Hopp til innhold

Bruker:Frankemann/Havforurensning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Selv om marin forurensning kan være åpenbar, er det ofte forurensningene som ikke kan sees som forårsaker mest skade.

Havforurensning oppstår når stoffer som brukes eller spres av mennesker, som industri-, landbruks- og boligavfall, partikler, støy, karbondioksid eller invasive organismer slippes ut i havet og gir skadelige effekter. Størstedelen av dette avfallet (80 %) kommer fra landbasert aktivitet, selv om sjøtransport også bidrar betydelig.[1] Avfallet er en kombinasjon av kjemikalier og søppel, hvorav det meste kommer fra landkilder og vaskes eller blåses ut i havet. Denne forurensningen skader miljøet, helsen til organismer og gir økonomiske tap over hele verden.[2] Siden de fleste tilførslene kommer fra land, enten via elvene, kloakken eller atmosfæren, betyr det at kontinentalsokkelen er mer sårbar for forurensning. Luftforurensning er også en medvirkende faktor ved at jern, karbonsyre, nitrogen, silisium, svovel, plantevernmidler eller støvpartikler føres ut i havet.[3] Forurensningen kommer ofte fra landbruksavrenning, luftbåren avfall og støv. [4] Veier som forurensningen tar er via direkte utslipp, landavrenning, skipsforurensning, lenseforurensning, atmosfærisk forurensning og i fremtiden ogsådyphavsgruvedrift.

Typene havforurensning kan grupperes i kategorier som havsøppel, plastforurensning, inkludert mikroplast, havforsuring, næringsforurensning, giftstoffer og undervannsstøy. Plastforurensning i havet er en type marin forurensning av plast, som varierer i størrelse fra store originalmaterialer som flasker og poser, ned til mikroplast som er fragmenter av plastmateriale. Havsøppel er hovedsakelig søppel som flyter på havet eller er suspendert i sjøvannet. Plastforurensning er skadelig for livet i havet.

En annen bekymring er avrenning av næringsstoffer (nitrogen og fosfor) fra intensivt landbruk, og deponering av ubehandlet eller delvis renset kloakk i elver og deretter hav. Disse nitrogen- og fosfornæringsstoffene (som også finnes i gjødsel) stimulerer planteplankton og makroalgers vekst, noe som kan føre til skadelig algeoppblomstring (eutrofiering ) som kan være skadelig for mennesker så vel som marine organismer. Algeoppblomstring kan også kvele sensitive korallrev og føre til tap av biologisk mangfold og skade koraller. En annen stor bekymring er at nedbrytning av algeoppblomstring kan føre til oksygenforbruk i kystvann, en situasjon som kan forverres med klimaendringer ettersom oppvarming reduserer vertikal blanding i vannsøylen. [5]

Mange potensielt giftige kjemikalier fester seg til bittesmå partikler som deretter tas opp av plankton- og bunndyr, hvorav de fleste enten er sedimentspisere eller filterspisere. På denne måten konsentreres giftstoffene oppover i havets næringskjeder. Når plantevernmidler inkorporeres i det marine økosystemet, blir de raskt absorbert i marine næringsnett. Et eller annet sted i næringsnettet kan disse plantevernmidlene forårsake mutasjoner, så vel som sykdommer, som kan være skadelige for mennesker og hele næringsnettet. Giftige metaller kan også introduseres i marine næringsnett. Disse kan forårsake en endring i vevsstoff, biokjemi, atferd, reproduksjon og undertrykke vekst i livet i havet. Dessuten har mange dyrefôr et høyt innhold av fiskemel eller fiskehydrolysat. På denne måten kan marine giftstoffer overføres til landdyr, og dukke opp senere i kjøtt og meieriprodukter.



Sirkulasjon, kjemiske reaksjoner og sluk i havet

Verdenshavet dekker omtrent tre fjerdedeler av jordens overflate og har en gjenomnsittelig dybde på rundt 3800 m. For å beskrive forurensende substanser i havet er det fire mekanismer som har betydning:[6]

  1. Kilder til utslipp (forurensningskilder).
  2. Sirkulasjonsmønstre som bestemmer transport av substansene i havet.
  3. Biogeokjemiske prosesser som bestemer reaktivitet i havet.
  4. Sluk, det vil si at substanser blir borte fra vannmassene.

Forurensningskilder

Vannmassene i havet har kontinuerlige materialstrømmer (flukser) av en rekke forskjellige substanser. Forurensningskilder er:[7]

  • Elver gir tilførsel av partikler og oppløste substanser til havoverflaten eller estuarier. Estuarier er områder ved kysten der fersk- og sjøvann blandes sammen og hvor det skjer intense fysiske, kjemiske og biologiske prosesser.
  • Atmosfæriske kilder bidrar med både avsetning av partikler («tørre avsetninger») og kombinasjon av substanser som er oppløste eller som partikler («våte avsetninger»). Disse avsetningene skjer over hele havoverflaten, men mengden er uansett størst nært kystene hvor kildene befinner seg.
  • Menneskeskapte kilder hvor tilførselen skjer via:
○ Dumping av kloakkslam, dumping av radioaktivt avfall, oppmudring, dumping av militært avfall og lignende.
○ Utslipp fra punktkilder ved kysten, det være seg fra kraftstasjoner, fabrikker, oljerafinerier, kjernefysisk anlegg og lignende.
○ Utslipp ute på havet fra skip.


Verdenshavet er et gigantisk «kjemisksystem» som er en del av de globale biogeokjemiske kretsløpene som kontrollerer strømning og lagring av jordens materialer. Havet spiller en viktig rolle som sluk for materialer fra andre deler av geosfærene.[8]


Havet er meget stort og dets kontinuerlige bevegelse fører til at naturlige og syntetiske materialer blir spred og fortynnet. Havforurensning er menneskeskapte utslipp av stoffer eller energi som endrer sjøvannets egenskaper eller påvirker fysisk, kjemisk eller biologisk naturmiljø. Imidlertid vil ikke en forurensning være så lett å indentifisere, årsaken er at noen stoffer som karakteriseres som forurensning blir produsert i store mengder av naturlige prosesser. Et eksempel er vulkaner som slipper ut store mengder karbondioksid, metan, svovelforbindelser og nitrogenoksider. Menneskelige utslipp av disse stoffene forårsaker global oppvarming og sur nedbør. En skiller derfor mellom naturlig og menneskeskapt forurensning.[9][10]

Ingen kan si i hvor stor grad menneskeskapt forurensning som har påvirket havet. Da de første oseanografer begynte å gjøre undersøkelser var den industrielle revolusjon kommet godt i gang, og påvirkningen var allerede da merkbar. Siden den gang har syntetiske stoffer funnet spred seg ut til alle steder av havet. I moderne tid er det knapt noen upåvirkede habitater og organismer.[9]

Det er mange måter å kategorisere og undersøke tilførsler av forurensning til marine økosystemer. Det er tre hovedtyper av tilførsel av forurensning til havet: direkte utslipp av avfall til havet, avrenning til vann på grunn av nedbør og forurensninger som frigjøres fra atmosfæren.[11]

Direkte utslipp

Avrenning fra en gruve ut i Rio Tinto-elven

I en studie publisert av Science, Jambeck et al. (2015) estimerte at de ti største utslippene av plastforurensning til havet på verdensbasis er, i fallende rekkefølge, Kina, Indonesia, Filippinene, Vietnam, Sri Lanka, Thailand, Egypt, Malaysia, Nigeria og Bangladesh. [12]

Innlandsgruvedrift for kobber, gull og andre metaller er en annen kilde til havforurensning. Mesteparten av forurensningen er jordsmonn, som ender opp i elver som renner til havet. Imidlertid kan noen mineraler som slippes ut i løpet av gruvedriften forårsake problemer, for eksempel kobber, en vanlig industriell forurensning, som kan forstyrre liv og utviklingen av korallpolypper.[13] Gruvedrift har alltid vært en viktig kilde til forurensning. For eksempel, ifølge United States Environmental Protection Agency, har gruvedrift forurenset deler av overvannet til over 40 % av vannkillene i det vestlige kontinentale USA.[14]

Landavrenning

Overflateavrenning fra landbruk, samt urban avrenning og avrenning veier, anleggsplasser, bygninger, havner, kanaler og havner, kan frakte jord og partikler bestående av blant annet karbon, nitrogen, fosfor og mineraler. Dette næringsrike vannet kan få alger og planteplankton til å vokse kraftig i kystområder. Fenomenet er kjent som algeoppblomstring og har potensial til å skape hypoksiske forhold ved å at alt tilgjengelig oksygen brukes opp. På kysten av det sørvestlige Florida har skadelig algeoppblomstring funnet sted i over 100 år.[15][16] Disse algeoppblomstringene har vært en årsak til at arter av fisk, skilpadder, delfiner og reker dør. Uheldige helseeffekter kan også oppstå for de som bader i vannet.[15]

Det mest synlige beviset på eutrofiering er rødt tidevann, gult skum og tykt grønt slim på grunn av algeoppblomstring. Algeoppblomstring skyldes et dominant planteplankton som vokser svært kraftig og utkonkurrerer andre organismer. Store mengder med alger kan tetter igjen gjellene hos fisk og tar opp alt tilgjengelig oksygen i havområdet. I kystnære områder er det antatt at lave oksygennivåer er hpvedårsaken til massedød av fisk.[16]

Forurenset avrenning fra veier kan være en betydelig kilde til vannforurensning i kystområder. Omtrent 75 % av de giftige kjemikaliene som strømmer inn i Puget Sound består av overvann som renner av asfalterte veier og innkjørsler, hustak, gårdsplasser og opparbeidede arealer.[17]

Østersjøen er et av verdens mest forurensede hav, der den største negativ innvirkning på økosystemet er overgjødsling forårsaket av stor tilførsel av fosfor og nitrogen. Dette fører til flere skadelige effekter på vannkvalitet som død havbunn, algeoppblomstring, høy fiskedødelighet og uklart vann. Det er gjort mye for å redusere tilstrømningen av næringsstoffer, som avløpsbehandling og tiltak i landbruket.[18] I tillegg til disse problemene med overgjødsling er det problemer med forhøyede nivåer av farmasøytiske stoffer og søppel, spesielt plastavfall.[19]

Skipsforurensning

Et lasteskip pumper ballastvann over siden

Skip kan forurense farvann og hav på mange måter, som utslipp av ballastvann fra fjerne farvann, lensevann og utslipp etter rensing av tanker. Oljesøl kan ha ødeleggende effekter og kan forårsakes ved utslipp av drivstoff eller lekkasje fra tankskip. I tillegg til å være giftig for livet i havet, er hydrokarboner, som finnes i råolje, svært vanskelig å fjerne fra hav og kyst. Slik forurensning ligger i årevis i sedimenter og det marine miljøet før de brytes ned.[20][21]

En stor del av verdens varetransport skjer med containerskip og mer enn 250 millioner containere krysser havene hvert år. I dårlig vær kan disse forskyves og havne overbord. The World Shipping Concil har registrert over 1500 tapte containere hvert år de siste 16 årene, men tallet kan være høyere. På grunn av disse tapene er det store mengder varer og halvfabrikata, for eksempel plastprodukter, kjemiske stoffer og tungmetaller som havner i havet og noe av dette flyter opp på overflaten og finner veien inn mot kystområder.[22]

Atmosfærisk forurensning

Forurensning til havet skjer gjennom atmosfæren, for eksempel tilførsel av næringsstoffer som nitrogen, jern og fosfor, giftstoffer som bly og kvikksølv, gasser som karbondioksid som påvirker pH-nivået. Dette påvirker igjen havøkosystemer i havet og jordens klima.[23]

Støv som kommer med vinden, men også større ting som plastposer, blåses på havet fra søppelfyllinger og andre områder. Støv fra Sahara som beveger seg rundt den sørlige periferien av den hestebreddene (under de subtropiske høytrykksområdene) beveger seg inn i Karibia og Florida i løpet av den varme årstiden når ryggen bygges og beveger seg nordover gjennom det subtropiske Atlanterhavet. Støv kan også tilskrives en global transport fra Gobi- og Taklamakan- ørkenene over Korea, Japan og det nordlige Stillehavet til Hawaii-øyene. [24]

Gruvedrift

Gruveindustri er en av verdens største produsenter av avfall og mye av gruveavfallet på land. Imidlertid er også deponering av gruveavfall på havbunnen aktuelt, enten ved kysten eller på dypt hav, noe som kan få konsekvenser på mange forskjellige økosystemer. Hva slags konsekvenser avhenger av sammensetningen av malmen og prosessene som brukes for utvinning. Innholdet er typisk silt, metaller som sink, kopper, arsen, kadmium, kvikksølv og bly, videre prosesskjemikalier for eksempel for flotasjon og en stor mengde sulfider. Et generelt problem med gruvevirksomhet er syreholdig gruveavrenning, noe som skjer om gruveavfallet inneholder sulfider og eksponeres for vann og atmosfærens gasser. Avrenning fra gruver finner veien ut i vann og vassdrag og når tilslutt ut i havet.[25]

Gruvedrift i havdypene

Noen av de potensielle giftige metallene er kobber, sink, kadmium, bly samt sjeldne jordartsmetaller som lantan og yttrium. Etter utslipp av giftstoffer er det en økning av støy, lys og sedimenter som har potensial til å påvirke økosystemene.

Dyphavsmineraler kan gi meget stor fortjeneste, heve levestandarden og gi økonomiske muligheter for både nåværende og fremtidige generasjoner.[26] Men om denne rikdommen forvaltes dårlig, kan det ha potensial til å forårsake stor økonomisk og sosial skade. Ustabiliteten i prisene og produksjonsnivåene for mineraler kan forårsake et eksternt økonomisk sjokk som kan føre til et betydelig tilbakeslag på den innenlandsk økonomi.[26]

Sirkulasjon

I samme øyeblikk som substanser slippes ut i havet blir det transportert med havstrømmene. På globalt nivå er sirkulasjonen ved havoverflaten overveiende drevet av vinder, mens dyphavet er drevet av gravitasjon. Selv om substanser kan være tilstede overalt i havet, er konsentrasjonen av forurensning fra elver og atmosfære høyest nært land og farvann ved kysten. I slike områder er også strømningsforhold påvirket av lokale forhold.[27]

Biokjemiske prosesser i havet

Vannmassene i havet er ikke noe statisk reservoar der substanser som har blitt tilført blir akkumulert i geologisk tid. Sjøvann må heller betraktes som en «kjemisk reaktor» hvor substanser kontinuerlig blir fjernet over tidsskala som varierer med hva slags type stoff det er snakk om. Stoffene som skilles ut «forsvinner» i havets sluk, som i all hovedsak er sedimentene på havbunnen. Driveren bak utskillelse og forsvinning av substanser fra sjøvannet er kjemiske prosesser der partikler og oppløste substanser reagerer. Disse reaksjonene kan deles inn i tre hovedtyper:[28]

  1. Konserverende substanser som ikke inngår i reaksjoner. Disse finnes i nokså lik konsentrasjon nedover i vannmassene og har lang oppholdstid i vannet, over én million år.
  2. Nedbrytende reaktive sporstoffer (grunnstoff som finnes i svært liten konsentrasjon). Disse er involvert i passiv partikkelrensing nedover i vannmassene og blir ikke resirkulert. Konsentrasjonen av disse er størst ved overflaten og avtar nedover i vannmassene. Oppholdstiden i vannmassene er noen hundre år.
  3. Nærende reaktive sporstoffer. Disse er involvert i aktive biologiske renseprosesser. De er med i biotiske nedbrytingsprosesser i havets biologiske kretsløp. De har oppholdstider i vannmassene i størrelsesorden av noen tusen år.

Forurensning som når havet blir med i de store havstrømmene og deltar i biokjemiske nedbrytingsprosesser. Til slutt ender substansene opp i bunnsedimentene, som da kan betraktes som et sluk. Forurensning påvirker vannet, levende organismer og sedimentene på havbunnen og har størst innvirkning nær kysten og havområder rett utenfor.[28]

Typer forurensning og konsekvenser

Kan være en nyttig kilde: OCEAN POLLUTANTS GUIDE


Large can floating in the ocean near other garbage on shore
Kane og annet søple som flyter opp på en strand.

Menneskeskapte substanser som tilføres havet, og naturmiljøet for øvrig, kan deles inn i to kategorier:

  1. Substander som opptrer naturlig der den menneskeskapte effekten har å gjøre med mengden av stoffer. For eksempel vil gruvevirksomhet, metallproduksjon, avfallsbehandling, kloakkavløp bety store utslipp av stoffer som forekommer naturlig.[8]
  2. Ikke-naturlige materialer som fremstilles på laboratorier eller fabrikker og som slippes ut i naturmiløet.[8]

Forurensninger gjør skade ved å påvirke organismers mekaniske eller biokjemiske prosesser direkte eller indirekte. Mange forurensninger gir endrigner som tar livet av organismer omtrent øyeblikkelig. Andre endringer gir svekkelse av en organisme over flere uker og måneder, endrer populasjonsdynamikken eller bringer et helt samfunn ut av balanse.[29][30]

Organismenes respons på en forurensning avhenger av følsomhet for konsentrasjonen og giftigheten av stoffet. Noen stoffer er skadelige for organismer selv i svært små mengder. For eksempel vil noen arter av kiselalger få svekket evne til å gjøre fotosyntese om forbindelser av klorerte hydrokarboner kommer i vannet i konsentrasjoner på noen billiontedeler. Andre forurensninger kan til å begynne med se utfarlige ut, som gjøtselsavrenning som stimulerer til algevektst i elveutløp (estuar). Det er også eksmempler på forurensninger som er farlige for noen og ufarlige for andre. Et eksempel kan råolje skade dyreplankton og ødelegge fjærene til sjøfugler, samtidig kan visse bakterier få kraftig vekst.[29]

Levetiden for et forurensende stoff kan variere mye. Noen kan være tilstede i miljøet i tusenvis av år, mens andre forsvinner i løpet av bare minutter. Noen stoffer brytes ned til ufarlige forbindelser, for eksempel ved at sollys bryter opp lange molekyler. Andre stoffer er på den andre siden knapt biologisk nedbrytbare og lar seg ikke påvirke av vann, luft, sollys eller andre levende organismer. Årsaken er at de syntetiske stoffene de er byget opp av ikke ligner på noe i naturen ellers.[29]

Avløpsvann

Avløpsvann (kloakk) er en av de største forurensningskildene i kystområder og kan komme fra både industri og husholdninger. Det representerer både en estetiske ulempe og helserisiko for mennesker, samt virker som smittebærer i det marine miljøet. I tillegg kan fisk og sjømat gi gi en rekke sykdommer. Avløpsvann kommer ut i havet på forskjellige måter, det være seg som ubehandlet kloakkvann eller i forskjellige grader av rensning eller i form av kloakkslam som dumpes i havet. Dog er levetiden for de fleste bakterier med opprinnelse fra landjorden kort i sjøvann, typisk bare 12–24 timer.[31]

Et spesielt problem med avløpsvann er farmasøytiske stoffer som rensesystemer ikke er konstruert for å skille ut. Farmasøytiske stoffer består av høyaktive stoffer som kan ha forskjellige virkninger på organismer selv ved lav konsentrasjon. De kan derfor ha innvirkninger på mange biologiske systemer og negativ betydning for økosystemer. Måledata fra mange forskjellige land har avdekket 631 forskjellige farmasøytiske stoffer i marine miljøer, blant annet antibiotika, ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs), smertestillende medisiner, lipidsenkende medisiner, østrogener og medisiner fra andre terapeutiske grupper.[32]

Ubehandlet avløpsvann er næringsrikt ved at det inneholder mye nitrogen og fosfor, noe som fører til kraftig vekst av marin biomasse. Etterhvert som biomassen nedbrytes trengs mye oksygen. Om ikke vannmassene har mulighet til å tilføre oksygen i store nok mengder oppstår oksygenunderskudd. Spesielt blir problemet med oksyngenunderskudd stort om ubehandlet avløpsvann slippes ut i elever, estuarer og kystområder med liten vannutveksling med havet utenfor. Oksygenunderskudd fører til problemer for arter ved elver, estuarier og kyst som bentiske dyr (bunndyr), fisk og migrerende arter som gjennom livet går fra land til sjø eller omvendt. I tillegg vil også underliggende sedimenter få begrenset liv.[31]

Oksygenunderskudd er et problem utenfor kysten av New York (New York Bight), deler av Kattegat og Skagerak og i flere norske fjorder. [31]

Oljeutslipp

Olje er en naturlig del av havmiljøet og undersjøiske lekkasjer av olje fra havbunnen har forekommet i milliomner av år.[33] På grunn av dette har det har det oppstått marine organismer, spesielt bakterier, som kan ta næring fra råolje og bryte den ned.[34] Imidlertid har oljetilførselen i havet økt betydelig i moderne tid på grunn av ulykker med tankskip, utslipp fra oljerigger, lekasjer fra oljerafinerier og olje i avløpsvann. På begynnelsen av 2000-årene er det estimert at mellom 150 000 og 450 000 sjøfugler dør hvert år på grunn av oljesøl. Utslipp av råolje er mindre skadelig enn rafinert olje.[33]

Konsekvensene av et oljeutslipp varierer med flere faktorer, som sted og avstand fra kysten, mengde, sammensetningen av oljen, årstid, strømforhold i havet, været og sammensetning og diversitet til det marine samfunnet.[35]

Utslipp av råolje er mest vanlig og skjer i større kvanta enn utslipp av rafinert olje. De fleste bestanddeler i råolje er ikke lettløselige i vann, men de delene som er det kan gjøre stor skade på unge organismer. De uoppløselig komponentene skaper en klebrig overflate på havet som ikke lar gasser slippe gjennom, tetter til fordøyelsesorganene til organismer, dreper larver og hindrer fotosyntese. Til tross for disse problemene er ikke råolje spesielt giftig og det er i tillegg biologisk nedbrytbart. I løpet av rundt fem år vil de fleste marine livsformer ha tatt seg opp i et område som har fått et moderat stort oljeutslipp. Et eksempel er utslipp på 907 millioner liter råolje i den Persiske bukt i Gulf krigen i 1991. Skadene var relativt kortvarige og det forventes ikke store biologiske skader på lang sikt.[33]

De lettflyktige komponentene av oljeutslipp til havs fordamper og forsvinner opp i luften, mens de tyngre tjærelignende delen blir igjen. Bølgene før disse bestanddelene til å danne baller av forskjellig størrelse. En del av disse ballene synker ned på havbunnen og blir der enten tatt opp av bunnorganismer eller de forsinner ned i bunnsedimenter. Etter noen år vil bakterier bryte disse oljerestene ned, men skjer utslippet i nordlige farvann hvor det er kaldt tar prosessen mye lengre tid. Det er derfor mye mer alvorlig med oljeutslipp i polare havområder.[33]

Hvert år slippes det ut 900 millioner liter brukt motorolje, noe som er 22 ganger mer enn den oljemengden som ble sluppet ut etter Exxon Valdez-ulykken. Brukt motorolje er mer giftig enn råolje eller rafinert olje fordi den er kreftfremkallende og inneholder metalliske komponenter.[33]

Plastforurensning

Én type havforurensning: nedbrytningen av en plastflaske i havet til mindre fragmenter, som til slutt ender opp som mikro- og nanoplast
Forskere har plast med opprinnelse i Russland, USA, Europa, Sør -Amerika, Japan og Kina på Henderson Island, en ubebodd isolert atoll halvveis mellom Chile og New Zealand.[36]
Foto: Angela K. Kepler

Hele 80 % av sjøavfall er plast.[37][38] Mesteparten av plastforurensning i havet er forårsaket av forsøpling, for en stor del engangsprodukter av plast (plastposer, flasker og lignende) som havner i vassdrag og til slutt i havet. Andre kilder til plastforsløpling er industriproduksjon og omtrent 20 % av havets plastavfall kommer fra fiskefartøyer. Plastsøpelet holder seg i førstningen flytende i kystfarvann, men tas etterhvert med ut i åpent hav og transporteres bokstavelig talt hvor som helst i verden. På sin vei i havet kan plastgjenstander bidra til å transportere fremmede arter, noe som er til skade for marine økosystemer. Plasten brytes ned i mikroskopiske partikler eller flyter rundt og ender opp med å danne såkalte søppeløyer i senter av roterende havstrømmer, kalt gyres. Den største er Great Pacific Garbage Patch, som ligger mellom Hawaii og California.[39][36] Der store mengder avfall sirkulerer sakte rundt i en virvel på størrelse med Texas. På grunn av få øyer i området blir ikke søplet skyllet på land, slik at området stadig akkumulerer mer avfall.[40]

Det finnes ikke sikker oversikt over hvor plasten i havet til slutt tar veien, men det antas at bare 1 % blir flytende på overflaten og 5 % driver mot land og skylles opp på strendene. Mesteparten av plasten synker til bunns.[41]

Den største enkelttypen av plastforurensning, rundt 10 %, og i tillegg størstparten av store plastobjekter i havene er kasserte og tapte garn fra fiskebåter. Disse utgjør en alvorlig fare for fisk og sjøpattedyr som setter seg fast og tilslutt dør.[42] Det er funnet flaskekorker i magen til skilpadder og sjøfugler, som har dødd på grunn av blokkering av luftveiene eller fordøyelseskanal.[43][44]

Plastprodukter inneholder en rekke kjemiske stoffer som tilsettes for å forbedre deres egenskaper. Eksempler er flammeherdere for å motstå varme, nonylfenol for å redusere oksidasjon, triklosan for å kontrollere mikrobiell nedbryting og mykgjørere for å få produktet mykt.[45] Spesielt har det blitt forsket på kjemikalier som påvirker fertilitet og overlevelse hos hannfisk og andre marine organismer. En har registrert endring av hormonnivå og tilfeller der vannlevende organismer blir preget av både hannlige og hunnlige kjønnskarakterer.[46]

Plast tar vanligvis mellom 500–1000 år å nedbryte. Selv da blir det til mikroplast, uten egentlig å nedbrytes.[36] Miljøgifter, bakterier og virus binder seg til plastpartiklene, og organismer som får i seg plast blir skadelidende.[41] Mikroplast kommer inn i og blir en del næringskjedene og kan oppdages overalt: i drikkevann, mat og i jorden. Plastmaterialer er dessuten kreftfremkallende og kan påvirke kroppens endokrine system og forårsake nevrologiske-, reproduktive- og immunforstyrrelser. 17 % av artene som er berørt av tilstedeværelsen av plast i havet er på verdens naturvernunions rødliste for truede arter.[36]

Plastavfall i havet øker kontinuerlig.[36] Estimater anslår at det er 86 millioner tonn marint plastavfall i havet i slutten av 2013, forutsatt at 1,4 % av den globale plasten produsert fra 1950 til 2013 har havnet i havet og har samlet seg der.[47] Det globale forbruket av plast er estimert til å være 300 millioner tonn per år fra og med 2022, med rundt 8 millioner tonn som havner i havet som makroplast.[48][49] En studie fremhevet av World Economic Forum advarer om at havplastforurensning kan firedobles innen 2050 og at havene da kan inneholde en større masse med plast enn fisk. Med mikroplast som potensielt vil øke femti ganger innen 2100. Studien fremhevet at det haster med å ta tak i plastforurensning, som truer det marine biologiske mangfoldet og kan presse noen arter til randen av utryddelse.[50]

Laboratoriestudier har vist at akvatiske organismer som utsettes for mikroplast får negative helseeffekter. Det dreier seg om økt imunsystemrespons, redusert matinntak, vekttap, energitap, redusert vekst, redusert fertilitet og negativ påvirkning av fremtidige generasjoner.[44]

Produktiviteten til havets planteplankton har blitt redusert merkbart i verdens hav,[51] for eksempel har produktiviteten for planteplankton i Nord-Atlanteren gått ned med 10 % fra midten av 1800-tallet og frem til rundt 2020.[52] Forskjellige hypoteser for hva årsaken er har vært fremsatt og en mulig forklaring er at sirkulasjonen i havet har blitt endret på grunn av temperaturstigning. En annen forklaring er svekkelse på grunn av redusert ozonlag. En tredje mulig forklaring er mikroplast og at den svært store mengden av disse små partiklene tiltrekker seg oljelignende giftige substanser som PCB, dioksider, bromerte flammehemmere. Når så planteplankton kommer i kontakt med disse oppstår en uheldig påvirkning.[51] Nanoplast er funnet i overalt på jorden selv i snøen på fjelltopper i Sveits hvor den har blitt transporter i luften over 2000 km fra havet.[53]

Tungmetaller

Tungmetaller gjør skade på organismer blant annet ved å påvirke stoffskiftet i celler. Typiske tungmetaller som slippes ut i havet er kvikksølv, bly, kopper og tinn. Menneskelig aktiviteter fører til utslipp av 5 ganger så mye kvikksølv og 17 ganger så mye bly som naturlig tilførsel gir. Bly og kvikksølv er spesielt uheldig ved at det forårsaker hjerneskader hos fostre dersom mor som spiser mat fra havet, noe som har økt kraftig siden 1990. Derfor advarer amerikanske myndigheter kvinner og barn helt fra å spise sverdfisk, hai og kongemakrell, mens tunfisk og noen andre fiskeslag kan spises i begrenset mengde.[54]

Flere faktorer avgjør hvor skadelig det er for organismer å bli utsatt for denne typen substanser: Utviklingsnivå, som egg, larve, voksen, størrelse og kjønn, historie, i betydningen av om organismen har vært utsatt tidligere, lokasjon, hva slags næringsstoffer den inntar og generelle miljøparametere som temperatur, salinitet, pH, lysforhold, oksygeninnhold.[55]

Tungmetall utgjør størst skade for organismer når de inngår i organiske kjemiske forbindelser.[55]

Giftstoffer

Californiasjøløve lever nært store befolkningssentra på vestkysten av Nord-Amerika. Omtrent 20 % av kjønnsmodne strandede sjøløver har høy forekomst av kreft i urinveier og kjønnsorganer. Kreften er knyttet til et herpesvirus og eksponering for PCB og DDT.[56]

Miljøgifter som ikke brytes ned eller som brytes ned svært sakte i havet skaper spesielle problemer. Eksempler på persistente giftstoffer (organiske miljøgifter som har alvorlige helse- og miljøeffekter) er PCB, DDT, TBT, plantevernmidler, furaner, dioksiner, fenoler, radioaktivt avfall og PFAS. Noen giftstoffer kan akkumuleres i vevet til mange arter av akvatisk liv i en prosess som kalles bioakkumulering. De er også kjent for å samle seg i bentiske miljøer, som elvemunninger og slam.

Konsentrasjonen av syntetiske organiske kjemikalier i sjøvann er vanligvis meget lav, men for noen organismer høyt oppe i næringskjeden kan konsentrasjonen bli høy. Detter er kjent som bioforsterkning og spesielt er toppredatorer i næringskjedene utsatt. Spesielt gir PCB skader ved at dyrs oppførsel endres og fertilitet svekkes, samt at immunsystemet, hormonproduksjonen og nervesystemet svekkes. Dyr som blir påvirket er sel, sjøløver og delfiner.[57] Selv om produksjon av nytt utstyr inneholdene PCB har vært i flere år,[58] finnes det fortsatt i jord, luft, sedimenter og biota.[59]

DDT er en svært giftig kjemikalie som tidligere ble brukt som plantevernmiddel i svært store mengder,[60] og er skadelig for nervesystemet, DNA, hormonforstyrrende og kreftfremkallende.[56] [61] Store mengder av stoffet har kommet ut havet gjennom avrenning eller hadde blitt dumpet.[62] DDT påvirker marine økosystemer ved å akkumuleres fra lave trofiske nivåer og tas opp i næringskjeden til høyere nivåer som arktisk torsk og sel,[63] fra fisk som deretter spises av delfiner,[64][65] og fra torsk og ål til sel.[66]

Et lignende problem er de såkalte østrogenhermende kjemikaliene som gir abnorm utvikling av mannlige kjønnskarakteristika både for dyr og mennesker. De aktuelle kjemikaliene er forskjellige stoffer bestående av DDT, klordekon, sterol.[67]

Perfluorerte stoffer (PFAS) er en viktig voksende klasse av menneskeskapte giftstoffer som inneholder svært sterke karbon-fluorbindinger som gjør disse kjemikaliene ekstremt vanskelige å bryte ned. De har unike egenskaper som gjør dem nyttige for produkter som brannskum, klær, tepper og innpakning for hurtigmat.[68] Disse nyttige egenskapene i produksjon gir problematiske egenskaper i miljøet og organismer fra planter til mennesker. Fordi PFAS ikke brytes ned i miljøet, har de blitt sirkulert gjennom luften og vannet til praktisk talt alle områder av atmosfæren, land og hav.[69][70] Disse kjemikaliene har mange negative effekter på livet i havet, som betydelig hemmet vekst av planteplankton over tid [71] og akkumulering i sel, isbjørn, [72] og delfiner.[73]

PFAS tilhører kategorien av såkalte nye miljøgifter som siden begynnelsen av 2000 blitt vurdert til å kunne utgjøre et miljøproblem. Det mangler internasjonal regulering for de fleste av disse stoffene, men myndigheter og forskere prøver å kartlegge forekomst og problemene disse skaper. Andre eksempler er klorparafiner, fosfororganiske forbindelser og dekloraner som er persistente forbindelser som kan tas opp og akkumuleres i levende organismer. De er toksiske og i noen tilfeller kreftfremkallende. De brukes blant annet som tilsetninger til materialer ved høytemperaturprosesser, i maling og som flammehemmere. Siloksaner er en gruppe organiske forbindelser som brukes i kosmetikk og kommer ut i havet via avløpsvann. Enkelte siloksaner kan være persistente og toksiske.[74]

Dyr og organismer i havet utsettes for belastning på grunn av tap av habitater og klimaendringer, slik at økende forurensning blir en stressfaktor i tillegg. Selv meget små konsentrasjoner av forurensninger kan ha skadelige fysiske konsekvenser, så vel som påvirkning av evne til reproduksjon og imunitet. Skader kan gi seg utslag i biokjemiske, cellulære skader, metabolsk svekkesle, redusert vekst og endret oppførsel. For hele populasjoner kan forurensning påvirke alder og antall, dødelighet og andre demografiske forhold. Mens hele samfunn av forskjellig kan næringskjeder og økosystemets tilpasning bli påvirket.[56]

Undervannsstøy

Marint liv kan være følsomt for støy eller lydforurensning fra kilder som passerende skip, seismiske undersøkelser i forbindelse med oljeleting og med lavfrekvent sonarer. Lyd beveger seg raskere og over større avstander i havet enn i atmosfæren. Marine dyr, som hvaler, har ofte svakt syn, og lever i en verden som i stor grad er definert av akustisk informasjon. Dette gjelder også mange havfisker som lever i havdypet i en verden av mørke. [75] Mellom 1950 og 1975 økte omgivelsesstøy på ett sted i Stillehavet med omtrent ti desibel (det er en tidobling i intensitet).[76]

Støy får også arter til å kommunisere høyere, som kalles den lombardiske vokalresponsen.[77] Hvalsang er lengre når ubåtdetektorer er på.[78] Hvis skapninger ikke "snakker" høyt nok, kan stemmen deres maskeres av antropogene lyder. Disse stemmene kan være advarsler eller funn av byttedyr. Når en art begynner å snakke høyere, vil den maskere andre arters stemmer, noe som fører til at hele økosystemet til slutt snakker høyere.[79]

I følge oseanografen Sylvia Earle, er "Undersjøisk støyforurensning som døden til tusen kutt. Hver lyd i seg selv er kanskje ikke et kritisk spørsmål, men samlet sett er støyen fra skipsfart, seismiske undersøkelser og militær aktivitet skaper et helt annet miljø enn det som eksisterte for 50 år siden. [80]

Støy fra skip og menneskelig aktivitet kan skade Cnidarians og Ctenophora, som er svært viktige organismer i det marine økosystemet. De fremmer høyt mangfold og de brukes som modeller for økologi og biologi på grunn av deres enkle strukturer. Når det er undervannsstøy, skader vibrasjonene i vannet flimmerhårene i Coelenterates. I en studie ble organismene utsatt for lydbølger i forskjellig antall ganger, og resultatene viste at skadede hårceller ble ekstrudert eller manglet eller presentert bøyde, slappe eller savnede kinocilia og stereocilia. Skip kan sertifiseres for å oppfylle visse støykriterier.[81]

Annen

Det er en rekke sekundære effekter som ikke stammer fra den opprinnelige forurensningen, men en avledet tilstand. Et eksempel er siltbærende overflateavrenning, som kan hemme penetrasjon av sollys gjennom vannsøylen, og hemme fotosyntesen i vannplanter. [82]

Opprydding

Forsøpling av havet vil på sikt svekket matforsyningen, skape større forskjeller mellom landene og gi redusert helse for alle verdens mennesker. I tillegg kommer de estetiske problemene med forurensning og søppel.[83]


Mye menneskeskapt forurensning ender opp i havet. 2011-utgaven av FNs miljøprograms årbok identifiserer store mengder fosfor som tilføres havene som trussel og omtaler det som "en verdifull gjødsel som trengs for å brødfø en voksende global befolkning". I tillegg er virkningen av milliarder av plastbiter noe som har globalt innvirkning på tilstanden til marine miljøer.[84]


Det andre tiltaket er at verdens befolkning, på individuelt nivå, forurenser mindre. Det krever sosial og politisk vilje, sammen med et skifte i bevissthet slik at flere mennesker respekterer miljøet og er mindre tilbøyelige til å misbruke det. På et operativt nivå er det nødvendig med regelverk og internasjonal statlig deltakelse. Det er ofte svært vanskelig å regulere havforurensning fordi forurensning sprer seg over internasjonale barrierer, og dermed gjør regelverk vanskelig å lage og håndheve.


Fjerning av marint rusk på de nordvestlige Hawaii-øyene (NOAA fjernet omtrent 57 tonn forlatte fiskegarn og plaststrø fra Papahānaumokuākea Marine National Monuments små øyer og atoller, følsomme korallrev og grunt vann).

Nivået av bevissthet om havforurensning er avgjørende for støtten til å hindre at søppel kommer inn i vannveier og ender opp i havet. EPA rapporterer at i 2014 genererte amerikanere rundt 258 millioner tonn avfall, og bare en tredjedel ble resirkulert eller kompostert. I 2015 var det over 8 millioner tonn plast som kom ut i havet. Ocean Conservancy rapporterte at Kina, Indonesia, Filippinene, Thailand og Vietnam dumper mer plast i havet enn alle andre land til sammen.[85] Gjennom mer bærekraftig emballering av varer kan en eliminere giftige bestanddeler, bruke færre materialer og gjøre resirkulerbar plast mer tilgjengelig. Bevissthet kan imidlertid bare ta disse initiativene så langt. Den vanligste plasten er PET (polyetylentereftalat) og er den mest motstandsdyktige mot biologisk nedbrytbare stoffer. Forskerene har gjort store fremskritt i å bekjempe dette problemet. På en måte har vært ved å tilsette en spesiell polymer kalt en tetrablokk-kopolymer. Tetrablokk-kopolymeren fungerer som et laminat mellom PE og iPP, noe som muliggjør en lettere sammenbrudd, men likevel være bestndig. Gjennom mer bevissthet vil enkeltpersoner bli mer bevisste på sine karbonfotavtrykk. Også innenfor forskning og teknologi kan flere fremskritt gjøres for å hjelpe til med plastforurensningsproblemet.[86] Maneter har blitt ansett som en potensiell formildende organisme for forurensning.[87] [88]

Globale mål

I 2017 vedtok FN en resolusjon som fastsetter mål for bærekraftig utvikling, inkludert redusert havforurensning som et målt mål under bærekraftsmål 14 . Det internasjonale samfunnet har blitt enige om at å redusere forurensning i havene er en prioritet, som følges som en del av bærekraftsmål 14 som aktivt søker å oppheve disse menneskelige påvirkningene på havene.[89] Tittelen på mål 14.1 er: "Innen 2025, forhindre og betydelig redusere havforurensning av alle slag, spesielt fra landbaserte aktiviteter, inkludert havavfall og næringsforurensning." [89]

Historie

Parter i MARPOL 73/78- konvensjonen om havforurensning (fra april 2008)

Selv om havforurensning har en lang historie, ble viktige internasjonale lover for å motvirke problemet ikke vedtatt før på 1900-tallet. Havforurensning var en bekymring under flere FN-konvensjoner om havrett som startet på 1950-tallet. De fleste forskere mente at havene var så store at de hadde ubegrenset evne til å fortynne, og dermed ufarliggjøre forurensning.[trenger referanse]</link>[ referanse nødvendig ]

På slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet var det flere kontroverser om dumping av radioaktivt avfall utenfor kysten av USA av selskaper lisensiert av Atomic Energy Commission, i Irskehavet fra det britiske reprosesseringsanlegget ved Windscale, og i Middelhavet av det franske kommissariatet à l'Energie Atomique. Etter middelhavskontroversen ble for eksempel Jacques Cousteau en verdensomspennende figur i kampanjen for å stoppe havforurensning. Havforurensning skapte flere internasjonale overskrifter etter krasjet i 1967 med oljetankeren Torrey Canyon, og etter oljeutslippet i Santa Barbara i 1969 utenfor kysten av California.[trenger referanse]</link>[ referanse nødvendig ]

Havforurensning var et stort diskusjonsområde under FNs konferanse om menneskelig miljø i 1972, som avholdt i Stockholm. Det året ble også undertegnet av konvensjonen om forebygging av havforurensning ved dumping av avfall og annet materiale, noen ganger kalt London-konvensjonen. Londonkonvensjonen forbød ikke havforurensning, men den etablerte svarte og grå lister for stoffer som skulle forbys (svart) eller reguleres av nasjonale myndigheter (grå). Cyanid og høyaktivt radioaktivt avfall ble for eksempel satt på svartelisten. London-konvensjonen gjaldt kun for avfall dumpet fra skip, og gjorde dermed ingenting for å regulere avfall som slippes ut som væsker fra rørledninger.[90]

Søppelhavet (Great Pacific Garbage Patch) får enorme mengder søppel til å skylle i land i sørenden av Hawaii.

Lover og retningslinjer

Det er forskjellige måter for havet å bli forurenset på, derfor har det vært flere lover, retningslinjer og traktater på plass gjennom historien. For å beskytte havet mot havforurensning er det utviklet retningslinjer internasjonalt.

  • I 1948 signerte Harry Truman en lov tidligere kjent som Federal Water Pollution Control Act som tillot den føderale regjeringen å kontrollere havforurensning i USA.
  • I 1972 ble Marine Protection, Research, and Sanctuaries Act of 1972 (MPRSA) vedtatt av USAs kongress, og regulerer havdumping av avfall i amerikanske farvann. [91]
  • 1954-konvensjonen om forurensning av havet med olje og den internasjonale konvensjonen fra 1973 for forebygging av forurensning fra skip ble svakt håndhevet på grunn av manglende respekt for lovene fra flaggstatene.
  • I 1973 og 1978 var MARPOL 73/78 en traktat skrevet for å kontrollere fartøysforurensning, spesielt angående olje. I 1983 håndhevet den internasjonale konvensjonen for forebygging av forurensning fra skip MARPOL 73/78-traktaten internasjonalt.
  • FNs havrettskonvensjon fra 1982 ( UNCLOS ) ble opprettet for å beskytte det marine miljøet av regjerende stater for å kontrollere deres forurensning til havet. Den satte begrensninger på mengden giftstoffer og forurensninger som kommer fra alle skip internasjonalt.
  • I 2006 ble loven for forskning, forebygging og reduksjon av marin avfall. [92] Det ble etablert av National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) for å hjelpe med å identifisere, bestemme kilden til, redusere og forhindre marine avfall .
  • I desember 2017 etablerte FNs miljøbyrå (UNEA) Ad Hoc Open-Ended Expert Group for marin forsøpling og mikroplast med det formål å undersøke marin plastforurensning og å evaluere måter å håndtere problemet på.

Se også

Referanser

  1. ^ Sheppard, red. (2019). World seas: an Environmental Evaluation. III, Ecological Issues and Environmental Impacts (Second utg.). London: Academic Press. ISBN 978-0-12-805204-4. OCLC 1052566532. 
  2. ^ «Marine Pollution». Besøkt 19. juni 2023. 
  3. ^ Duce, Robert. «The Impacts of Atmospheric Deposition to the Ocean on Marine Ecosystems and Climate WMO Bulletin Vol 58 (1)». Arkivert fra originalen 18 December 2023. Besøkt 22 September 2020.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  4. ^ «What is the biggest source of pollution in the ocean?». National Oceanic and Atmospheric Administration. Besøkt 21. september 2022. 
  5. ^ Breitburg, Denise; Levin, Lisa A.; Oschlies, Andreas; Grégoire, Marilaure; Chavez, Francisco P.; Conley, Daniel J.; Garçon, Véronique; Gilbert, Denis; Gutiérrez, Dimitri; Isensee, Kirsten; Jacinto, Gil S. (5. januar 2018). «Declining oxygen in the global ocean and coastal waters». Science. 359 (6371): eaam7240. Bibcode:2018Sci...359M7240B. PMID 29301986. doi:10.1126/science.aam7240. 
  6. ^ Preston & Chester 2001, s. 33.
  7. ^ Preston & Chester 2001, s. 33–34.
  8. ^ a b c Preston & Chester 2001, s. 32–33.
  9. ^ a b Garrison 2009, s. 366.
  10. ^ Garrison & Ellis 2016, s. 512.
  11. ^ Patin, S.A. «Anthropogenic impact in the sea and marine pollution». Besøkt 1 February 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  12. ^ Jambeck, J. R.; Geyer, R.; Wilcox, C.; Siegler, T. R.; Perryman, M.; Andrady, A.; Narayan, R.; Law, K. L. (12 February 2015). «Plastic waste inputs from land into the ocean». Science. 347 (6223): 768–771. Bibcode:2015Sci...347..768J. PMID 25678662. doi:10.1126/science.1260352.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  13. ^ Young, Emma. «Copper decimates coral reef spawning». New Scientist. 
  14. ^ «Liquid Assets 2000: Americans Pay for Dirty Water». U.S. Environmental Protection Agency (EPA). Arkivert fra originalen 15 May 2008. Besøkt 23 January 2007.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  15. ^ a b Weis, Judith S.; Butler, Carol A. (2009). «Pollution». I Weis. Salt Marshes. A Natural and Unnatural History. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-4548-6. JSTOR j.ctt5hj4c2.10. 
  16. ^ a b Garrison 2009, s. 371–372.
  17. ^ «Control of Toxic Chemicals in Puget Sound, Phase 2: Development of Simple Numerical Models». Washington State Department of Ecology. Arkivert fra originalen 2. mars 2017. 
  18. ^ «State of the Baltic Sea». Race For The Baltic. Besøkt 25. november 2024. 
  19. ^ «Baltic Sea». European Commission. Besøkt 25. november 2024. 
  20. ^ Panetta, L.E. (Chair). America's living oceans: charting a course for sea change (PDF). Pew Oceans Commission. s. 64. 
  21. ^ Van Landuyt, Josefien m.fl. (2022). «80 years later: Marine sediments still influenced by an old war ship». Frontiers in Marine Science. 9. ISSN 2296-7745. 
  22. ^ «Mer enn 20.000 containere er gått på havet de siste 15 årene». Aftenposten. 15. oktober 2024. 
  23. ^ Duce, Robert A. m.fl. (2009). «The Impacts of Atmospheric Deposition to the Ocean on Marine Ecosystems and Climate». WMO Bulletin. 58 (1): 61–66. 
  24. ^ R. A. Duce m.fl. (26. september 1980). «Long-Range Atmospheric Transport of Soil Dust from Asia to the Tropical North Pacific: Temporal Variability». Science. 209 (4464): 1522–1524. doi:10.1126/science.209.4464.1522. 
  25. ^ Lloyd-Smith & Immig 2018, s. 45–47.
  26. ^ a b Ovesen, Vidar; Hackett, Ron; Burns, Lee; Mullins, Peter; Roger, Scott (1. september 2018). «Managing deep sea mining revenues for the public good – ensuring transparency and distribution equity». Marine Policy. 95: 332–336. Bibcode:2018MarPo..95..332O. doi:10.1016/j.marpol.2017.02.010. 
  27. ^ Preston & Chester 2001, s. 34.
  28. ^ a b Preston & Chester 2001, s. 35.
  29. ^ a b c Garrison 2009, s. 366–367.
  30. ^ Garrison & Ellis 2016, s. 512–513.
  31. ^ a b c Preston & Chester 2001, s. 41–45.
  32. ^ Lloyd-Smith & Immig 2018, s. 40–41.
  33. ^ a b c d e Garrison 2009, s. 367–369.
  34. ^ Preston & Chester 2001, s. 36–41.
  35. ^ Garrison & Ellis 2016, s. 513–515.
  36. ^ a b c d e «Ocean plastic pollution an overview: data and statistics». The Intergovernmental Oceanographic Commission (IOC) of UNESCO. Besøkt 30. november 2024. 
  37. ^ Weisman, Alan (2007). The World Without Us. St. Martin's Thomas Dunne Books. ISBN 978-0312347291. 
  38. ^ «Marine plastic pollution». IUCN (på engelsk). november 2021. Besøkt 30. november 2024. 
  39. ^ Ostle, Clare; Thompson, Richard C.; Broughton, Derek; Gregory, Lance; Wootton, Marianne; Johns, David G. (2019). «The rise in ocean plastics evidenced from a 60-year time series». Nature Communications. 10 (1): 1622. Bibcode:2019NatCo..10.1622O. PMC 6467903 Åpent tilgjengelig. PMID 30992426. doi:10.1038/s41467-019-09506-1. 
  40. ^ Garrison 2009, s. 372–274.
  41. ^ a b «Tema: Plastsøppel i havet». Havforskningsinstituttet. 21. desember 2020. Besøkt 1. desember 2024. 
  42. ^ «Dumped fishing gear is biggest plastic polluter in ocean, finds report». The Guardian (på engelsk). 6. november 2019. Besøkt 30. november 2024. 
  43. ^ Efferth, Thomas; Paul, Norbert W. (November 2017). «Threats to human health by great ocean garbage patches». The Lancet Planetary Health. 1 (8): e301–e303. PMID 29628159. doi:10.1016/s2542-5196(17)30140-7. 
  44. ^ a b Lloyd-Smith & Immig 2018, s. 59–61.
  45. ^ Lloyd-Smith & Immig 2018, s. 47–49.
  46. ^ Lloyd-Smith & Immig 2018, s. 50–51.
  47. ^ Jang, Y. C.; Lee, J.; Hong, S.; Choi, H. W.; Shim, W. J.; Hong, S. Y. (2015). «Estimating the global inflow and stock of plastic marine debris using material flow analysis: a preliminary approach». Journal of the Korean Society for Marine Environment and Energy. 18 (4): 263–273. doi:10.7846/JKOSMEE.2015.18.4.263. 
  48. ^ «The average person eats thousands of plastic particles every year, study finds». National Geographic (på engelsk). 5. juni 2019. Besøkt 30. november 2023. 
  49. ^ «Microplastics and Micropollutants in Water: Contaminants of Emerging Concern» (pdf) (på engelsk). European Investment Bank. 27. februar 2023. 
  50. ^ «Ocean plastic pollution threatens marine extinction says new study». 
  51. ^ a b Garrison & Ellis 2016, s. 522–523.
  52. ^ Chu, Jennifer (6. mai 2019). «North Atlantic Ocean productivity has dropped 10 percent during Industrial era». MIT News Office. 
  53. ^ «Nanoplastics in snow: The extensive impact of plastic pollution». Open Access Government (på engelsk). 26. januar 2022. Besøkt 1. februar 2022. 
  54. ^ Garrison 2009, s. 370–371.
  55. ^ a b Preston & Chester 2001, s. 48–52.
  56. ^ a b c Lloyd-Smith & Immig 2018, s. 55–59.
  57. ^ Garrison & Ellis 2016, s. 517―519.
  58. ^ «PCBs - a forgotten legacy?». UNEP - UN Environment Programme. Besøkt 1. desember 2024. 
  59. ^ «Polychlorinated Biphenyls (PCBs) in the Environment: Occupational and Exposure Events, Effects on Human Health and Fertility». 1. juli 2022. 
  60. ^ «DDT Regulatory History: A Brief Survey (to 1975)». Besøkt 1. desember 2024. 
  61. ^ «Legacy of Rachel Carsons Silent Spring National Historic Chemical Landmark». Besøkt 1. desember 2024. 
  62. ^ «Chemical Dumpsite Offshore Southern California». Besøkt 10. november 2023. 
  63. ^ Muir, Derek C. G.; Norstrom, Ross J.; Simon, Mary. (September 1988). «Organochlorine contaminants in arctic marine food chains: accumulation of specific polychlorinated biphenyls and chlordane-related compounds». Environmental Science & Technology. 22 (9): 1071–1079. Bibcode:1988EnST...22.1071M. PMID 22148662. doi:10.1021/es00174a012. 
  64. ^ Tanabe, Shinsuke; Tatsukawa, Ryo; Tanaka, Hiroyuki; Maruyama, Kohji; Miyazaki, Nobuyuki; Fujiyama, Toraya (1. november 1981). «Distribution and Total Burdens of Chlorinated Hydrocarbons in Bodies of Striped Dolphins (Stenella coeruleoalba)». Agricultural and Biological Chemistry. 45 (11): 2569–2578. doi:10.1271/bbb1961.45.2569. 
  65. ^ Tanabe, Shinsuke; Tanaka, Hiroyuki; Tatsukawa, Ryo (1. november 1984). «Polychlorobiphenyls, ΣDDT, and hexachlorocyclohexane isomers in the western North Pacific ecosystem». Archives of Environmental Contamination and Toxicology. 13 (6): 731–738. Bibcode:1984ArECT..13..731T. doi:10.1007/BF01055937. 
  66. ^ Ruus, A; Ugland, K. I; Espeland, O; Skaare, J. U (1. august 1999). «Organochlorine contaminants in a local marine food chain from Jarfjord, Northern Norway». Marine Environmental Research. 48 (2): 131–146. Bibcode:1999MarER..48..131R. doi:10.1016/S0141-1136(99)00037-9. 
  67. ^ Preston & Chester 2001, s. 45–48.
  68. ^ Mahmoudnia, Ali (18. januar 2023). «The role of PFAS in unsettling ocean carbon sequestration». Environmental Monitoring and Assessment. 195 (2): 310. Bibcode:2023EMnAs.195..310M. PMC 9848026 Åpent tilgjengelig. PMID 36652110. doi:10.1007/s10661-023-10912-8. 
  69. ^ Panieri, Emiliano (februar 2022). «PFAS Molecules: A Major Concern for the Human Health and the Environment». Toxics. 10 (2): 44. PMC 8878656 Åpent tilgjengelig. PMID 35202231. doi:10.3390/toxics10020044. 
  70. ^ Muir, Derek (20. juli 2021). «Spatial and Temporal Trends of Perfluoroalkyl Substances in Global Ocean and Coastal Waters». Environmental Science & Technology. 55 (14). Bibcode:2021EnST...55.9527M. PMID 33646763. doi:10.1021/acs.est.0c08035. 
  71. ^ Niu, Zhiguang (1. september 2019). «The effect of environmentally relevant emerging per- and polyfluoroalkyl substances on the growth and antioxidant response in marine Chlorella sp.». Environmental Pollution. 252 (Pt A). Bibcode:2019EPoll.252..103N. PMID 31146223. doi:10.1016/j.envpol.2019.05.103. 
  72. ^ Boisvert, Gabriel (1. september 2019). «Bioaccumulation and biomagnification of perfluoroalkyl acids and precursors in East Greenland polar bears and their ringed seal prey». Environmental Pollution. 252 (Pt B). Bibcode:2019EPoll.252.1335B. PMID 31252131. doi:10.1016/j.envpol.2019.06.035. 
  73. ^ Stockin, K. A. (1. desember 2021). «Per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS), trace elements and life history parameters of mass-stranded common dolphins (Delphinus delphis) in New Zealand». Marine Pollution Bulletin. 173 (Pt A): 112896. Bibcode:2021MarPB.17312896S. PMID 34601248. doi:10.1016/j.marpolbul.2021.112896. 
  74. ^ «Miljøkjemi og forurensning». Mareano. Besøkt 1. desember 2024. 
  75. ^ Noise pollution Arkivert 7 desember 2016 hos Wayback Machine Sea.org. Retrieved 24 October 2009
  76. ^ Ross, (1993) On Ocean Underwater Ambient Noise. Institute of Acoustics Bulletin, St Albans, Herts, UK: Institute of Acoustics, 18
  77. ^ Glossary Arkivert 29 juni 2017 hos Wayback Machine Discovery of Sounds in the Sea. Retrieved 23 December 2009
  78. ^ Fristrup, K. M.; Hatch, L. T.; Clark, C. W. (2003). «Variation in humpback whale (Megaptera novaeangliae) song length in relation to low-frequency sound broadcasts». The Journal of the Acoustical Society of America. 113 (6): 3411–3424. Bibcode:2003ASAJ..113.3411F. PMID 12822811. doi:10.1121/1.1573637. 
  79. ^ Effects of Sound on Marine Animals Arkivert 13 januar 2010 hos Wayback Machine Discovery of Sounds in the Sea. Retrieved 23 December 2009
  80. ^ Natural Resources Defense Council Press Release (1999) Sounding the Depths: Supertankers, Sonar, and the Rise of Undersea Noise, Executive Summary. New York, N.Y.: www.nrdc.org
  81. ^ «HSHI Delivers World's First Product Carrier With 'SILENT-E' Underwater Noise Notation». 
  82. ^ Queensland Government. «How does sediment affect the Great Barrier Reef?». Besøkt 4. august 2021. 
  83. ^ Garrison 2009, s. 374.
  84. ^ Fertilizer and plastic pollution are the main emerging issues in 2011 UNEP Year Book Arkivert 15 juni 2015 hos Library of Congress Web Archives, 17 February 2011. News Centre, United Nations Environment Programme, The Hague
  85. ^ Leung, Hannah (21 April 2018). «Five Asian Countries Dump More Plastic Into Oceans Than Anyone Else Combined: How You Can Help». Forbes. «China, Indonesia, Philippines, Thailand, and Vietnam are dumping more plastic into oceans than the rest of the world combined, according to a 2017 report by Ocean Conservancy»  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  86. ^ «Trash Free Waters». EPA. 
  87. ^ Fourneris, Cyril (20 January 2020). «Could jellyfish be the answer to fighting ocean pollution?». euronews.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  88. ^ «GoJelly; a gelatinous solution to plastic pollution». SDU University of Southern Denmark. Besøkt 21. september 2022. 
  89. ^ a b United Nations (2017) Resolution adopted by the General Assembly on 6 July 2017, Work of the Statistical Commission pertaining to the 2030 Agenda for Sustainable Development (A/RES/71/313)
  90. ^ Hamblin, Jacob Darwin. Poison in the Well: Radioactive Waste in the Oceans at the Dawn of the Nuclear Age. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-4220-1. 
  91. ^ «Learn About Ocean Dumping». EPA. 
  92. ^ (U.S.), Marine Debris Program (c. 2007). Boating and marine debris: boater's guide to marine debris and conservation. U.S. Dept. of Commerce, National Oceanic and Atmospheric Administration. OCLC 700946101. 

Litteratur

  • Garrison, Tom (2009). Essentials of Oceanogrphy (på engelsk) (5 utg.). California: Brooks/Cole. s. 366–374. ISBN 978-0-495-55531-5. 
  • Garrison, Tom & Ellis, Robert (2016). Oceanography – An Invitation to Marine Science (på engelsk) (5 utg.). National Geographic ― Cengage Learning. s. 512–527. ISBN 978-1-305-10516-4. 
  • Preston, M. R. & Chester, R. (2001). «Chemistry and Pollution of the Marine Environment». I Harrison, Roy M. Pollution: Causes, Effects and Controll (på engelsk) (4 utg.). Cambridge: The Royal Society of Chemistry. s. 32–58. ISBN 0-85404-621-6. 
  • Lloyd-Smith, Mariann & Immig, Joanna (oktober 2018). Ocean pollutants guide ― Toxic threats to human health and marine life (PDF) (på engelsk). IPEN & The National Toxics Network. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruker:Frankemann/Havforurensning&oldid=24843941»