Hopp til innhold

Bruker:Frankemann/Havforurensning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
< Bruker:Frankemann
Sideversjon per 23. nov. 2024 kl. 13:53 av Frankemann (diskusjon | bidrag) (Endret disposisjon.)
Selv om marin forurensning kan være åpenbar, er det ofte forurensningene som ikke kan sees som forårsaker mest skade.

Havforurensning oppstår når stoffer som brukes eller spres av mennesker, som industri-, landbruks- og boligavfall, partikler, støy, karbondioksid eller invasive organismer slippes ut i havet og gir skadelige effekter. Størstedelen av dette avfallet (80 %) kommer fra landbasert aktivitet, selv om sjøtransport også bidrar betydelig.[1] Avfallet er en kombinasjon av kjemikalier og søppel, hvorav det meste kommer fra landkilder og vaskes eller blåses ut i havet. Denne forurensningen skader miljøet, helsen til organismer og gir økonomiske tap over hele verden.[2] Siden de fleste tilførslene kommer fra land, enten via elvene, kloakken eller atmosfæren, betyr det at kontinentalsokkelen er mer sårbar for forurensning. Luftforurensning er også en medvirkende faktor ved at jern, karbonsyre, nitrogen, silisium, svovel, plantevernmidler eller støvpartikler føres ut i havet.[3] Forurensningen kommer ofte fra landbruksavrenning, luftbåren avfall og støv. [4] Veier som forurensningen tar er via direkte utslipp, landavrenning, skipsforurensning, lenseforurensning, atmosfærisk forurensning og i fremtiden ogsådyphavsgruvedrift.

Typene havforurensning kan grupperes i kategorier som havsøppel, plastforurensning, inkludert mikroplast, havforsuring, næringsforurensning, giftstoffer og undervannsstøy. Plastforurensning i havet er en type marin forurensning av plast, som varierer i størrelse fra store originalmaterialer som flasker og poser, ned til mikroplast som er fragmenter av plastmateriale. Havsøppel er hovedsakelig søppel som flyter på havet eller er suspendert i sjøvannet. Plastforurensning er skadelig for livet i havet.

En annen bekymring er avrenning av næringsstoffer (nitrogen og fosfor) fra intensivt landbruk, og deponering av ubehandlet eller delvis renset kloakk i elver og deretter hav. Disse nitrogen- og fosfornæringsstoffene (som også finnes i gjødsel) stimulerer planteplankton og makroalgers vekst, noe som kan føre til skadelig algeoppblomstring (eutrofiering ) som kan være skadelig for mennesker så vel som marine organismer. Algeoppblomstring kan også kvele sensitive korallrev og føre til tap av biologisk mangfold og skade koraller. En annen stor bekymring er at nedbrytning av algeoppblomstring kan føre til oksygenforbruk i kystvann, en situasjon som kan forverres med klimaendringer ettersom oppvarming reduserer vertikal blanding i vannsøylen. [5]

Mange potensielt giftige kjemikalier fester seg til bittesmå partikler som deretter tas opp av plankton- og bunndyr, hvorav de fleste enten er sedimentspisere eller filterspisere. På denne måten konsentreres giftstoffene oppover i havets næringskjeder. Når plantevernmidler inkorporeres i det marine økosystemet, blir de raskt absorbert i marine næringsnett. Et eller annet sted i næringsnettet kan disse plantevernmidlene forårsake mutasjoner, så vel som sykdommer, som kan være skadelige for mennesker og hele næringsnettet. Giftige metaller kan også introduseres i marine næringsnett. Disse kan forårsake en endring i vevsstoff, biokjemi, atferd, reproduksjon og undertrykke vekst i livet i havet. Dessuten har mange dyrefôr et høyt innhold av fiskemel eller fiskehydrolysat. På denne måten kan marine giftstoffer overføres til landdyr, og dukke opp senere i kjøtt og meieriprodukter.



Sirkulasjon, kjemiske reaksjoner og sluk i havet

Verdenshavet dekker omtrent tre fjerdedeler av jordens overflate og har en gjenomnsittelig dybde på rundt 3800 m. For å beskrive forurensende substanser i havet er det fire mekanismer som har betydning:

  1. Kilder til utslipp (forurensningskilder).[6]
  2. Sirkulasjonsmønstre som bestemmer transport av substansene i havet.[6]
  3. Biogeokjemiske prosesser som bestemer reaktivitet i havet.[6]
  4. Sluk, det vil si at substanser blir borte fra vannmassene.[6]

[7]



Forurensningskilder

Verdenshavet er et gigantisk «kjemisksystem» som er en del av de globale biogeokjemiske kretsløpene som kontrollerer strømning og lagring av jordens materialer. Havet spiller en viktig rolle som sluk for materialer fra andre deler av geosfærene.[8]


Havet er meget stort og dets kontinuerlige bevegelse fører til at naturlige og syntetiske materialer blir spred og fortynnet. Havforurensning er menneskeskapte utslipp av stoffer eller energi som endrer sjøvannets egenskaper eller påvirker fysisk, kjemisk eller biologisk naturmiljø. Imidlertid vil ikke en forurensning være så lett å indentifisere, årsaken er at noen stoffer som karakteriseres som forurensning blir produsert i store mengder av naturlige prosesser. Et eksempel er vulkaner som slipper ut store mengder karbondioksid, metan, svovelforbindelser og nitrogenoksider. Menneskelige utslipp av disse stoffene forårsaker global oppvarming og sur nedbør. En skiller derfor mellom naturlig og menneskeskapt forurensning.[9][10]

Ingen kan si i hvor stor grad menneskeskapt forurensning som har påvirket havet. Da de første oseanografer begynte å gjøre undersøkelser var den industrielle revolusjon kommet godt i gang, og påvirkningen var allerede da merkbar. Siden den gang har syntetiske stoffer funnet spred seg ut til alle steder av havet. I moderne tid er det knapt noen upåvirkede habitater og organismer.[9]

Det er mange måter å kategorisere og undersøke tilførsler av forurensning til marine økosystemer. Det er tre hovedtyper av tilførsel av forurensning til havet: direkte utslipp av avfall til havet, avrenning til vann på grunn av nedbør og forurensninger som frigjøres fra atmosfæren.[11]

En vanlig vei for inntrengning av forurensninger til havet er elver. Et eksempel er Hudson River i New York State og Raritan River i New Jersey, som har utløp i den nordlige og sørlige enden av Staten Island, er kilde til kvikksølvforurensning av dyreplankton ( hoppekreps) i åpne hav. Den høyeste konsentrasjonen i de filtermatende copepodene er ikke ved munningen av disse elvene, men 70 miles (110 km) sør, nærmere Atlantic City, fordi vannet renner nær kysten. Dermed tar det tar noen dager før giftstoffer tas opp av planktonet.[12]

Forurensning er ofte klassifisert som punktkilde eller ikke-punktkildeforurensning. Punktkildeforurensning oppstår når det er en enkelt, identifiserbar, lokalisert kilde til forurensningen. Et eksempel er direkte utslipp av kloakk og industriavfall i havet. Forurensning som dette forekommer spesielt i utviklingsland.[trenger referanse]</link>[ referanse nødvendig ] Ikke-punktkildeforurensning oppstår når forurensningen kommer fra vanskelig definerbare og diffuse kilder. Disse kan være vanskelige å regulere. Landbruksavrenning og partikler som tas med vinder er er eksempler.

Direkte utslipp

Avrenning fra en gruve ut i Rio Tinto-elven

Forurensninger kommer inn i elver og havet direkte fra urbane kloakk- og industriavfallsutslipp, noen ganger i form av farlig og giftig avfall, eller i form av plast.[trenger referanse]</link>[ referanse nødvendig ]

I en studie publisert av Science, Jambeck et al. (2015) estimerte at de ti største utslippene av plastforurensning til havet på verdensbasis er, i fallende rekkefølge, Kina, Indonesia, Filippinene, Vietnam, Sri Lanka, Thailand, Egypt, Malaysia, Nigeria og Bangladesh. [13]

Innlandsgruvedrift for kobber, gull og andre metaller er en annen kilde til havforurensning. Mesteparten av forurensningen er jordsmonn, som ender opp i elver som renner til havet. Imidlertid kan noen mineraler som slippes ut i løpet av gruvedriften forårsake problemer, for eksempel kobber, en vanlig industriell forurensning, som kan forstyrre liv og utviklingen av korallpolypper.[14] Gruvedrift har alltid vært en viktig kilde til forurensning. For eksempel, ifølge United States Environmental Protection Agency, har gruvedrift forurenset deler av overvannet til over 40 % av vannkillene i det vestlige kontinentale USA.[15] Mye av denne forurensningen ender opp i havet.[trenger referanse]</link>[ referanse nødvendig ]

Landavrenning

Overflateavrenning fra landbruk, samt urban avrenning og avrenning veier, anleggsplasser, bygninger, havner, kanaler og havner, kan frakte jord og partikler bestående av blant annet karbon, nitrogen, fosfor og mineraler. Dette næringsrike vannet kan få alger og planteplankton til å vokse kraftig i kystområder. Fenomenet er kjent som algeoppblomstring og har potensial til å skape hypoksiske forhold ved å at alt tilgjengelig oksygen brukes opp. På kysten av det sørvestlige Florida har skadelig algeoppblomstring funnet sted i over 100 år.[16][17] Disse algeoppblomstringene har vært en årsak til at arter av fisk, skilpadder, delfiner og reker dør. Uheldige helseeffekter kan også oppstå for de som bader i vannet.[16]

Det mest synlige beviset på eutrofiering er rødt tidevann, gult skum og tykt grønt slim på grunn av algeoppblomstring. Algeoppblomstring skyldes et dominant planteplankton som vokser svært kraftig og utkonkurrerer andre organismer. Store mengder med alger kan tetter igjen gjellene hos fisk og tar opp alt tilgjengelig oksygen i havområdet. I kystnære områder er det antatt at lave oksygennivåer er hpvedårsaken til massedød av fisk.[17]

Forurenset avrenning fra veier kan være en betydelig kilde til vannforurensning i kystområder. Omtrent 75 % av de giftige kjemikaliene som strømmer inn i Puget Sound består av overvann som renner av asfalterte veier og innkjørsler, hustak, gårdsplasser og opparbeidede arealer.[18]

I Kina er det en stor kystbefolkning som forurenser havet ved landavrenning. Typisk består det av kloakkutslipp og forurensning fra urbanisering og arealbruk. I 2001 var mer enn 66.795 mi 2 av de kinesiske kysthavvannene vurdert til mindre enn klasse I av Sea Water Quality Standard of China.[19]FINN NY KILDE Mye av denne forurensningen kom fra Ag, Cu, Cd, Pb, As, DDT og PCB, samt flere andre stoffer fra landavrenning.[19]

Skipsforurensning

Et lasteskip pumper ballastvann over siden

Skip kan forurense farvann og hav på mange måter, som utslipp av ballastvann fra fjerne farvann, lensevann og drivstofftanker. Oljesøl kan ha ødeleggende effekter og kan forårsakes av utslipp av drivstoff eller lekkasje fra tankskip. I tillegg til å være giftig for livet i havet, er polysykliske aromatiske hydrokarboner, som finnes i råolje, svært vanskelig å rydde opp. Slik forurensning ligger i årevis i sedimenter og det marine miljøet før de brytes ned.[20][21] I tillegg kan vann som lenses fra et skip være giftig for det omkringliggende miljøet.[22]

Oljesøl er en hendelse som gir omfattende havforurensning. Imidlertid kommer mye av oljeutslippene i verdens hav fra andre og mindre kilder, som tankskip som slipper ut ballastvann fra oljetanker når skip returnerer uten last. Andre kilder er lekkasje fra rørledninger eller motorolje som deponeres.

Utslipp av rester av lasten fra bulkskip kan forurense havner, farvann og hav. I mange tilfeller slipper fartøyer med vilje ulovlig avfall i sjøen, til tross for nasjonale og internasjonale lover som forbyr forurensning. Fravær av nasjonale standarder gir insentiv for cruiseskip til å dumpe avfall på steder hvor straffen er lav.[23] Det er anslått at containerskip mister over 10 000 containere på havet hvert år (vanligvis under stormer).[24]FINN NY KILDE

Skip skaper også støyforurensning som forstyrrer det dyrelivet i havet, og vann fra ballasttanker kan spre skadelige alger og andre invasive arter.[25]

Ballastvann som tas inn ett sted og slippes ut et helt annet sted på jorden, er en viktig kilde til uønsket marint liv. De invasive ferskvanns sebramusling, hjemmehørende i Svartehavet, Kaspiske og Azovhavet, ble sannsynligvis fraktet til Great Lakes i USA via ballastvann.[26]FINN NY KILDE Et av de verste tilfellene av en enkelt invasiv art som forårsaker skade på et økosystem kan tilskrives en tilsynelatende harmløs manet. Mnemiopsis leidyi, som er en art av kammaneter, har spred seg slik at den forekommer i elvemunninger i mange deler av verden. Den ble først introdusert i 1982, og antas å ha blitt fraktet til Svartehavet ballastvann. Bestanden av maneter vokste eksponentielt og i 1988 ødela den det lokale fiskeriet. Ansjosfangsten falt fra 204 000 tonn i 1984 til 200 tonn i 1993; brisling fra 24 600 tonn i 1984 til 12 000 tonn i 1993, hestmakrell fra 4 000 tonn i 1984 til null i 1984.[25] Maneten utryddet dyreplankton og fiskelarver, noe som førte til at bestanden av maneter deretter falt drastisk, men de holder fortsatt et kvelertak på økosystemet.FINN NY KILDE

Invasive arter kan ta over en gang okkuperte områder, forårsake spredning av nye sykdommer, introdusere nytt genetisk materiale, endre havlandskap under vann og sette innfødte arters evne til å skaffe mat i fare. Invasive arter er ansvarlige for rundt $138 milliarder årlig i tapte inntekter og administrasjonskostnader i USA alene.[27]

Atmosfærisk forurensning

En annen forurensningskilde skjer gjennom atmosfæren, for eksempel tilførsel av næringsstoffer og havforsuring.[28]OPPDATER KILDE Støv som kommer med vinden, men også større ting som plastposer, blåses på havet fra søppelfyllinger og andre områder. Støv fra Sahara som beveger seg rundt den sørlige periferien av den subtropiske ryggen beveger seg inn i Karibien og Florida i løpet av den varme årstiden når ryggen bygges og beveger seg nordover gjennom det subtropiske Atlanterhavet. Støv kan også tilskrives en global transport fra Gobi- og Taklamakan- ørkenene over Korea, Japan og det nordlige Stillehavet til Hawaii-øyene. (Vurder om dette naturlige støvet skal nevnes) [29]OPPDATER KILDE

Siden 1970 har utbrudd av støvskyer forverret seg på grunn av tørkeperioder i Afrika. Det er stor variasjon i støvtransport til Karibia og Florida fra år til år;[30] fluksen er imidlertid større under positive faser av den nordatlantiske oscillasjonen. USGS har funnet en sammenheng mellom hendelser knyttet til støvtranspor og forverret tilstand for korallrev over hele Karibia og Florida, først og fremst siden 1970-årene. [31]FINN NY KILDE - Hva sier ny forskning?

Klimaendringer øker havtemperaturen [32] og øker nivået av karbondioksid i atmosfæren . Disse økende nivåene av karbondioksid forsurer havene . [33] Dette endrer igjen akvatiske økosystemer og endrer fiskefordelinger, [34] med innvirkning på bærekraften til fiskeriene og levebrødet til samfunnene som er avhengige av dem. Sunne havøkosystemer er også viktige for å redusere klimaendringene. [35]FINN NYE KILDER til alt i dette avsnittet!

Gruvedrift i havdypene

Noen av de potensielle giftige metallene er kobber, sink, kadmium, bly samt sjeldne jordartsmetaller som lantan og yttrium. Etter utslipp av giftstoffer er det en økning av støy, lys og sedimenter som har potensial til å påvirke økosystemene.

Dyphavsmineraler kan gi meget stor fortjeneste, heve levestandarden og gi økonomiske muligheter for både nåværende og fremtidige generasjoner.[36] Men om denne rikdommen forvaltes dårlig, kan det ha potensial til å forårsake stor økonomisk og sosial skade. Ustabiliteten i prisene og produksjonsnivåene for mineraler kan forårsake et eksternt økonomisk sjokk som kan føre til et betydelig tilbakeslag på den innenlandsk økonomi.[36]



Typer forurensning og konsekvenser

Large can floating in the ocean near other garbage on shore
Kane og annet søple som flyter opp på en strand.

Menneskeskapte substanser som tilføres havet, og naturmiljøet for øvrig, kan deles inn i to kategorier:

  1. Substander som opptrer naturlig der den menneskeskapte effekten har å gjøre med mengden av stoffer. For eksempel vil gruvevirksomhet, metallproduksjon, avfallsbehandling, kloakkavløp bety store utslipp av stoffer som forekommer naturlig.[8]
  2. Ikke-naturlige materialer som fremstilles på laboratorier eller fabrikker og som slippes ut i naturmiløet.[8]



Forurensninger gjør skade ved å påvirke organismers mekaniske eller biokjemiske prosesser direkte eller indirekte. Mange forurensninger gir endrigner som tar livet av organismer omtrent øyeblikkelig. Andre endringer gir svekkelse av en organisme over flere uker og måneder, endrer populasjonsdynamikken eller bringer et helt samfunn ut av balanse.[37][38]

Organismenes respons på en forurensning avhenger av følsomhet for konsentrasjonen og giftigheten av stoffet. Noen stoffer er skadelige for organismer selv i svært små mengder. For eksempel vil noen arter av kiselalger få svekket evne til å gjøre fotosyntese om forbindelser av klorerte hydrokarboner kommer i vannet i konsentrasjoner på noen billiontedeler. Andre forurensninger kan til å begynne med se utfarlige ut, som gjøtselsavrenning som stimulerer til algevektst i elveutløp (estuar). Det er også eksmempler på forurensninger som er farlige for noen og ufarlige for andre. Et eksempel kan råolje skade dyreplankton og ødelegge fjærene til sjøfugler, samtidig kan visse bakterier få kraftig vekst.[37]

Levetiden for et forurensende stoff kan variere mye. Noen kan være tilstede i miljøet i tusenvis av år, mens andre forsvinner i løpet av bare minutter. Noen stoffer brytes ned til ufarlige forbindelser, for eksempel ved at sollys bryter opp lange molekyler. Andre stoffer er på den andre siden knapt biologisk nedbrytbare og lar seg ikke påvirke av vann, luft, sollys eller andre levende organismer. Årsaken er at de syntetiske stoffene de er byget opp av ikke ligner på noe i naturen ellers.[37]

Oljeutslipp

Olje er en naturlig del av havmiljøet og undersjøiske lekkasjer av olje fra havbunnen har forekommet i milliomner av år. Imidlertid har oljetilførselen i havet økt betydelig i moderne tid på grunn av ulykker med tankskip, utslipp fra oljerigger, lekasjer fra oljerafinerier og olje i avløpsvann. På begynnelsen av 2000-årene er det estimert at mellom 150 000 og 450 000 sjøfugler dør hvert år på grunn av oljesøl. Utslipp av råolje er mindre skadelig enn rafinert olje.[39]

Konsekvensene av et oljeutslipp varierer med flere faktorer, som sted og avstand fra kysten, mengde, sammensetningen av oljen, årstid, strømforhold i havet, været og sammensetning og diversitet til det marine samfunnet.[40]

Utslipp av råolje er mest vanlig og skjer i større kvanta enn utslipp av rafinert olje. De fleste bestanddeler i råolje er ikke lettløselige i vann, men de delene som er det kan gjøre stor skade på unge organismer. De uoppløselig komponentene skaper en klebrig overflate på havet som ikke lar gasser slippe gjennom, tetter til fordøyelsesorganene til organismer, dreper larver og hindrer fotosyntese. Til tross for disse problemene er ikke råolje spesielt giftig og det er i tillegg biologisk nedbrytbart. I løpet av rundt fem år vil de fleste marine livsformer ha tatt seg opp i et område som har fått et moderat stort oljeutslipp. Et eksempel er utslipp på 907 millioner liter råolje i den Persiske bukt i Gulf krigen i 1991. Skadene var relativt kortvarige og det forventes ikke store biologiske skader på lang sikt.[39]

De lettflyktige komponentene av oljeutslipp til havs fordamper og forsvinner opp i luften, mens de tyngre tjærelignende delen blir igjen. Bølgene før disse bestanddelene til å danne baller av forskjellig størrelse. En del av disse ballene synker ned på havbunnen og blir der enten tatt opp av bunnorganismer eller de forsinner ned i bunnsedimenter. Etter noen år vil bakterier bryte disse oljerestene ned, men skjer utslippet i nordlige farvann hvor det er kaldt tar prosessen mye lengre tid. Det er derfor mye mer alvorlig med oljeutslipp i polare havområder.[39]

Hvert år slippes det ut 900 millioner liter brukt motorolje, noe som er 22 ganger mer enn den oljemengden som ble sluppet ut etter Exxon Valdez-ulykken. Brukt motorolje er mer giftig enn råolje eller rafinert olje fordi den er kreftfremkallende og inneholder metalliske komponenter.[39]

Plastforurensning

Marint avfall, også kjent som marin søppel, er fast materiale som med vilje eller uhell har blitt sluppet ut i havet. Avfall som flyter på havoverflaten har en tendens til å samle seg i sentrum av gyres og på kystlinjer. Strandsøppel vil ofte tas med ut i havet og kastes på land utallige ganger. Bevisst deponering av avfall til sjøs kalles havdumping. Naturlig forekommende rusk som drivved og frø er også til stede. Med den økende bruken av plast har denne typen søppel blitt et problem ettersom mange typer (petrokjemisk) plast brytes ned meget sakte, i motsetning til naturlige eller organiske materialer.[41] Den største enkelttypen plastforurensning (~10%) og størstedelen av stor plast i havene er kasserte og tapte garn fra fiskebåter.[42] Vannbåren plast utgjør en alvorlig trussel mot fisk, sjøfugler, marine reptiler og sjøpattedyr, så vel som for båter og kyst.[43]

Dumping, søl, søppel i avløp og vannveier og vindblåst deponiavfall bidrar til dette problemet. Denne økte vannforurensningen forårsaker alvorlige negative effekter som at dyr og fisker setter seg fast i kasserte fiskegarn, plast i store opphopninger og økende konsentrasjoner av forurensninger i næringskjedene.

Én type havforurensning: nedbrytningen av en plastflaske i havet til mindre fragmenter, som til slutt ender opp som mikro- og nanoplast

Marin plastforurensning er en type havforurensning av plast, som varierer i størrelse fra store originalmaterialer som flasker og poser, ned til mikroplast dannet fra fragmentering av plastmateriale. Marint avfall er hovedsakelig kassert søppel som flyter på eller er oppløst i havet. Åtti prosent av sjøavfall er plast.[44][45] Mikroplast og nanoplast er et resultat av nedbryting av plastavfall i overflatevann, elver eller hav. Nanoplast er funnet i snø i Sveits.[46]

Det anslås at det er en beholdning på 86 millioner tonn marint plastavfall i det verdensomspennende havet ved slutten av 2013, forutsatt at 1,4 % av den globale plasten produsert fra 1950 til 2013 har kommet inn i havet og har samlet seg der.[47] Det globale forbruket av plast er estimert til å være 300 millioner tonn per år fra og med 2022, med rundt 8 millioner tonn som havner i havet som makroplast.[48][49] Omtrent 1,5 millioner tonn primærmikroplast havner i havet. Rundt 98 % av dette volumet er skapt av landbaserte aktiviteter, mens de resterende 2 % genereres av sjøbaserte aktiviteter.[45][46][47] Det er anslått at 19–23 millioner tonn plast lekker ut i økosystemer i vann årlig.[49][50][51] FNs havkonferanse i 2017 estimerte at havene kan inneholde mer vekt i plast enn fisk innen år 2050.[52] The 2017 United Nations Ocean Conference estimated that the oceans might contain more weight in plastics than fish by the year 2050.[53]FINN NYE KILDER og NYE TALL

På begynnelsen av 2000-årene ble noe over 4 % av verdens oljeproduksjon benyttet til plastprodukter. Dermed ble det produsert 115 millioner tonn plast og av dette endte rundt 10 % opp i havet. En regner at plastavfall i havet er et større problem enn oljeutslipp. Et av problemene er at plast brytes meget sakte ned, rundt 400 år for visse produkter er vanlig.[54]

I nordlige deler av Stillehavet er det påvist en «søppeløy» (engelsk: Great Pacific Garbage Patch) der store mengder avfall sirkulerer sakte rundt i en virvel på størrelse med Texas. På grunn av få øyer i området blir ikke søplet skyllet på land, slik at området stadig akkumulerer mer avfall.[54]

Hav er forurenset av plastpartikler som varierer i størrelse fra store originalmaterialer som flasker og poser, ned til mikroplast dannet fra fragmentering av plastmateriale. Dette materialet degraderes bare veldig sakte eller fjernes fra havet, dermed er plastpartikler utbredt over alt på havet og har skadelige effekter på livet i havet.[55] Kasserte plastposer, sekspakningsringer, sigarettsneiper og andre former for plastavfall som havner i havet utgjør en fare for dyrelivet og fiskeriene.[56] Vannlevende liv kan være truet gjennom sammenfiltring, kvelning og svelging.[57][58][59] Fiskegarn er vanligvis laget av plast og kan både mistes eller hives i havet når de er utslitt. Disse er kjent som spøkelsesnett, og vikler inn fisk, delfiner, havskilpadder, haier, dugonger, krokodiller, sjøfugler og krabber. Dermed begrenses dyrets begrenser, forårsaker sult, infeksjon og kvelning for havpattedyr.[60] Det finnes ulike typer havplast som forårsaker problemer for livet i havet. Det er funnet flaskekorker i magen til skilpadder og sjøfugler, som har dødd på grunn av blokkering av luftveiene og fordøyelseskanalene deres.[61] Spøkelsesnett er også en problematisk type havplast ettersom de kontinuerlig kan fange livet i havet i en prosess kjent som "spøkelsesfiske".[62]

En studie fremhevet av World Economic Forum advarer om at havplastforurensning kan firedobles innen 2050, med mikroplast som potensielt vil øke femti ganger innen 2100. Studien fremhevet at det haster med å ta tak i plastforurensning, som truer det marine biologiske mangfoldet og kan presse noen arter til randen av utryddelse.[63]

Produktiviteten til havets planteplankton har blitt redusert merkbart i verdens hav,[64] for eksempel har produktiviteten for planteplankton i Nord-Atlanteren gått ned med 10 % fra midten av 1800-tallet og frem til rundt 2020.[65] Forskjellige hypoteser for hva årsaken er har vært fremsatt og en mulig forklaring er at sirkulasjonen i havet har blitt endret på grunn av temperaturstigning. En annen forklaring er svekkelse på grunn av redusert ozonlag. En tredje mulig forklaring er mikroplast og at den svært store mengden av disse små partiklene tiltrekker seg oljelignende giftige substanser som PCB, dioksider, bromerte flammehemmere. Når så planteplankton kommer i kontakt med disse oppstår en uheldig påvirkning.[64]

Tugmetaler

Tugmetaler gjør skade på organismer blant annet ved å påvirke stoffskiftet i celler. Typiske tungmetaller som slippes ut i havet er kviksølv, bly, kopper og tinn. Mennskelig aktiviteter fører til utslipp av 5 ganger så mye kvikksølv og 17 ganger så mye bly som naturlig tilførsel gir. Bly og kviksølv er spesielt uheldig ved at det forårsaker hjerneskader hos fostre dersom mor som spiser mat fra havet, noe som har økt kraftig siden 1990. Derfor advarer amerikanske myndigheter kvinner og barn helt fra å spise sverdfisk, hai og kongemakrell, mens tunfisk og noen andre fiskeslag kan spises i begrenset mengde.[66]

Giftstoffer

Miljøgifter som ikke brytes ned eller som brytes ned svært sakte i havet skaper spesielle problemer. Eksempler på persistente giftstoffer er PCB, DDT, TBT, plantevernmidler, furaner, dioksiner, fenoler, radioaktivt avfall og PFAS. Tungmetaller er grunnstoffer som har relativt høy tetthet og er giftige eller farlige i lave konsentrasjoner. Eksempler er kvikksølv, bly, kobber og kadmium. Noen giftstoffer kan akkumuleres i vevet til mange arter av akvatisk liv i en prosess som kalles bioakkumulering. De er også kjent for å samle seg i bentiske miljøer, som elvemunninger og slam. På slike steder representere de en geologisk oversikt over menneskelige aktiviteter over mange århundre.

Konsentrasjonen av syntetiske organiske kjemikaljer i sjøvann er vannligvis meget lav, men for noen organismer høyt oppe i næringskjeden kan konsentrasjonen bli høy. Detter er kjent som bioforsterkning og spesielt er toppredatorer i næringskjedene utsatt. Spesielt gir PCB skader ved at dyrs oppførsel endres og fertilitet svekkes, samt at imunsystemet, hormonproduksjonen og nervesystemet svekkes. Dyr som blir påvirket er sel, sjøløver og delfiner.[67]

DDT er et svært giftig kjemikalie som ble brukt som plantevernmiddel i svært store mengder[68] over hele USA og er kjent for å være nevrotoksisk, et reproduktivt toksin, hormonforstyrrende og kreftfremkallende. DDT var hovedfokus i boken Silent Spring utgitt av Rachel Carson i 1962. Dette tilskrives ofte lanseringen av den moderne miljøbevegelsen [69] og satte scenen for opprettelsen av EPA i 1970.[70] DDT ble forbudt i USA to år senere i 1972.[71] Store mengder av stoffet hadde allerede kommet inn i havet gjennom avrenning eller hadde blitt dumpet direkte i havet.[72] Dette toksinet påvirker marine økosystemer ved å akkumuleres fra lave trofiske nivåer og opp i næringskjeden til høyere nivåer som arktisk torsk og sel, fra fisk som deretter spises av delfiner, og fra torsk og ål til sel.

Kort tid etter Rachel Carsons publisering av Silent Spring, ble PCB identifisert som et annet persistent, giftig kjemikalie som har blitt sluppet ut i store mengder til miljøet. PCB er en svært godt studert klasse av kjemikalier som er produsert av olje.[73] Disse kjemikaliene er forbudt i USA under Toxic Substance Control Act,[74] men finnes fortsatt i jord, luft, sedimenter og biota.[73] PCB er kjent for å samle seg i fettvevet til dyr. Spesielt PCB bygges opp og lagres i spekket til sjøpattedyr inkludert delfiner og spekkhoggere. Disse kjemikaliene forårsaker reproduksjonsproblemer for mange arter.[75] I gjørmekrabber har PCB blitt oppdaget å være immuntoksiske ved å redusere motstand mot bakterielle sykdommer, redusere antioksidantenzymaktivitet og skade DNA som er ansvarlig for immunsystemets funksjoner. [76]

PFAS er en viktig voksende klasse av menneskeskapte vedvarende giftstoffer som inneholder ekstremt sterke karbon-fluorbindinger som gjør disse kjemikaliene ekstremt vanskelige å bryte ned. De har unike egenskaper som gjør dem nyttige for å produsere et bredt utvalg av produkter som brannskum, klær, tepper og innpakning for hurtigmat.[77] Disse nyttige egenskapene i produksjon oversetter dessverre til problematiske egenskaper i miljøet og organismer fra planter til mennesker. Fordi PFAS ikke brytes ned i miljøet, har de blitt sirkulert gjennom luften og vannet til praktisk talt alle områder av atmosfæren, land og hav.[78][79] Disse kjemikaliene har mange negative effekter på livet i havet, som betydelig hemmet vekst av planteplankton over tid [80] og akkumulering i sel, isbjørn, [81] og delfiner.[82] Pågående forskning pågår for å undersøke hele omfanget av skaden på marine økosystemer forårsaket av PFAS.

;Konkrete eksempler

  • Kinesisk og russisk industriforurensning som fenoler og tungmetaller i Amur-elven har ødelagt fiskebestander og skadet elvemunningsjorden . [83]
  • Akutte og kroniske forurensningshendelser har vist seg å påvirke tareskoger i Sør-California, selv om intensiteten av påvirkningen ser ut til å avhenge av både arten av forurensningene og varigheten av eksponeringen. [84] [85]
  • På grunn av deres høye plassering i næringskjeden og den påfølgende akkumuleringen av tungmetaller fra kostholdet, kan kvikksølvnivåene være høye i større arter som blåfinnet og albacore . Som et resultat utstedte USAs FDA i mars 2004 retningslinjer som anbefalte at gravide kvinner, ammende mødre og barn begrenser inntaket av tunfisk og andre typer rovfisk. [86]
  • Noen skalldyr og krabber kan overleve forurensede miljøer, og samler tungmetaller eller giftstoffer i vevet. For eksempel har vottekrabber en bemerkelsesverdig evne til å overleve i svært modifiserte akvatiske habitater, inkludert forurenset vann. [87] Oppdrett og høsting av slike arter trenger nøye forvaltning hvis de skal brukes som mat.
  • Overflateavrenning av plantevernmidler kan endre kjønnet til fiskearter genetisk, og transformere hann til hunnfisk. [88]
  • Tungmetaller kommer inn i miljøet gjennom oljeutslipp – slik som Prestige-oljeutslippet på den galisiske kysten og Mexicogulfen som utløste anslagsvis 3,19 millioner fat olje [89] – eller fra andre naturlige eller menneskeskapte kilder .
  • I 2005 ble 'Ndrangheta, et italiensk mafiasyndikat, anklaget for å ha senket minst 30 skip lastet med giftig avfall, mye av det radioaktivt . Dette har ført til omfattende undersøkelser av radioaktivt avfallsdeponi . [90]
  • Siden slutten av andre verdenskrig har forskjellige nasjoner, inkludert Sovjetunionen, Storbritannia, USA og Tyskland, kastet kjemiske våpen i Østersjøen, noe som vekker bekymring for miljøforurensning. [91] [92]
  • Fukushima Daiichi-atomkatastrofen i 2011 førte til at radioaktive giftstoffer fra det skadede kraftverket lekket ut i luften og havet. Det er fortsatt mange isotoper i havet, som direkte påvirker det bentiske næringsnettet og også påvirker hele næringskjeden. Konsentrasjonen av 137Cs i bunnsedimentet som ble forurenset av vann med høye konsentrasjoner i april–mai 2011 er fortsatt ganske høy og viser tegn til svært sakte nedgang over tid.
  • I løpet av det 20. århundre ble store mengder DDT, petroleumsprodukter, radioaktive materialer, svovelsyre og andre giftstoffer dumpet i Stillehavet utenfor kysten av Sør-California.

Undervannsstøy

Marint liv kan være følsomt for støy eller lydforurensning fra kilder som passerende skip, seismiske undersøkelser i forbindelse med oljeleting og med lavfrekvent sonarer. Lyd beveger seg raskere og over større avstander i havet enn i atmosfæren. Marine dyr, som hvaler, har ofte svakt syn, og lever i en verden som i stor grad er definert av akustisk informasjon. Dette gjelder også mange havfisker som lever i havdypet i en verden av mørke. [93] Mellom 1950 og 1975 økte omgivelsesstøy på ett sted i Stillehavet med omtrent ti desibel (det er en tidobling i intensitet).[94]

Støy får også arter til å kommunisere høyere, som kalles den lombardiske vokalresponsen.[95] Hvalsang er lengre når ubåtdetektorer er på.[96] Hvis skapninger ikke "snakker" høyt nok, kan stemmen deres maskeres av antropogene lyder. Disse stemmene kan være advarsler eller funn av byttedyr. Når en art begynner å snakke høyere, vil den maskere andre arters stemmer, noe som fører til at hele økosystemet til slutt snakker høyere.[97]

I følge oseanografen Sylvia Earle, er "Undersjøisk støyforurensning som døden til tusen kutt. Hver lyd i seg selv er kanskje ikke et kritisk spørsmål, men samlet sett er støyen fra skipsfart, seismiske undersøkelser og militær aktivitet skaper et helt annet miljø enn det som eksisterte for 50 år siden. [98]

Støy fra skip og menneskelig aktivitet kan skade Cnidarians og Ctenophora, som er svært viktige organismer i det marine økosystemet. De fremmer høyt mangfold og de brukes som modeller for økologi og biologi på grunn av deres enkle strukturer. Når det er undervannsstøy, skader vibrasjonene i vannet flimmerhårene i Coelenterates. I en studie ble organismene utsatt for lydbølger i forskjellig antall ganger, og resultatene viste at skadede hårceller ble ekstrudert eller manglet eller presentert bøyde, slappe eller savnede kinocilia og stereocilia. Skip kan sertifiseres for å oppfylle visse støykriterier.[99]

Annen

Det er en rekke sekundære effekter som ikke stammer fra den opprinnelige forurensningen, men en avledet tilstand. Et eksempel er siltbærende overflateavrenning, som kan hemme penetrasjon av sollys gjennom vannsøylen, og hemme fotosyntesen i vannplanter. [100]

Opprydding

Forsøpling av havet vil på sikt svekket matforsyningen, skape større forskjeller mellom landene og gi redusert helse for alle verdens mennesker. I tillegg kommer de estetiske problemene med forurensning og søppel.[101]


Mye menneskeskapt forurensning ender opp i havet. 2011-utgaven av FNs miljøprograms årbok identifiserer store mengder fosfor som tilføres havene som trussel og omtaler det som "en verdifull gjødsel som trengs for å brødfø en voksende global befolkning". I tillegg er virkningen av milliarder av plastbiter noe som har globalt innvirkning på tilstanden til marine miljøer.[102]

Bjorn Jennssen (2003) bemerker i sin artikkel, "Antropogen forurensning kan redusere biologisk mangfold og produktivitet i marine økosystemer, noe som resulterer i reduksjon og utarming av menneskelige marine matressurser." Det er to måter det totale nivået av denne forurensningen kan reduseres på: enten reduseres den menneskelige befolkningen, eller ved at det blir funnet en måte å redusere det økologiske fotavtrykket som det gjennomsnittlige mennesket etterlater seg. Hvis det andre tiltaket ikke blir iverksatt, kan den første måten bli pålagt ettersom verdens økosystemer vakler.[trenger referanse]</link>[ referanse nødvendig ]

Det andre tiltaket er at verdens befolkning, på individuelt nivå, forurenser mindre. Det krever sosial og politisk vilje, sammen med et skifte i bevissthet slik at flere mennesker respekterer miljøet og er mindre tilbøyelige til å misbruke det. På et operativt nivå er det nødvendig med regelverk og internasjonal statlig deltakelse. Det er ofte svært vanskelig å regulere havforurensning fordi forurensning sprer seg over internasjonale barrierer, og dermed gjør regelverk vanskelig å lage og håndheve.

Uten passende bevissthet om havforurensning, kan den nødvendige globale viljen til å løse problemene på en effektiv måte vise seg å være utilstrekkelig. Balansert informasjon om kildene og skadevirkningene av marin forurensning må bli en del av allmennhetens bevissthet, og det kreves pågående forskning for å fullt ut etablere, og holde oppdatert, omfanget av problemene. Som uttrykt i Daoji og Dags forskning er en av grunnene til at miljøhensyn mangler blant kineserne fordi den offentlige bevisstheten er lav og derfor bør være målrettet.[trenger referanse]</link>[ referanse nødvendig ]

Fjerning av marint rusk på de nordvestlige Hawaii-øyene (NOAA fjernet omtrent 57 tonn forlatte fiskegarn og plaststrø fra Papahānaumokuākea Marine National Monuments små øyer og atoller, følsomme korallrev og grunt vann).

Nivået av bevissthet om havforurensning er avgjørende for støtten til å hindre at søppel kommer inn i vannveier og ender opp i havet. EPA rapporterer at i 2014 genererte amerikanere rundt 258 millioner tonn avfall, og bare en tredjedel ble resirkulert eller kompostert. I 2015 var det over 8 millioner tonn plast som kom ut i havet. Ocean Conservancy rapporterte at Kina, Indonesia, Filippinene, Thailand og Vietnam dumper mer plast i havet enn alle andre land til sammen.[103] Gjennom mer bærekraftig emballering av varer kan en eliminere giftige bestanddeler, bruke færre materialer og gjøre resirkulerbar plast mer tilgjengelig. Bevissthet kan imidlertid bare ta disse initiativene så langt. Den vanligste plasten er PET (polyetylentereftalat) og er den mest motstandsdyktige mot biologisk nedbrytbare stoffer. Forskerene har gjort store fremskritt i å bekjempe dette problemet. På en måte har vært ved å tilsette en spesiell polymer kalt en tetrablokk-kopolymer. Tetrablokk-kopolymeren fungerer som et laminat mellom PE og iPP, noe som muliggjør en lettere sammenbrudd, men likevel være bestndig. Gjennom mer bevissthet vil enkeltpersoner bli mer bevisste på sine karbonfotavtrykk. Også innenfor forskning og teknologi kan flere fremskritt gjøres for å hjelpe til med plastforurensningsproblemet.[104] Maneter har blitt ansett som en potensiell formildende organisme for forurensning.[105] [106]

Globale mål

I 2017 vedtok FN en resolusjon som fastsetter mål for bærekraftig utvikling, inkludert redusert havforurensning som et målt mål under bærekraftsmål 14 . Det internasjonale samfunnet har blitt enige om at å redusere forurensning i havene er en prioritet, som følges som en del av bærekraftsmål 14 som aktivt søker å oppheve disse menneskelige påvirkningene på havene.[107] Tittelen på mål 14.1 er: "Innen 2025, forhindre og betydelig redusere havforurensning av alle slag, spesielt fra landbaserte aktiviteter, inkludert havavfall og næringsforurensning." [107]

Historie

Parter i MARPOL 73/78- konvensjonen om havforurensning (fra april 2008)

Selv om havforurensning har en lang historie, ble viktige internasjonale lover for å motvirke problemet ikke vedtatt før på 1900-tallet. Havforurensning var en bekymring under flere FN-konvensjoner om havrett som startet på 1950-tallet. De fleste forskere mente at havene var så store at de hadde ubegrenset evne til å fortynne, og dermed ufarliggjøre forurensning.[trenger referanse]</link>[ referanse nødvendig ]

På slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet var det flere kontroverser om dumping av radioaktivt avfall utenfor kysten av USA av selskaper lisensiert av Atomic Energy Commission, i Irskehavet fra det britiske reprosesseringsanlegget ved Windscale, og i Middelhavet av det franske kommissariatet à l'Energie Atomique. Etter middelhavskontroversen ble for eksempel Jacques Cousteau en verdensomspennende figur i kampanjen for å stoppe havforurensning. Havforurensning skapte flere internasjonale overskrifter etter krasjet i 1967 med oljetankeren Torrey Canyon, og etter oljeutslippet i Santa Barbara i 1969 utenfor kysten av California.[trenger referanse]</link>[ referanse nødvendig ]

Havforurensning var et stort diskusjonsområde under FNs konferanse om menneskelig miljø i 1972, som avholdt i Stockholm. Det året ble også undertegnet av konvensjonen om forebygging av havforurensning ved dumping av avfall og annet materiale, noen ganger kalt London-konvensjonen. Londonkonvensjonen forbød ikke havforurensning, men den etablerte svarte og grå lister for stoffer som skulle forbys (svart) eller reguleres av nasjonale myndigheter (grå). Cyanid og høyaktivt radioaktivt avfall ble for eksempel satt på svartelisten. London-konvensjonen gjaldt kun for avfall dumpet fra skip, og gjorde dermed ingenting for å regulere avfall som slippes ut som væsker fra rørledninger.[108]

Søppelhavet (Great Pacific Garbage Patch) får enorme mengder søppel til å skylle i land i sørenden av Hawaii.

Lover og retningslinjer

Det er forskjellige måter for havet å bli forurenset på, derfor har det vært flere lover, retningslinjer og traktater på plass gjennom historien. For å beskytte havet mot havforurensning er det utviklet retningslinjer internasjonalt.

  • I 1948 signerte Harry Truman en lov tidligere kjent som Federal Water Pollution Control Act som tillot den føderale regjeringen å kontrollere havforurensning i USA.
  • I 1972 ble Marine Protection, Research, and Sanctuaries Act of 1972 (MPRSA) vedtatt av USAs kongress, og regulerer havdumping av avfall i amerikanske farvann. [109]
  • 1954-konvensjonen om forurensning av havet med olje og den internasjonale konvensjonen fra 1973 for forebygging av forurensning fra skip ble svakt håndhevet på grunn av manglende respekt for lovene fra flaggstatene.
  • I 1973 og 1978 var MARPOL 73/78 en traktat skrevet for å kontrollere fartøysforurensning, spesielt angående olje. I 1983 håndhevet den internasjonale konvensjonen for forebygging av forurensning fra skip MARPOL 73/78-traktaten internasjonalt.
  • FNs havrettskonvensjon fra 1982 ( UNCLOS ) ble opprettet for å beskytte det marine miljøet av regjerende stater for å kontrollere deres forurensning til havet. Den satte begrensninger på mengden giftstoffer og forurensninger som kommer fra alle skip internasjonalt.
  • I 2006 ble loven for forskning, forebygging og reduksjon av marin avfall. [110] Det ble etablert av National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) for å hjelpe med å identifisere, bestemme kilden til, redusere og forhindre marine avfall .
  • I desember 2017 etablerte FNs miljøbyrå (UNEA) Ad Hoc Open-Ended Expert Group for marin forsøpling og mikroplast med det formål å undersøke marin plastforurensning og å evaluere måter å håndtere problemet på.

Se også

Referanser

  1. ^ Sheppard, red. (2019). World seas: an Environmental Evaluation. III, Ecological Issues and Environmental Impacts (Second utg.). London: Academic Press. ISBN 978-0-12-805204-4. OCLC 1052566532. 
  2. ^ «Marine Pollution». Besøkt 19. juni 2023. 
  3. ^ Duce, Robert. «The Impacts of Atmospheric Deposition to the Ocean on Marine Ecosystems and Climate WMO Bulletin Vol 58 (1)». Arkivert fra originalen 18 December 2023. Besøkt 22 September 2020.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  4. ^ «What is the biggest source of pollution in the ocean?». National Oceanic and Atmospheric Administration. Besøkt 21. september 2022. 
  5. ^ Breitburg, Denise; Levin, Lisa A.; Oschlies, Andreas; Grégoire, Marilaure; Chavez, Francisco P.; Conley, Daniel J.; Garçon, Véronique; Gilbert, Denis; Gutiérrez, Dimitri; Isensee, Kirsten; Jacinto, Gil S. (5. januar 2018). «Declining oxygen in the global ocean and coastal waters». Science. 359 (6371): eaam7240. Bibcode:2018Sci...359M7240B. PMID 29301986. doi:10.1126/science.aam7240. 
  6. ^ a b c d Preston & Chester 2001, s. 33.
  7. ^ Preston & Chester 2001, s. 33–34.
  8. ^ a b c Preston & Chester 2001, s. 32–33.
  9. ^ a b Garrison 2009, s. 366.
  10. ^ Garrison & Ellis 2016, s. 512.
  11. ^ Patin, S.A. «Anthropogenic impact in the sea and marine pollution». Besøkt 1 February 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  12. ^ Gerlach, S. A. (1975) Marine Pollution, Springer, Berlin
  13. ^ Jambeck, J. R.; Geyer, R.; Wilcox, C.; Siegler, T. R.; Perryman, M.; Andrady, A.; Narayan, R.; Law, K. L. (12 February 2015). «Plastic waste inputs from land into the ocean». Science. 347 (6223): 768–771. Bibcode:2015Sci...347..768J. PMID 25678662. doi:10.1126/science.1260352.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  14. ^ Young, Emma. «Copper decimates coral reef spawning». New Scientist. 
  15. ^ «Liquid Assets 2000: Americans Pay for Dirty Water». U.S. Environmental Protection Agency (EPA). Arkivert fra originalen 15 May 2008. Besøkt 23 January 2007.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  16. ^ a b Weis, Judith S.; Butler, Carol A. (2009). «Pollution». I Weis. Salt Marshes. A Natural and Unnatural History. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-4548-6. JSTOR j.ctt5hj4c2.10. 
  17. ^ a b Garrison 2009, s. 371–372.
  18. ^ «Control of Toxic Chemicals in Puget Sound, Phase 2: Development of Simple Numerical Models». Washington State Department of Ecology. Arkivert fra originalen 2 March 2017.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  19. ^ a b Daoji, Li; Daler, Dag (2004). «Ocean Pollution from Land-Based Sources: East China Sea, China». Ambio. 33 (1/2): 107–113. Bibcode:2004Ambio..33..107D. JSTOR 4315461. PMID 15083656. doi:10.1579/0044-7447-33.1.107. 
  20. ^ Panetta, L.E. (Chair). America's living oceans: charting a course for sea change (PDF). Pew Oceans Commission. s. 64. 
  21. ^ «80 years later: Marine sediments still influenced by an old war ship». 
  22. ^ «Bilge dumping: Illegal pollution you've never heard of – DW – 04/28/2022». Besøkt 29. mars 2023. 
  23. ^ «Safe harbors: Crafting an international solution to cruise ship pollution». 
  24. ^ Podsadam, Janice. «Lost Sea Cargo: Beach Bounty or Junk?». National Geographic News. Arkivert fra originalen 3 July 2001. Besøkt 8 April 2008.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  25. ^ a b Meinesz, A. (2003) Deep Sea Invasion: The Impact of Invasive Species PBS: NOVA. Retrieved 26 November 2009
  26. ^ Aquatic invasive species. A Guide to Least-Wanted Aquatic Organisms of the Pacific Northwest Arkivert 25 juli 2008 hos Wayback Machine. 2001. University of Washington
  27. ^ Pimentel, David; Zuniga, Rodolfo; Morrison, Doug (februar 2005). «Update on the environmental and economic costs associated with alien-invasive species in the United States». Ecological Economics. 52 (3): 273–288. Bibcode:2005EcoEc..52..273P. doi:10.1016/j.ecolecon.2004.10.002. 
  28. ^ «The Impacts of Atmospheric Deposition to the Ocean on Marine Ecosystems and Climate». Arkivert fra originalen 18 December 2023. Besøkt 11. august 2022.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  29. ^ «Long-Range Atmospheric Transport of Soil Dust from Asia to the Tropical North Pacific: Temporal Variability». 
  30. ^ Usinfo.state.gov. Study Says African Dust Affects Climate in U.S., Caribbean. Arkivert 20 juni 2007 hos Wayback Machine. Retrieved 10 June 2007
  31. ^ U. S. Geological Survey. Coral Mortality and African Dust. Arkivert 2 mai 2012 hos Wayback Machine. Retrieved 10 June 2007
  32. ^ Observations: Oceanic Climate Change and Sea Level Arkivert 13 mai 2017 hos Wayback Machine In: Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. (15MB)
  33. ^ Doney, S. C. (2006) "The Dangers of Ocean Acidification" Scientific American, March 2006
  34. ^ Cheung, W.W.L., et al. (2009) "Redistribution of Fish Catch by Climate Change. A Summary of a New Scientific Analysis Arkivert 26 juli 2011 hos Wayback Machine" Pew Ocean Science Series
  35. ^ PACFA Arkivert 15 desember 2009 hos Wayback Machine (2009) Fisheries and Aquaculture in a Changing Climate
  36. ^ a b Ovesen, Vidar; Hackett, Ron; Burns, Lee; Mullins, Peter; Roger, Scott (1. september 2018). «Managing deep sea mining revenues for the public good – ensuring transparency and distribution equity». Marine Policy. 95: 332–336. Bibcode:2018MarPo..95..332O. doi:10.1016/j.marpol.2017.02.010. 
  37. ^ a b c Garrison 2009, s. 366–367.
  38. ^ Garrison & Ellis 2016, s. 512–513.
  39. ^ a b c d Garrison 2009, s. 367–369.
  40. ^ Garrison & Ellis 2016, s. 513–515.
  41. ^ Graham, Rachel (10 July 2019). «Euronews Living | Watch: Italy's answer to the problem with plastic». living.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  42. ^ «Dumped fishing gear is biggest plastic polluter in ocean, finds report». The Guardian (på engelsk). 6. november 2019. Besøkt 9. april 2021. 
  43. ^ «Facts about marine debris». US NOAA. Arkivert fra originalen 13 February 2009. Besøkt 10 April 2008.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  44. ^ Weisman, Alan (2007). The World Without Us. St. Martin's Thomas Dunne Books. ISBN 978-0312347291. 
  45. ^ «Marine plastic pollution». IUCN (på engelsk). November 2021. Besøkt 27. mai 2023. 
  46. ^ «Nanoplastics in snow: The extensive impact of plastic pollution». Open Access Government (på engelsk). 26. januar 2022. Besøkt 1. februar 2022. 
  47. ^ Jang, Y. C.; Lee, J.; Hong, S.; Choi, H. W.; Shim, W. J.; Hong, S. Y. (2015). «Estimating the global inflow and stock of plastic marine debris using material flow analysis: a preliminary approach». Journal of the Korean Society for Marine Environment and Energy. 18 (4): 263–273. doi:10.7846/JKOSMEE.2015.18.4.263. 
  48. ^ «The average person eats thousands of plastic particles every year, study finds». Environment (på engelsk). 5. juni 2019. Arkivert fra originalen February 17, 2021. Besøkt 17. mars 2023.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  49. ^ a b Mal:Cite report
  50. ^ Yuan, Zhihao; Nag, Rajat; Cummins, Enda (1. juni 2022). «Human health concerns regarding microplastics in the aquatic environment – From marine to food systems». Science of the Total Environment. 823: 153730. Bibcode:2022ScTEn.82353730Y. PMID 35143789. doi:10.1016/j.scitotenv.2022.153730. 
  51. ^ García Rellán, Adriana; Vázquez Ares, Diego; Vázquez Brea, Constantino; Francisco López, Ahinara; Bello Bugallo, Pastora M. (1. januar 2023). «Sources, sinks and transformations of plastics in our oceans: Review, management strategies and modelling». Science of the Total Environment. 854: 158745. Bibcode:2023ScTEn.85458745G. PMID 36108857. doi:10.1016/j.scitotenv.2022.158745. 
  52. ^ «Drowning in Plastics – Marine Litter and Plastic Waste Vital Graphics». UNEP – UN Environment Programme (på engelsk). 21. oktober 2021. Besøkt 21. mars 2022. 
  53. ^ Wright, Pam (6 June 2017). «UN Ocean Conference: Plastics Dumped In Oceans Could Outweigh Fish by 2050, Secretary-General Says». The Weather Channel.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  54. ^ a b Garrison 2009, s. 372–274.
  55. ^ Ostle, Clare; Thompson, Richard C.; Broughton, Derek; Gregory, Lance; Wootton, Marianne; Johns, David G. (2019). «The rise in ocean plastics evidenced from a 60-year time series». Nature Communications. 10 (1): 1622. Bibcode:2019NatCo..10.1622O. PMC 6467903 Åpent tilgjengelig. PMID 30992426. doi:10.1038/s41467-019-09506-1. 
  56. ^ «Research | AMRF/ORV Alguita Research Projects». Algalita Marine Research Foundation. Arkivert fra originalen 4. mai 2009. Besøkt 19 May 2009.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  57. ^ «Marine Litter: An Analytical Overview» (PDF). United Nations Environment Programme. 2005. Arkivert fra originalen (PDF) 12. juli 2008. Besøkt 1 August 2008.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  58. ^ «Six pack rings hazard to wildlife». helpwildlife.com. Arkivert fra originalen 13. mai 2008. 
  59. ^ «Marine Litter: More Than A Mess». Fact Sheets. Louisiana Fisheries. Besøkt 18. april 2023. 
  60. ^ «'Ghost fishing' killing seabirds». BBC News. 28 June 2007.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  61. ^ Efferth, Thomas; Paul, Norbert W. (November 2017). «Threats to human health by great ocean garbage patches». The Lancet Planetary Health. 1 (8): e301–e303. PMID 29628159. doi:10.1016/s2542-5196(17)30140-7. 
  62. ^ «'Ghost fishing' killing seabirds». BBC News. 28 June 2007.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  63. ^ «Ocean plastic pollution threatens marine extinction says new study». 
  64. ^ a b Garrison & Ellis 2016, s. 522–523.
  65. ^ Chu, Jennifer (6. mai 2019). «North Atlantic Ocean productivity has dropped 10 percent during Industrial era». MIT News Office. 
  66. ^ Garrison 2009, s. 370–371.
  67. ^ Garrison & Ellis 2016, s. 517―519.
  68. ^ «DDT Regulatory History: A Brief Survey (to 1975)». Besøkt 10. november 2023. 
  69. ^ «Legacy of Rachel Carsons Silent Spring National Historic Chemical Landmark». Besøkt 10. november 2023. 
  70. ^ «How Rachel Carson's 'Silent Spring' Awakened the World to Environmental Peril». Besøkt 10. november 2023. 
  71. ^ «Dichlorodiphenyltrichloroethane (DDT) Factsheet | National Biomonitoring Program | CDC». Besøkt 10. november 2023. 
  72. ^ «Chemical Dumpsite Offshore Southern California». Besøkt 10. november 2023. 
  73. ^ a b «Polychlorinated Biphenyls (PCBs) in the Environment: Occupational and Exposure Events, Effects on Human Health and Fertility». 1. juli 2022. 
  74. ^ «Toxic Substances Control Act (TSCA) and Federal Facilities». Besøkt 10. november 2023. 
  75. ^ «PCB pollution continues to impact populations of orcas and other dolphins in European waters». 14. januar 2016. 
  76. ^ «Immunotoxicity of polychlorinated biphenyls (PCBs) to the marine crustacean species, Scylla paramamosain». 15. desember 2021. 
  77. ^ Mahmoudnia, Ali (18. januar 2023). «The role of PFAS in unsettling ocean carbon sequestration». Environmental Monitoring and Assessment. 195 (2): 310. Bibcode:2023EMnAs.195..310M. PMC 9848026 Åpent tilgjengelig. PMID 36652110. doi:10.1007/s10661-023-10912-8. 
  78. ^ Panieri, Emiliano (February 2022). «PFAS Molecules: A Major Concern for the Human Health and the Environment». Toxics. 10 (2): 44. PMC 8878656 Åpent tilgjengelig. PMID 35202231. doi:10.3390/toxics10020044.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  79. ^ Muir, Derek (20. juli 2021). «Spatial and Temporal Trends of Perfluoroalkyl Substances in Global Ocean and Coastal Waters». Environmental Science & Technology. 55 (14). Bibcode:2021EnST...55.9527M. PMID 33646763. doi:10.1021/acs.est.0c08035. 
  80. ^ Niu, Zhiguang (1. september 2019). «The effect of environmentally relevant emerging per- and polyfluoroalkyl substances on the growth and antioxidant response in marine Chlorella sp.». Environmental Pollution. 252 (Pt A). Bibcode:2019EPoll.252..103N. PMID 31146223. doi:10.1016/j.envpol.2019.05.103. 
  81. ^ Boisvert, Gabriel (1. september 2019). «Bioaccumulation and biomagnification of perfluoroalkyl acids and precursors in East Greenland polar bears and their ringed seal prey». Environmental Pollution. 252 (Pt B). Bibcode:2019EPoll.252.1335B. PMID 31252131. doi:10.1016/j.envpol.2019.06.035. 
  82. ^ Stockin, K. A. (1. desember 2021). «Per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS), trace elements and life history parameters of mass-stranded common dolphins (Delphinus delphis) in New Zealand». Marine Pollution Bulletin. 173 (Pt A): 112896. Bibcode:2021MarPB.17312896S. PMID 34601248. doi:10.1016/j.marpolbul.2021.112896. 
  83. ^ "Indigenous Peoples of the Russian North, Siberia and Far East: Nivkh" by Arctic Network for the Support of the Indigenous Peoples of the Russian Arctic
  84. ^ Stull, J. K. «Contaminants in Sediments Near a Major Marine Outfall: History, Effects, and Future». Proceedings OCEANS. 2. doi:10.1109/OCEANS.1989.586780. 
  85. ^ North, W. J.; James, D. E.; Jones, L. G. «History of kelp beds (Macrocystis) in Orange and San Diego Counties, California». Fourteenth International Seaweed Symposium. s. 277. ISBN 978-94-010-4882-8. doi:10.1007/978-94-011-1998-6_33. 
  86. ^ «Advice about Eating Fish For Women Who Are or Might Become Pregnant, Breastfeeding Mothers, and Young Children». 
  87. ^ Gollasch, Stephen. «Ecology of Eriocheir sinensis». 
  88. ^ Saey, Tina Hesman (12 August 2002). «DDT treatment turns male fish into mothers». Science News.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  89. ^ «Gulf Oil Spill». 
  90. ^ Bocca, Riccardo (5 August 2005) Parla un boss: Così lo Stato pagava la 'ndrangheta per smaltire i rifiuti tossici. L'Espresso
  91. ^ «Chemical Weapon Time Bomb Ticks in the Baltic Sea». DW. 1 February 2008.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  92. ^ «Activities 2007 Overview» (PDF). Helsinki Commission. 
  93. ^ Noise pollution Arkivert 7 desember 2016 hos Wayback Machine Sea.org. Retrieved 24 October 2009
  94. ^ Ross, (1993) On Ocean Underwater Ambient Noise. Institute of Acoustics Bulletin, St Albans, Herts, UK: Institute of Acoustics, 18
  95. ^ Glossary Arkivert 29 juni 2017 hos Wayback Machine Discovery of Sounds in the Sea. Retrieved 23 December 2009
  96. ^ Fristrup, K. M.; Hatch, L. T.; Clark, C. W. (2003). «Variation in humpback whale (Megaptera novaeangliae) song length in relation to low-frequency sound broadcasts». The Journal of the Acoustical Society of America. 113 (6): 3411–3424. Bibcode:2003ASAJ..113.3411F. PMID 12822811. doi:10.1121/1.1573637. 
  97. ^ Effects of Sound on Marine Animals Arkivert 13 januar 2010 hos Wayback Machine Discovery of Sounds in the Sea. Retrieved 23 December 2009
  98. ^ Natural Resources Defense Council Press Release (1999) Sounding the Depths: Supertankers, Sonar, and the Rise of Undersea Noise, Executive Summary. New York, N.Y.: www.nrdc.org
  99. ^ «HSHI Delivers World's First Product Carrier With 'SILENT-E' Underwater Noise Notation». 
  100. ^ Queensland Government. «How does sediment affect the Great Barrier Reef?». Besøkt 4. august 2021. 
  101. ^ Garrison 2009, s. 374.
  102. ^ Fertilizer and plastic pollution are the main emerging issues in 2011 UNEP Year Book Arkivert 15 juni 2015 hos Library of Congress Web Archives, 17 February 2011. News Centre, United Nations Environment Programme, The Hague
  103. ^ Leung, Hannah (21 April 2018). «Five Asian Countries Dump More Plastic Into Oceans Than Anyone Else Combined: How You Can Help». Forbes. «China, Indonesia, Philippines, Thailand, and Vietnam are dumping more plastic into oceans than the rest of the world combined, according to a 2017 report by Ocean Conservancy»  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  104. ^ «Trash Free Waters». EPA. 
  105. ^ Fourneris, Cyril (20 January 2020). «Could jellyfish be the answer to fighting ocean pollution?». euronews.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  106. ^ «GoJelly; a gelatinous solution to plastic pollution». SDU University of Southern Denmark. Besøkt 21. september 2022. 
  107. ^ a b United Nations (2017) Resolution adopted by the General Assembly on 6 July 2017, Work of the Statistical Commission pertaining to the 2030 Agenda for Sustainable Development (A/RES/71/313)
  108. ^ Hamblin, Jacob Darwin. Poison in the Well: Radioactive Waste in the Oceans at the Dawn of the Nuclear Age. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-4220-1. 
  109. ^ «Learn About Ocean Dumping». EPA. 
  110. ^ (U.S.), Marine Debris Program (c. 2007). Boating and marine debris: boater's guide to marine debris and conservation. U.S. Dept. of Commerce, National Oceanic and Atmospheric Administration. OCLC 700946101. 

Litteratur

  • Garrison, Tom (2009). Essentials of Oceanogrphy (på engelsk) (5 utg.). California: Brooks/Cole. s. 366–374. ISBN 978-0-495-55531-5. 
  • Garrison, Tom & Ellis, Robert (2016). Oceanography – An Invitation to Marine Science (på engelsk) (5 utg.). National Geographic ― Cengage Learning. s. 512–527. ISBN 978-1-305-10516-4. 
  • Preston, M. R. & Chester, R. (2001). «Chemistry and Pollution of the Marine Environment». I Harrison, Roy M. Pollution: Causes, Effects and Controll (på engelsk) (4 utg.). Cambridge: The Royal Society of Chemistry. s. 32–58. ISBN 0-85404-621-6. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruker:Frankemann/Havforurensning&oldid=24816631»