Småspove
 | Språkvask: Tilsynelatande ikkje heilt oversatt frå dansk eller svensk |
| Småspove | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Numenius phaeopus | |||
| Populærnavn | |||
| småspove | |||
| Hører til | |||
| Numenius, snipefugler, vade-, måse- og alkefugler | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hekker på tundra | ||
| Utbredelse: | Eurasia, Nord-Amerika, trekker til Afrika, Sør-Amerika, sør i Nord-Amerika, Sør-Asia og Australasia | ||
Småspove (vitenskapelig navn Numenius phaeopus) er en fugl. Numenius er en gruppe snipefugler. Gruppene Limosa og Numenius inneholder de artene som vi refererer til som spover. De har et slankt, nedoverbøyd nebb og stort sett brun fjærdrakt som endrer seg lite gjennom årstidene.
Småspoven ligner storspoven, men er betydelig mindre, hvilket som kan være vanskelig å se på avstand om man ikke har andre fugler å sammenlikne med. Den har også noe kortere nebb. Den er 37-45 centimeter lang (hvor nebbet er 6-9 cm), med ett vingespenn på 76-89 cm og er til tross for navnet sitt større en myrspoven. Den er mest gråbrun men vingen har en mørk hånd. Den har bøyd nebb som er lengst hos voksne hunner. Småspoven har en tydelig lys «midtstripe» på hodet og ett kraftigere mønster enn storspoven. I flukten stikker ikke bena ut bak stjerten. Nominatformen N. p. phaeopus som hekker i Europa har hvit rygg, overside og vingeunderside, og tverrutet gråbrun stjert.
Lokketonen er en vissling, mens spillåten er en serie visslinger som overgår i en trill.
Taksonomi og utbredelse
Den hekker i Nordamerika, nordligste Europa og i Asia, mest i Sibir.
Småspoven deles ofte upp i tre eller fyra underarter:
Numenius phaeopus phaeopus hekker på nordøstre Grønnland og i Nordeuropa, fra Island til Tajmyrhalvøya. Skilles fra de andre underarterne gjennom å ha hvit rygg, hvit overgump og veldig hvit på undersiden av vingen.
Numenius phaeopus alboaxillaris hekker på steppene nord om Kaspiska havet.
Numenius phaeopus variegatus hekker i nordøstre Sibirien. Skilles fra de andra gjennom å ha en hvit sigarform på ryggen med brun overgump og stjert og er mindre lys under vingene en N. p. phaeopus Numenius phaeopus hudsonicus hekker i Alaska og Kanada. Skilles fra de andre gjennom å være helt brun på ryggen og være brun på underside av vingen. Den er flyttefugel og overvintrer på afrikakysten, Sydamerika, sørasia, Australia og søndre delen av Nordamerika.
Noen taksonomer, som eksempelvis Sibley (1996), kategoriserer den amerikanske underarten N. p. hudsonicus som en god art N. hudsonicus.
Biotop og hekking
Vanlige hekkeplasser er fjellområder, myrer og steppeområder. Det er vanlig att noen par hekker nære hverandre i en mindre koloni. Redet er en grop på bakken. Hunnen legger 3-5 egg. Begge foreldrene ruger eggene og vokter så ungene mot inntrengere. De kan til og med angripe mennesker som kommer for nær Redet.
De finner føde i gjørme eller veldig myk bakke hvor de leter etter mark og andre smådyr. De tar også krabber og lignende.