Indianerterritoriet

Indianerterritoriet var et landområde som USA reserverte til bruk for indianere. Områdets grenser ble vedtatt ved en lov i 1834, men selve området hadde eksistert i flere år, og hadde sine røtter i en gammel engelsk lov fra 1763, som forbød hvite nybyggere å slå seg ned vest for Appalachene. I 1834 var Indianerterritoriet likevel for lengst redusert til at omfatte land vest for Mississippi-elven.

Opprinnelig dekket begrepet "indianer territorier" alle de områder, som USA's regjering hadde forbeholdt de opprinnelige amerikanske stammene. Disse områdene var uorganiserte i motsetning til de territoriene, f.eks. Missouri-territoriet, som var beregnet til hvite nybyggere.

Etterhvert kom begrepet Indianerterritoriet likevel til å dekke et område vest for Mississippi-elven, primært i den nåværende staten Oklahoma, hvor det var hensikten at alle indianerstammer som bodde øst for Mississippi-elven skulle flyttes til. Også en rekke av de stammene som var bosatt lenger mot vest, skulle flyttes til Indianerterritoriet. Da kongressen i 1830 vedtok Indian Removal Act, bemyndiget den presidenten, på det tidspunkt Andrew Jackson, til å forhandle om at alle indianere øst for Mississippi, primært De fem siviliserte stammer, skulle flytte til Indianerterritoriet. Også Shawneene, Cheyennene, Apachene og Comanchene foruten flere andre stammer ble tvunget til å flytte til Indianerterritoriet, hvor det for øvrig allerede bodde flere stammer, f.eks. Osagene.

Etterhvert ble løftet om at hvite nybyggere ikke måtte slå seg ned i Indianerterritoriet brutt og i 1880- og 1890-årene kom mange hvite til området, ikke minst i forbindelse med Oklahoma Land Race i 1893, hvor cherokeenes område ble åpnet for hvite nybyggere. I 1907 ble Oklahoma en stat i USA, og dermed var det i praksis slutt med Indianerterritoriet.