Dioecesis

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Dioecesis (latin, fra gresk: Dioikesis, διοίκησις, «administrasjon»)^[1] i sin opprinnelige betydning er ordet for den offentlige forvaltning - særlig for den statlige finansforvaltning. I Athen er embedsbetegnelsen epi tei dioikesei («om forvaltningen») dokumentert fra annen halvdel av 300-tallet f.Kr. Her kan det ha dreiet seg om enten en enkelt høyeste forvaltningsembedsmann, eller et gremium.

I Romerriket ble uttrykket til tider benyttet om forvaltningsområder (territorielle), som hos Marcus Tullius Cicero i en omtale av lilleasiatiske områder.

Dioceses som forvaltningsenhet i Romerriket

Riksinndeling

Bredere bruk fikk begrepet først i senantikken:

Romerriket var først inndelt i 46 provinser. Keiser Diokletian delte i år 300 e.Kr. disse opp i mindre provinser, slik at det så var så mange som 101 provinser. Disse ble i sin tid sammenfattet/underordnet under dioceses. Toppledelsen for diøsesene (og provinsene) besto av var en vicarius [dioeceseos].

Laterculus Veronensis, som gjengir den diokletianske inndeling, oppgir de følgende tolv diøseser:

Etter rikets deling i 395 så strukturen med fire prefekturer, 15 diøseser og 119 provinser slik ut:

Det østromerske rike
- Prafectus praetorio per Orientem
  - Dioecesis Aegypti (6 provinser)
  - Dioecesis Orientis (15)
  - Dioecesis Pontica (13)
  - Dioecesis Asiana (9)
  - Dioecesis Thraciarum (6)
- Praefectus praetorio per Illyricum
  - Dioecesis Macedoniae (7)
  - Dioecesis Daciae (5)
Det vestromerske rike
- Praefectus praetorio per Italiam et Africam / Italiae et Africae
  - Dioecesis Pannoniarum (7)
  - Dioecesis Italiae Annonariae (7)
  - Dioecesis Italiae Suburbicariae (10)
  - Dioecesis Africae (6)
- Praefectus praetorio Galliarum
  - Dioecesis Britanniae (4)
  - Dioecesis Galliae (10)
  - Dioecesis Septem Provinciarum (7)
  - Dioecesis Hispaniae (7)

Endringer: Oriens (den romerske prefektur Orientis) var blitt delt i Orientis og Aegyptus. Moesia i Macedonia og Dacia. Italia i Italia Annonariae og Italia Suburbicariae. Viennensis fikk som nytt navn Septem Provinciae.

I Østromerriket ble den senantikke diøsesanstruktur først oppgitt til gunst for forvaltningsenheten thema, og etter den islamske ekspansjon (ca 630). I Vestromerriket var diøsesestrukturen oppgitt tidligere.

Andre kirkder til riksinndelingen i dioceses er Polemius Silvius' Laterculus, Notitia Dignitatum, og Hierokles' Synekdemos.

Diøcesens funksjoner

Mellomstillingen fremgår av Prefektur – Diøsese – Provins-strukturen. Fuknsjonene var:

rettslig førsteinstans i saker som har betydning for provinsnivået
Oppsyn og kontroll over provinsene
Klageinstans

Litteratur

Noethlichs, Karl Leo (1982): Zur Entstehung der Diözese als Mittelinstanz des spätrömischen Verwaltungssystems. I: Historia. bind 31, s. 70–81.

Referanser

^ «diocese (n.)», Online Etymology Dictionary

[1] «diocese (n.)», Online Etymology Dictionary

[1]