Gat

Tell es-Safi, haugen som er identifisert som Gat.

Arkeologiske funn på Tell es-Safi (Gat).

Gat eller Get (bibelhebraisk: גַּת – Gaṯ, «vinpresse»; latin: Geth), «filisteres Gat», var en av de fem filistiske bystatene som ble etablert i nordvestlige Filistia i oldtidens Midtøsten. I henhold til Bibelens Det gamle testamente var kongen av Gat en hersker ved navn Akisj på tiden til Saul, David og Salomo i oldtidens Israel. Det er uklart om det viser til to eller flere konger med dette navnet Akisj eller ikke.

Litterære kilder

Gat var også hjembyen til Goliat, som nevnt i Bibelen i forbindelse med den unge David. Mens David flyktet fra Saul, rømte han til Gat og tjente under dennes konge Akisj. I henhold til Andre Samuelsbok 15:19 også til Ittai og hans 600 krigere som støttet David i hans landflyktighet fra sin opprørske sønn Absalom. I henhold til Første kongebok 2:39–2:40 ved begynnelsen av Salamos styre dro Sjimi til Gat for å hente en rømt slave. I Andre kongebok 12:17 nevnes det at arameerkongen Hasael gikk til angrep på Gat og erobret byen, og avanserte deretter videre mot Jerusalem.

Gat er også nevnt i Amarnabrevene som «Gimti/Gintu», styrt av en konge ved navn Shuwardata, og muligens også av en Abdi-Ashirti. Arkeologiske utgravninger gjort i den senere tid ved stedet har frambrakt dramatiske bevis på beleiring og ødeleggelse av stedet på slutten av 800-tallet f.Kr., antagelig knyttet til hendelsen nevnt over.

Andre steder ved navn Gat

Gat var et vanlig stedsnavn i oldtidens Israel og de omliggende områdene. Ulike byer er nevnt i Bibelen med slik navn som Gat til filisterne, Gath-Gittaim, Gat-Hefer og Gat-Karmel, og andre steder med tilsvarende navn som opptrer forskjellige kilder fra oldtiden, inkludert Amarnabrevene. En gittitt er en person fra Gat.

Arkeologisk område

Gat, Tell es-Safi og Tel Zafit (arabisk: تل الصافي‎, Tall aṣ-Ṣāfī; hebraisk: תל צפית‎, Tel Tzafit) er arabiske og hebraiske navn for oldtidshaugen som i dag er identifisert som det historiske Gat, det ene av fem byer i oldtidens kanaanittiske og filistiske pentapolis (fem bystater) sammen med Gaza, Ekron, Ashkelon, og Ashdod. Det er et stort arkeologisk sted med flere periodelag som er lokalisert midt i Israel, bortimot halvveis mellom Jerusalem og Ashkelon, på grensen mellom sørlige kystsletten av Israel og de judeaske lavberget, Sjefela.

Stedet var først bemerket av utforskere på midten av 1800-tallet e.Kr. og ble deretter kortvarig undersøkt i 1899 av de britiske arkeologene F. J. Bliss og Robert Macalister, men omfattende undersøkelser ble ikke gjort av stedet før i 1996 da en langtidsprosjekt ble ledet av Aren Maeir fra Bar-Ilan-universitet i Israel. Siden da har utgravninger, undersøkelser og andre studier blitt gjort ved stedet, fokusert på ulike kulturer, perioder og aspekter relatert til stedet, dets kultur og historie, og omgivelser.

Stedet har vært befolket siden førhistorisk tid og fram til moderne tid. Det tidligste bevis for bosetning er fra kobberalderen, ca 5000 år f.Kr., deretter har det vært sammenhengende bosetning fram til den palestinske landsbyen Tell es-Safi, forlatt i 1948 grunnet den arabisk-israelske krig samme år.

Eksterne lenker

• (en) Tel Zafit – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Tell es-Safi nettsted
• Tell es-Safi weblogg