Prolagus
| Prolagus | |||
|---|---|---|---|
 Rekonstruksjon av
sardinsk pipehare (Prolagus sardus) | |||
| Nomenklatur | |||
| Prolagus Pomel, 1853 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Haredyr | ||
| Familie | Pipeharer | ||
| Alder | miocen–holocen | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | for det meste subtropiske sumpskoger | ||
| Utbredelse: | Europa, Anatolia, Nord-Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Prolagus er ei utdødd slekt av pipeharer.
De lignet på de nålevende pipeharene i slekta Ochotona, men skiller seg ut ved å mangle den tredje jekselen i underkjeven og ved å ha en ryggvirvel mindre. Ørene var korte, og de hadde ingen synlig hale. Kroppsvekten hos de fleste artene var rundt 500 gram.
Omtrent 22 arter er kjent, og de forekom i mer enn 20 millioner år fra tidlig miocen og nesten fram til vår tid. En mengde fossiler er kjent fra mer enn 300 lokasjoner. Utbredelsen omfattet Europa og Anatolia. I pliocen spredte Prolagus seg til Nord-Afrika, men samtidig forsvant slekta fra de nordligste områdene. Fragmentering av utbredelsesområdet førte til at mange endemiske arter oppstod, og artsantallet var høyest i pliocen.
Prolagus opptrådte i store mengder og må ha vært viktige byttedyr som spilte en betydningsfull rolle i økosystemene. De levde hovedsakelig i subtropiske sumpskoger, ikke ulikt Sylvilagus palustris i sørøstlige USA i dag. I tørre perioder i miocen ble de delvis erstattet av ei annen slekt av pipeharer, Lagopsis. Noen Prolagus-arter forekom likevel i mer tørre og åpne områder. Subtropiske sumpskoger forsvant fra Mellom-Europa i pliocen og fra middelhavsområdet i løpet av pleistocen.
I midtre pleistocen var de fleste Prolagus-artene utdødd, men to arter levde i kystområdene øst og sør på Den iberiske halvøy, og på Korsika og Sardinia forekom sardinsk pipehare (Prolagus sardus). I yngre pleistocen var alle populasjoner på fastlandet borte, men det er mulig at den sardinske pipeharen overlevde på øya Tavolara utenfor Sardinia til slutten av 1700-tallet.
Enkelte forskere har skilt Prolagus ut i en egen familie, Prolagidae, på grunn av den spesielle tannformelen. López Martínez (2001) påpeker at tannformelen ofte varierer innenfor samme familie, og at den i seg selv ikke er noen grunn til å flytte Prolagus fra Ochotonidae.
Litteratur
- N. López Martínez (2001). «Paleobiogeographical history of Prolagus, a European ochotonid (Lagomorpha)» (PDF). Lynx. 13: 215–231. ISSN 0024-7774. Arkivert fra originalen (PDF) 26. november 2022. Besøkt 10. november 2022.
- D.E. Wilson og D.M. Reeder (red.). «Prolagus». Mammal Species of the World, 3rd edition. Besøkt 10. november 2022.
Eksterne lenker
- (en) Prolagus i Encyclopedia of Life
- (en) Prolagus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Prolagus hos Fauna Europaea
- (en) Prolagus hos Fossilworks
- (en) Prolagus hos ITIS
- (en) Kategori:Prolagus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Prolagus – detaljert informasjon på Wikispecies
