyeste toppSkipskjølen (633,8 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerWenche Pedersen (Ap) (2019)
Kart
Vadsø
70°04′24″N 29°44′59″Ø
Vadsø på Commons
Fra havna i Vadsø.
Nær 70 % av byen ble ødelagt under andre verdenskrig. Bildet viser kirkespiret og andre rester etter den brente kirken, fotografert av Ole Friele Backer etter tysk tilbaketrekning

Vadsø kommune (kvensk: Vesisaaren komuuni, nordsamisk: Čáhcesullo gielda) er en kommune som ligger i det østlige Finnmark på sørsiden av Varangerhalvøya. Den grenser i nord til Båtsfjord, i nordøst til Vardø og i vest til Tana og Nesseby, og møter Berlevåg i ett punkt i nordvest. Sør for Varangerfjorden ligger Sør-Varanger kommune. Foruten byen og administrasjonssenteret Vadsø, dekker kommunen tettstedet Vestre Jakobselv samt Kariel i vest, og Kiby, Golnes, Ekkerøy, Krampenes og Skallelv i øst. Det meste av vidda innenfor kysten er vernet som Varangerhalvøya nasjonalpark. Kommunens høyeste punkt er Skipskjølen (633,8 moh.), som også danner grensepunkt mot Båtsfjord kommune.

Vadsø har hatt bystatus siden 1833, og byen var administrasjonssentrum i Finnmark fylke fram til regionreformen i 2020.

Geografi

Vadsø kommune ligger på Varangerhalvøya hvor man har lett tilgang til godt rypeterreng og fiske etter laks og ørret. Varangerfjorden er rik på fiskeslag som torsk, sei, hyse, steinbit og laks, og dessuten på kongekrabbe.

Opprinnelig omfattet Vadsø hele landet rundt Varangerfjorden, men Nesseby (med Polmak) ble skilt ut i 1839 og Sør-Varanger i 1858. Fra 1894 til 1964 var den nåværende kommunen dessuten delt i bykommunen Vadsø og herredskommunen Nord-Varanger.

Byen Vadsø har hatt betydelig innvandring fra Finland på 1800-tallet. Datidens innvandring kan sees idag gjennom den finske kultur og en rekke finske etternavn blant innbyggerne. På grunn av den betydelige innvandringen fra Finland, betegner mange Vadsø som «kvenhovedstaden». Etter år 2000 har byen igjen fått en stor innvandrerandel. I 2017 utgjorde den 18 % av befolkningen[5].

Det bor 5 573 innbyggere i Vadsø kommune pr. 3. kvartal 2022. Utenfor selve Vadsø by er tettstedet Vestre Jakobselv størst med 475 innbyggere per 1. januar 2023[6].

Klima

Klimadata for Ekkerøy
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Døgnmiddeltemp. °C -6,4 -6,8 -4,5 -1,3 3,1 7,4 10,7 10,0 6,7 1,9 -2,0 -4,9 1,2
Nedbør (mm) 48 39 39 41 31 41 53 55 52 53 53 45 550

Historie

Vadsø «var på Gustav Vasas tid (1523–1560) et svensk fiskevær».[8] «(...) på et eller annet tidspunkt ble de kongelige fiskerne kastet ut av Vadsø. Dette fremgår klart av en rapport fra 1607».[9] «allerede høsten 1608 var svenskene igjen jaget bort fra øya».[10] På 1700-tallet begynte finner, i hovedsak fra Østerbotten, å bosette seg og ble kalt kvener. I Vadsø var de så mange at stiftsamtmannen i 1875 bekymret seg for det norske språkets fremtid, fordi han mente det var flere finner i Vadsø enn nordmenn og samer ialt.[11]

Den 17. mai 1934 ble Finnmark kringkaster åpnet i Vadsø.[12]

Reisemuligheter

Vadsø by har hurtigruteanløp. Den ankommer Vadsø syv dager i uken stort sett hele året. Hurtigruten ankommer Vadsø kun på nordgående rute. Dette er den eneste havnen som kun har anløp i én retning[13].

Vadsø lufthavn ligger i Kiby, like øst for byen. Widerøe flyr til Tromsø, Alta og Kirkenes hvor Widerøe korresponderer med SAS. I tillegg er daglige avganger til Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg og Hammerfest.

Europavei 75 går gjennom Vadsø, østover kan man kjøre til Vardø. Vestover går E75 til Varangerbotn hvor man kan kjøre sørøst på Europavei 6 mot Kirkenes eller Russland eller vestover mot Finland eller Indre-Finnmark.

I sentrum av Vadsø, på Store Vadsøya, 250 m fra hurtigrutekaia ligger hotellet Vadsø Fjordhotell. Vennskapsbyer:

  • Kemijärvi, Finland
  • Murmansk, Russland (30.4.1973)

Kultur

Politikk

Kommunehuset i Vadsø.

Se også utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Vadsø.

Kommunestyrevalget 2019

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 31,1 0,1 915 -21 7 -1 2
Høyre 24,2 -13,8 712 -436 5 -5 1
Senterpartiet 19,4 19,4 572 +572 4 +4 1
Sosialistisk Venstreparti 13,3 1 390 +19 3 1
Miljøpartiet De Grønne 5,4 2,8 159 +80 1
Rødt 4,6 2,4 135 +70 1 +1
Kristelig Folkeparti 2,0 -2,0 58 -63 -1
Andre -9,9 -298 -2
Valgdeltakelse/Total 64,0 % 2 967 21 5
Ordfører: Wenche Pedersen (Ap) Varaordfører: Hanne Harila (SV)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Vadsø kommune


Kjente vadsøværinger

En norsk militærdelegasjon ankom Vadsø etter frigjøringen, november 1944. Innbyggere som har blitt igjen etter tvangsevakueringen har møtt fram på kaia.

Se også

Litteratur

Referanser

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «Statistikk». IMDi. Besøkt 22. juli 2018. 
  6. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  7. ^ «eKlima Web Portal». Meteorologisk institutt. Arkivert fra originalen 14. juni 2004.  Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.
  8. ^ Frans-Arne Stylegar (8. februar 2016). «Kampen om Finnmarka». Klassekampen: 10-1. 
  9. ^ Frans-Arne Stylegar (8. februar 2016). «Kampen om Finnmarka». Klassekampen: 10-1. 
  10. ^ Frans-Arne Stylegar (8. februar 2016). «Kampen om Finnmarka». Klassekampen: 10-1. 
  11. ^ «Finnekultur i nord», Dagbladet 18. september 1994
  12. ^ Bård Gudmund Hansen: Fra djevelmaster til Hallo fiskeflåten : Finnmark kringkaster, ISBN 8299318300
  13. ^ «Ruteplan/Skip fra havn». www.hurtigruten.no. Besøkt 10. oktober 2017. 
  14. ^ «Kongekrabbefestivalen ble ti år. Nå legges den ned». www.ifinnmark.no. 22. august 2016. Besøkt 19. oktober 2016. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vadsø&oldid=23181953»