Hopp til innhold

C-reaktivt protein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 7. mar. 2024 kl. 07:27 av Ormstunge (diskusjon | bidrag) (Eksterne lenker: oppdatert ekstern lenke)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

C-reaktivt protein, oftest kalt CRP, er en blodprøve som særlig brukes ved diagnostikk av infeksjoner. Nivået av CRP stiger når en betennelsesreaksjon begynner i kroppen.[1] Blod til analyse kan tas ved et stikk i fingeren og kan analyseres raskt, noe som gjør prøven anvendelig og mye brukt både i allmennpraksis og i sykehus.

Betegnelse

[rediger | rediger kilde]

C-reaktivt protein går også under det folkelige navnet «hurtigsenkning» (se senkning). Det er et plasmaprotein og akuttfaseprotein som lages i levercellene. Navnet har sin opprinnelse i dets evne til å binde seg til C-polysakkarider på kapselen til pneumokokker.

Prøvetaking

[rediger | rediger kilde]

Nivået av CRP måles i serum som man henter ut ved en blodprøve. Prøven krever ingen pasientforberedelser, og man kan produsere prøvesvar relativt raskt.

Referanseområde

[rediger | rediger kilde]

Referanseområdet ligger under 5mg/L eller under 10mg/L, avhengig av analysemetoden til laboratoriet. Som regel vil friske personer ikke kunne ha målbare verdier, med mindre man da tar i bruk metoder for mikroCRP.

Nivået av CRP øker ved mange typer betennelsesreaksjoner, både ved infeksjoner, autoimmune sykdommer og etter skader.[1] Ved infeksjoner tar det bortimot et halvt døgn før den blir målbar. Under tilhelingsprosessen synker nivået av CRP på relativt kort tid (t½ ~12–24 timer i blod).

Nivået øker mer under bakterielle infeksjoner enn virale, og kan således også brukes til å skille mellom bakterieinfeksjon og virusinfeksjon. Ved bakterieinfeksjoner kan CRP øke til over 100 mg/L, ved virusinfeksjoner er verdien oftest under 50 mg/L.[1] Dette skillet mellom bakterier og virus er ofte nyttig fordi antibiotika (for eksempel penicillin) ikke har noen virkning ved virusinfeksjoner, men ofte kan være svært nyttig ved bakterieinfeksjoner.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Stokke, Oddvar og Hagve, Tor-Arne, red. (2010). Undersøkelser ved sykdom (på norsk). Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-32366-7. 
  2. ^ «CRP». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 10. juni 2010. Besøkt 25. august 2007. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]