Hanbok

Må ikke forveksles med Honhok.

Hanbok (Sør-Korea)
Hangul		한복
Hanja		韓服
Revidert romanisering		Hanbok
McCune-Reischauer		Hanbok

Chosŏn-ot (Nord-Korea)
Chosŏn'gŭl		조선옷
Hanja		朝鮮옷
McCune-Reischauer		Chosŏn-ot
Revidert romanisering		Joseon-ot

To modeller bærer dangui og seuranchima dekorert med geumbak.

Hanbok (eller Chosŏn-ot i Nord-Korea) er Koreas nasjonaldrakt. Den er karakterisert ved sine livlige farger og enkle linjer uten lommer.

Selv om ordet direkte oversatt betyr «koreanske klær», refererer begrepet ofte til Joseon-dynastiets semi-formelle eller formelle klesdrakt som ble benyttet i tradisjonelle festivaler eller høytider.

Kvinnens hanbok består av en chima, som betyr et skjørt og jeogori som viser til en jakke. I kombinasjon heter de chima jeogori. Mannens hanbok består av jeogori og vide bukser som kalles baji.

Historie

Koreas tre kongedømmer

Goguryeo-graver.

Kongelig bekledning under de tre kongedømmers tid.

Konge og dronningdrakt fra Silla.

Noen av basiselementene i dagens hanbok, skjorta jeogori, buksa baji og skjørtet chima ble trolig båret svært tidlig, men det var ikke før perioden tre kongedømmer (57 BC – AD 668) at den todelte drakten ble utviklet. Korte og trange bukser og trang livlang jakke ble båret av både kvinner og menn tidlig i perioden, noe blant annet gamle tegninger fra gravkamre og hulemalerier viser. Basisstrukturen er beholdt relativt uendret fram til i dag.

Mot slutten av perioden hadde kvinner innenfor adelen begynt å bære lange skjørt og jakker med lange armer, bundet til brystet, mens menn av adelen begynte å bære vide bukser bundet inn ved anklene og smale jakker, vide ved hånden, med belte ved livet.

I denne perioden ble silkedrakter fra Tang-Kina tatt i bruk av kongen og høyere embetsmenn. Denne tradisjonen ender med Gwanbok, som er de tradisjonelle klærne til offentlige tjenestemenn i det førmoderne Korea.

Goryeo-perioden

Da Goryeo-dynastiet (918–1392) signerte en fredsavtale Det mongolske riket, og Goryeo-konger giftet seg med mongulske dronninger, adopterte hoffet og embetsmenn mongolske klesskikker. Som et resultyat av denne innflytelsen ble chima-skjørtet og jeogori kortet av ved livet og knyttet til brystet med et langt og bredt bånd i stedet for et belte, mens armene ble noe avrundet.

Joseon-perioden

Mannlige aristokratdrakter

Heuk dallyeongpo sent 18. århundre

I Joseon-dynastiet ble kvinnedraktens jeogori gradvis mindre. I det 16. århundre var jeogori posete og rakk til nedenfor livet, men mot slutten av Joseon-dynastiet i det 19. århundre var jeogori blitt så kort at den ikke dekket brystet, så heoritti ble i stedet benyttet foran brystet. Mot slutten av det 19. århundre introduserte Daewongun Magoja, som er en mandsju-inspirert jakke, til Korea, som ofte blir båret sammen med hanbok i dag.

Chima var et stort skjørt og jeogori var kort og tettsittende fram til slutten av Joseon-perioden. Undertøy som ble båret under chima var darisokgot, soksokgot, dansokgot og gojengi, for å framheve den ønskede silhuetten. Fordi jeogori var så kort, ble det naturlig å bruke heorimari, som fungerte som et korsett. Tøyet var hvitt lin, og syntes under jeogori.

Overklassen brukte hanbok av tettvevd nettelduk laget av nesle, eller andre stoffer som var tettvevd, eller silke. Folk flest ble begrenset av loven og av ressurstilgangen til i beste fall å bruke bomull. Overklassen bar klær med varierende farger, men sterke farger ble vanligvis brukt av barn og jenter, mens mindre fargerike klær ble benyttet av middelaldrende menn og kvinner. Folk flest kunne til spesielle anledninger bruke svake farger, for eksempel rosa, svakt grønn, grå eller trekull-fargede klær. Når koreanere gikk utendørs brukte de yttertøyet durumagi, som nådde til knærne.

Anledinger

Hanbok er klassifisert etter bruken; hverdagsklær, seremonielle klær eller spesielle klær. Seremonielle klær ble båret under formelle anledninger, som barnets første budsdag, et bryllup eller en gravferd. Spesielle klær ble laget for shamaner og tjenestemenn.

Hanbok for det kongelige hoff

• 
  Gonryongpo (eller ikseongwanpo): Forretningsbekledning for kongen
• 
  Hwangryongpo: hverdagsklær for kongen, ble tatt i bruk under Gojong.
• 
  Tongcheongwan og Gangsapo
• 
  Hwangwonsam, hverdagsklær for dronninga

Hanbok for embedsmenn

• 
  Gwanbok i Goryeo, 11 århundre.
• 
  Gwanbok i Goryeo, 14. århundre.
• 
  Gwanbok i det 15. århundre.
• 
  Gwanbok i det 17. århundre.
• 
  Heuk dallyeongpo sent 18. århundre.
• 
  Geumgwan Jobok sent 18. århundre.
• 
  Sibok' sent 18. århundrer

Gwanbok er en koreansk term som viser til formelle klær som tjenestemenn i statsadministrasjonen benyttet. Det begynte med silkeklær i Sillaperioden og varte til Joseonperioden. Det var flere typer gwanbok avhengig av status, rang og yrke som for eksempel jobok, jebok, sangbok, gongbok, yungbok og gunbok. Jobok var gwanbok som ble båret til spesielle anledninger som nasjonale festivaler eller offentliggjøring av kongelige dekreter. Jebok var gwanbok for et rituale kalt for jesa. Sangbok ble båret til daglig bruk, mens gongbok ble båret av offiserer som var på audiens til kongen. Yungbok ble brukt i militære henseender.

Hanbok for menn

• 
  Hakchangui
• 
  Dopo
• 
  Dopo
• 
  Waryonggwan og hakchangui i 1863.
• 
  Bokgeon og simui i 1880.
• 
  Svart bokgeon og blå dopo i 1880.
• 
  Foto fra 1863
• 
  Foto fra 1863

Hanbok for kvinner

• 
  Kvinne-hanbok som består av chima og jeogori.
• 
  Hwarot, brudeklær.
• 
  Rekonstruksjon.
• 
  Kongelige kostymer (dangui).

Hodeplagg

• 
  Ikseongwan
• 
  Geumgwan
• 
  Tongcheongwan
• 
  Gat
• 
  Banggeon
• 
  Jeongjagwan på hodet.
• 
  Tanggeon
• 
  Bokgeon
• 
  Jeonnip (eller beonggeoji)
• 
  Joujeolpung
• 
  Chaek
• 
  Gachae (parykk)
• 
  Daesu
• 
  Jobawi
• 
  Ayam
• 
  Hwagwan
• 
  Jokduri
• 
  Gullae
• 
  Jangot
• 
  Sseugae chima
• 
  Satgat
• 
  Jeonmo
• 
  Gache

Parykk

Både menn og kvinner bar håret oppsatt i fletter fram til de ble gift, da håret ble knyttet i en knute. Mannens knute ble kalt for sangtu (상투) og satt på toppen av hodet og kvinnensble satt opp i en ball i nakken.

Kvinner med høy sosial status og gisaeng bar parykk (gache). Som i vesten var parykkene finere jo større og høyere de var.

En lang pinne eller binyeo (비녀), ble skøvet gjennom knuten både for å feste håret, men også som dekorasjon. Materialet og lengden på pinnen varierte etter bærerens status og klasse. Kvinner bar en jokduri på brullupet og en ayam for å holde varmen.

Menn bar en hatt gat, som også varierte etter klasse og status.

Uniform

• 
  Tradisjonell koreansk musikkparade
• 
  Den kongelige garde marsjerer rundt Gyeongbokgung i Seoul hver morgen
• 
  Tradisjonelle vakter i Gyeongbokgung
• 
  Militærantrekk på utstilling i Seoul War Memorial

Moderne Hanbok

Ved bryllup

• 
  Barne-hanbok
• 
  Hwalot
• 
  Tradisjonelt bryllup avholdt i Korean Folk Village (Minsokchon) i Yongin, Gyeonggi-do, Korea

Moderne hanbok for barn består vanligvis av to eller tre tøystykker som kan settes på på en enkel måte. De blir produsert av billigere materiale siden de bare blir brukt noen få ganger i åretunder høytider som Chuseok og Seolnal. Barn blir også påsatt hanbok på deres første bursdag, dol.

Sko og sokker

• 
  Sko
• 
  Sko
• 
  Beoseon, tradisjonelle koreanske sokker

Se også

• Chima jeogori
• Gache
• Gat
• Dol janchi

Litteratur

• Sunny Yang: Hanbok: The Art of Korean Clothing (Hollym Publishers 1997); ISBN 1565910826.

Eksterne lenker

• (en) Hanbok – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Hanbok – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Tradisjonelle koreanske klær Arkivert 3. november 2008 hos Wayback Machine. (turistguide, engelsk)
• Historien om Hanbok (engelsk)
• Informasjon om Hanbok (engelsk)
• Tradisjonelle koreanske klær (engelsk)
• Kort beskrivelse på norsk nettsted