Hopp til innhold

Estetikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Tittelbladet til Aesthetica (1750—58)

Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning»)[1] er «læren om det vakre og skjønne i kunsten».

Betegnelsen estetikk ble for første gang brukt av den tyske filosofen Alexander Gottlieb Baumgarten (1714–1762) i boken Aesthetica 1750–1758. Dette la grunnlaget for estetisk filosofi som en selvstendig filosofisk vitenskap med utgangspunkt i opplevelsen av kunst.

Opplevelse, sansning, kulturell smak

Estetikk kan også defineres som en generell teori om sansning og opplevelse. Estetikk blir gjerne brukt i dagliglivet i tillegg til i kunsten for å beskrive noe som blant annet naturen eller hvor ryddig hjemme det er hos noen. En ting kan beskrives som «skjønt», «stygt», «behagelig» og «ubehagelige å se på» for eksempel. Hvordan menneskene opplever verden gjennom syn, hørsel og de andre sansene man har kan påvirke hvilken valg en tar. Estetikk har hatt en viktig rolle i både design, arkitektur, musikk og lignende.

Et teoretisk grunnlag for dette finnes hos den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1930–2002) som avgrenser estetikken ved å belyse hvilke holdninger av ikke-estetisk art som gjør seg gjeldende i det sosiale spillet i kulturlivet. For å skjønne dette, må en analysere de kjennetegnene eller signalene som de ulike aktørene omgir seg med.

Ordet estetikk kan også brukes som et samlebegrep på felles stilidealer, en kulturell smak eller et kunstsyn som er dominerende innenfor en periode eller et samfunn. En kan således snakke om hinduismens estetikk, nazismens estetikk og så videre.

Estetiske fag

Estetiske fag brukes ofte om kreative fag som billedkunst og forskjellige formgivningsfag, men kan også omfatte for eksempel dans, teater, kunsthistorie, musikk, skjønnlitteratur og liknende.

Estetisk sans

Estetiker er en personlighetstype. En av parametrene (S) i Jungiansk Type Index betegner hvor mye en person fokuserer på den sanselige, konkrete virkeligheten. Motsvarende betegner (N) i JTI en person som legger vekt på underliggende mening og ideene bak det sanselige. I evolusjonær psykologi blir både estetisk sans og evnen til å framstille estetikk (kunst) et resultat av evolusjon, særlig seksuell seleksjon.[2]

Forskning

Tidlig i det forrige århundret ble kunstskolene i England opptatt av at mange av deres tidligere elever ikke ble vellykkede kunstnere. Ønsket om å finne ut mer om dette ble gitt som forskningsoppdrag til det psykologiske instituttet ved et av universitetene.

For å finne hva som skilte, startet de med å la studenter og veletablerte kunstnere gå gjennom en bok der hvert sidepar skulle rangeres mot naboen, slik at de begynte med om de likte en trekant bedre enn en strek og fortsatte via forskjellige figurer og farger til bilder.

Testen ble bearbeidet ved å sette parene sammen slik et flertall av de vellykkede kunstnerne fant det riktig. Nye kunststudenter ble så testet med samme testen – og etter noen år ble karrieren sjekket. Parallelt ble testen gitt til et bredere utvalg av mennesker.

Funnene ble ikke regnet for særlig nyttige: Man fant at ca. 15% av en gitt befolkning i høy grad var enige om hvilke figurer som ble foretrukket. Videre kunne denne gruppen være enige om et bilde av en bestemt kunstner var «bedre» eller «dårligere», uavhengig av egne stilpreferanser. Kunstskoleelever som skåret høyt på testen gjorde det verken bedre eller dårligere enn de andre i livet, men de var bedre til å plukke ut «gode» bilder, altså kunstkritikk.

Prosjektet ble ikke fulgt opp etter andre verdenskrig. Psykologen H.J. Eysenck hevdet at dette trolig skyldtes at forskningen pekte mot at der fantes en slags «estetikk-elite», og at prosjektet dermed var i strid med tidens tanker om likhet.

Nevroestetikk er en underdisiplin av nevrovitenskapene som blant annet prøver å forklare hvordan sanseinntrykk av kunstneriske opplevelser, samt kunstnerisk kreativitet og skaperevne er knyttet til spesielle nevrologiske substrat.

Beslektede ord

  • Estetisk brukes om det som følger estetikkens regler eller er harmonisk og vakkert.
  • Estetiker eller estet er en person som er særlig opptatt av det vakre.
  • Å estetisere vil si å forskjønne noe, særlig overdrevent og utelukkende.
  • Estetisisme er en innstilling der en person først og fremst legger vekt på estetiske kvaliteter og alt som er pent.

Se også

Litteratur

Referanser

  1. ^ Oppslagsordet «Æstetik» i Ordbog over det danske sprog 1700-1950 (etymologi, på dansk)
  2. ^ Pinker, S. (6. august 2009). «Art and human reality». Edge. 
  3. ^ Søkbar digitalkopi av Odd Brochmanns En bok om stygt og pent (1953)
  4. ^ Søkbar digitalkopi av Odd Brochmanns Den nye bok om stygt og pent (1968)
  5. ^ Søkbar digitalkopi av Jean Lacostes Idéen om det skjønne (1997)
  6. ^ Søkbar digitalkopi av Magne Malmangers Kunsten og det skjønne (2000)
  7. ^ Søkbar digitalkopi av Lars Fr.H. Svendsens Kunst : en begrepsavvikling (2000)

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Estetikk&oldid=24343681»