Hopp til innhold

Rune Larsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rune Larsen
Larsen i 2008
Født8. aug. 1948[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Bergen[1]
BeskjeftigelseJournalist, sanger, skribent, plateprodusent, komponist, TV-programleder, plateartist, selvbiograf Rediger på Wikidata
BarnTonje Tornes
Line Larsen
Kim Larsen
NasjonalitetNorge
Medlem avThe Stringers
Frisk Luft
UtmerkelserBjellesauprisen (2001)
Petter Dass-prisen (2013)
Musikalsk karriere
InstrumentVokal
IMDbIMDb

Rune Larsen (født 1948) er en norsk musiker, plateprodusent, journalist og programleder som har ledet flere musikalske TV-programmer på NRK, deriblant Lollipop. Han har utgitt flere plater, mange med kristne tekster eller en kristen grunntone.

Larsen ble medlem av bandet The White Shirts i 1960[2] og deltok to år senere i en talentkonkurranse sammen med sitt andre band, Black Diamonds.[3]

Han TV-debuterte i 1964 i ungdomsprogrammet Pop-korn[4] og ble like etter tilbudt plateinnspilling med Philips.[5] Hans første plateinnspilling med Teen Beats kom ut i oktober samme år, singlen «Y'Arriva»/«Cinderella» (Philips 353.264 PF).[6] Larsen ble så med i gruppa The Stringers.[7] Sammen med Helge Nilsen ble han og gruppen flaggskipet i den mengden av grupper som på den tiden dukket opp fra kjellerlokaler i byen. Duoens største suksess i denne perioden var plata JA-platen i 1966, der de fremførte en opprocket versjon av «Per Spelemann».[8]

Larsen ble journalist i 1967[8] og la etter hvert karrieren som rockesanger til side. Han ble en kristen, og dette kom til å prege virket hans de neste årene. Han startet ungdomskoret Gospel i 1969.[8] Med dette koret laget han to LP-er. Fra 1974 til 1978 var han sekretær for KFUM i Trondheim og Bergen.[8] Mens han oppholdt seg i Trondheim, startet han landets første barnegospelkor, noe som ble opptakten til hundrevis av barnekor over hele landet.[9] I 1975 ga han ut LP-en Barnegospel og en instruksjonsbok med samme navn. Det ble også laget et eget TV-program med Barnegospel som tittel, men programmet ble nektet sendt på luften da kringkastingssjef Elster mente det var for «forkynnende».[trenger referanse] I Trondheim laget han også albumet Tilbake til en ny tid, der han hyllet 60-tallets politiske idealer.

Han debuterte som programleder i TV i musikkprogrammet Gospel synger gospels i 1970. Midt i 1970-årene ble han oppfordret av Sverre Tinnå i NRK til å lage en norsk variant av den svenske TV-suksessen Hela kyrkan sjunger. Larsens programserie fikk navnet Hele menigheten synger og ble en suksess både på TV og plate.

I 1977 deltok han og kom på andreplass i den norske finalen i Melodi Grand Prix 1977 med låten «Robåtrock».

Larsen returnerte til Bergen og arbeidet som journalist igjen i årene 1978–1981. Samtidig gjenopptok han samarbeidet med gamle kolleger fra 1960-årene. Sammen med Trygve Thue laget han Speiderplaten i 1978, og året etter ble han gjenforent med Helge Nilsen på albumet Barn av samme jord. Dette var en plate utgitt av Bergens Tidende, og inntektene gikk til UNICEF.

Høsten 1983 ble Larsen introdusert for Sissel Kyrkjebø av Nils Abrahamsen i NRK.[10] Abrahamsen var programleder for den populære TV-serien Syng med oss, og sammen med Larsen utformet han innholdet på en plateutgivelse basert på noen av sangene i serien. Syng med oss ble en salgssuksess og var samtidig starten på Kyrkjebøs karriere. Etter den eventyrlige suksessen med hennes to første plater på egen hånd – hvorav den ene, Glade jul, satte norsk rekord med 500 000 solgte enheter – begynte pressen å omtale ham som Kong Midas.[11]

I 1989 ble han programleder for det populære TV-programmet Lollipop på NRK. Konseptet var fengende og avstedkom flere plater. I 1990-årene ledet han flere musikalske tv-programmet, deriblant Scala, Casablanca, Noteknekk og Larsen spesial. Hans første serie på 2000-tallet var Absolutt norsk, der han sammen med Jan Eggum og den da ukjente komikerduoen Ylvis, gjorde en presentasjon av norsk musikk på TV.[12]

Platekarrieren har innbrakt ham fem sølvplater, fire gullplater, to diamantplater og to platinaplater og et samlet plateslag på 657 581 plater.[trenger referanse] Han fikk Bjellesauprisen i 2001 for sin innsats for norsk musikk med Absolutt norsk.

I 2011 deltok han i Skal vi danse.

Han har utgitt to bøker, Steg for stegGyldendal og Troende til altLunde Forlag.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Larsen ble gift i 1969 med Edle Tornes Larsen. Paret har tre barn. De ble skilt i 2019.[13] Han giftet seg på nytt i 2022.[14][15]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Soloalbum

[rediger | rediger kilde]

Solosingler/EPer

[rediger | rediger kilde]
  • Y'arriva/Cinderella (1965), med Teen Beats
  • Så vondt å leve uten deg/Et skrik av stillhet (1970)
  • Lille vakre Anna/Lilla Karin (1972)
  • Lille sommerful/Alle vet så vel (1972)
  • Hverdagen går bedre med et smil (1976)
  • Help Me (1992)
  • Julegleder (3 spor EP, Noah, 1992, sammen med Magnhild Lersveen)
Album
Singler
  • Den första gång jag så deg/A Day in June (1965), med Benne Iversen og The Stringers
  • No reply/Will you still love me tomorrow (1965)
  • That'll Be the Day/Anytime at All (1966)
  • Tell Her/Don't (1966)
  • Så vondt å leve uten deg/Et skrik av stillhet (1969)
  • Løp løp skyt/Tenk mindre på deg selv (1970)
  • Go' morgen/Oh Senorita (1971)
Album
Album
Singler
  • De nære ting (2009)
Album

Frisk Luft

[rediger | rediger kilde]

Andre deltakelser

[rediger | rediger kilde]
  • Steg for steg (1984)
  • Troende til alt (1996)

Andre medieopptredener

[rediger | rediger kilde]

Høsten 2011 deltok han i sesong 7 av TV 2-programmet Skal vi danse, der han konkurrerte sammen med den profesjonelle danseren Olga Divakova. Han gikk ut av konkurransen i program nummer 5.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Rune_Larsen, besøkt 27. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Larsen, Rune (1996). «Nede for telling». Troende til alt. Oslo: Lunde Forlag AS. s. 27. ISBN 82-520-4897-8. 
  3. ^ Larsen, Rune (1996). «Nede for telling». Troende til alt. Oslo: Lunde Forlag AS. s. 29. ISBN 82-520-4897-8. 
  4. ^ Larsen, Rune (1996). «Rock med strømpebytte». Troende til alt. Oslo: Lunde Forlag AS. s. 46. ISBN 82-520-4897-8. 
  5. ^ Larsen, Rune (1996). «Bakveien til platekontrakt». Troende til alt. Oslo: Lunde Forlag AS. s. 43. ISBN 82-520-4897-8. 
  6. ^ «Rune Larsen og Teen Beats». Arkivert fra originalen 24. juli 2011. Besøkt 20. august 2009. 
  7. ^ Larsen, Rune (1996). «Rock med strømpebytte». Troende til alt. Oslo: Lunde Forlag AS. s. 46. ISBN 82-520-4897-8. 
  8. ^ a b c d Larsen, Rune (1996). «Rune Larsen». Troende til alt. Oslo: Lunde Forlag AS. s. 184. ISBN 82-520-4897-8. 
  9. ^ Larsen, Rune (1996). «Min sang og min glede». Troende til alt. Oslo: Luther Forlag AS. s. 70. ISBN 82-520-4897-8. 
  10. ^ Larsen, Rune (1996). «Det første møte med Sissel». Troende til alt. Oslo: Lunde Forlag AS. s. 74. ISBN 82-520-4897-8. 
  11. ^ Larsen, Rune (1996). «Hysterisk verdensrekord». Troende til alt. Oslo: Lunde Forlag AS. s. 99. ISBN 82-520-4897-8. «En journalist kalte meg en gang for Kong Midas» 
  12. ^ Reiler, Philip (2013). «Oppdaget av Rune Larsen». www.klikk.no (på norsk). Besøkt 8. juli 2021. 
  13. ^ Westeng, Kjersti (1. oktober 2019). «Se og hør: - Rune Larsen skilles fra kona». Nettavisen (på norsk). Besøkt 27. august 2021. 
  14. ^ Kristiansen, Anita (26. mai 2022). «Gifter seg: - Tida er moden». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 15. juli 2022. 
  15. ^ Eriksson, Maria Ludvigsen, Emma Cecilia (12. august 2022). «Giftet seg med 24 år yngre kjæreste». Se og Hør (på norsk). Besøkt 12. august 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Tore W. Aas
Vinner av Petter Dass-prisen
Neste mottaker:
Karsten Isachsen