Hopp til innhold

Strandkrabbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strandkrabbe
Nomenklatur
Carcinus maenas
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
strandkrabbe[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseStorkrepser
OrdenTifotkrepser
FamilieSvømmekrabber
Miljøvern
Norsk rødliste:
For fastlandet:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Fremmedartslista:
For Svalbard:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: lever på botn ned til 6 meters djup i marine farvann
Utbredelse:
blå = opprinnelig leveområde
svart = enkeltfunn som fremmed art
rød = etablert som fremmed art
grønn = potensielt leveområde

Strandkrabbe (Carcinus maenas) er den vanligste krabben i tidvassona i norske farvann. Strandkrabben er svært tilpasningsdyktig både i matvaner og fysiske egenskaper, og overlever i mange naturmiljøer. På grunn av dette har den blitt en svært farlig fremmed art mange steder i verden, bla. ved USA og Australia. Lista Invasive species group har publisert over økologisk farlige fremmede arter plasserer den på 18.-plass. Det naturlige utbredelsesområdet er langs kysten av Europa; fra Middelhavet i sør til Mehamn, Finnmark i nord.

Kjennetegn

[rediger | rediger kilde]

Ryggskjoldet til strandkrabben kan bli opp til 6–8 cm bredt. På framparten har strandkrabben tre bulker mellom øyne og fem mellom øyne og klørne, som er det første av fem beinpar.

Fargen til strandkrabben varierer sterkt, og kan være grønn, brun, grå eller rød. Dette har sannsynligvis med lokale miljøfaktorer å gjøre.

Strandkrabben trives på all slags bunn i vann fra 0–6 meters dybde, men liker seg best på hard bunn. Den overlever temperaturer fra 0 til 30 °C og saltinnhold på 4 til 52 ‰, og fins derfor i mange ulike biotoper. På steder med liten forskjell mellom flo og fjære holder de seg i vannkanten.

Hunn med utrogn

Strandkrabben er en opportunist i matveien, og eter det meste den finner. Først og fremst er strandkrabben åtseleter, men den eter også alt levende den klarer å få fatt i med klørne sine. Muslinger utgjør en svært viktig del av kostholdet til arten mange steder.

Formering

[rediger | rediger kilde]

Paring skjer bare i forbindelse med skallskifte. Hannen klatrer opp på hunnen og blir sittende til hunnen skifter skall og kjønnsåpningene blir tilgjengelige. Hannen befrukter hunnen med såkalte gonopoder, som er omdannede ekstremiteter på bakkroppen. Hunnen oppbevarer dem inne i kroppen til hun har fått produsert egg.

De befruktede eggene klistrer seg fast til hverandre i en klump som hunnen bærer under bakkroppen. En finner krabber med utrogn hele året.

Larvene lever planktonisk i flere uker, før de blir voksne og lever på bunnen resten av livet.

I Norge er strandkrabben lite brukt, selv om kilder fra helt tilbake på 1700-tallet nevner at det har gått for seg teinefangst av «småkrabber». Lenger sør i Europa blir arten regnet som en delikatesse, og særlig i Storbritannia og Frankrike er fisket økonomisk viktig. På vestkysten av Atlanterhavet blir det også fiska en del strandkrabbe, om lag 86 tonn årlig.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023. 
  2. ^ Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24. november 2021). «Krepsdyr: Vurdering av strandkrabbe Carcinus maenas for Norge.»Åpent tilgjengelig. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023. 
  3. ^ Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Storkrepser. Vurdering av økologisk risiko for strandkrabbe Carcinus maenas som HI (LO i 2018) for Svalbard med kystsone»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]