Hopp til innhold

Sivilforsvaret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sivilforsvaret
TypeSivilforsvar
VirkeområdeNorge
Etablert10. juli 1936
Leder Øistein Knudsen jr. (17. mars 2022)
HovedkontorTønsberg
Lokale ledd20 distrikter
UndergrupperFredsinnsatsgruppe, Radiac måletjeneste

Mobil renseenhet

Mobil forsterkningsenhet

Støttegruppe

Distriktsstab

Luftvarslingstjenesten
UnderlagtDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Motto«Forsterker – Beskytter – Samvirker»[1]
Nettstedwww.sivilforsvaret.no (no)
Grorud leir er hovedkontoret til Sivilforsvaret i Oslo og Akershus.
Foto: C. Hill, 2012
Sivilforsvarets innsatsuniform.
Opplæring i bruk av håndslokker på SFK.
En MRE øver rensing av personell.
RAD på øvelse. En radioaktiv kilde skal lokaliseres i en bil.
Sivilforsvarets primæroppgave i fredstid er å støtte nødetatene.
Sivilforsvarets TLV-pakke (telt, lys, varme) er en etterspurt ressurs.
Etterslokking av skogbrann. Sivilforsvaret brukes ofte til å støtte brannvesenet ved skogbranner.
Sivilforsvaret benytter ofte ATV for å transportere utstyr og personell i ulendt terreng.

Sivilforsvaret er statens sivile forsterkningsressurs og har som sitt viktigste oppdrag å beskytte sivilbefolkningen.[2]

Sivilforsvaret er en uniformert, statlig beredskapsetat, organisert i 20 distrikter og et kompetansesenter med en styrke på 8 000 tjenestepliktige menn og kvinner samt en krigsreserve. Sivilforsvaret ledes av Sjef Sivilforsvaret og er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.[3]

Oppgaver

[rediger | rediger kilde]
  • Støtte ved større ulykker og naturkatastrofer
  • Beskytte sivilbefolkningen ved krig
  • Varsle ved akutt fare ved hjelp av sirener
  • Føre tilsyn ved tilfluktsrom[4]

I fredstid

[rediger | rediger kilde]

Sivilforsvaret er en viktig aktør i arbeidet med å gjøre samfunnet sikkert, både i det daglige og når det skjer uønskede hendelser. De er trent og har utstyr slik de kan støtte politi, brannvesen, medisinsk personell og samfunnet forøvrig ved større ulykker og naturkatastrofer.

Ved krig

[rediger | rediger kilde]

Sivilforsvaret ivaretar befolkningens behov for beskyttelse i tilfelle ved krig. Det kan være evakuering, bidrag til medisinsk hjelp eller støtte ved radioaktiv eller kjemisk forurensning. Mannskaper i Sivilforsvaret er beskyttet etter Genève-konvensjonen. Det betyr at de ikke skal angripes av de stridende parter.[5]

Materiellbistand

[rediger | rediger kilde]

Sivilforsvarets personellmessige og materiellmessige ressurser kan ved behov og etter konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle, også benyttes i et bredt spekter av annet internasjonalt samarbeid. Anmodning om slik støtte kan komme bilateralt, eller gjennom NATO, EU eller FN. Eksempler på materiellbistand er sandsekker, pumper og brannutstyr, som Sivilforsvaret har levert til Tyskland, Georgia og Makedonia.[6]

Tjeneste

[rediger | rediger kilde]

Sivilforsvaret er basert på tjenesteplikt. Kvinner og menn mellom 18 og 55 år som oppholder seg i Norge kan pålegges tjenesteplikt i Sivilforsvaret.[7]

I fredstid utskriver Forsvarets personell- og vernepliktssenter årlig rundt 1000 personer til tjeneste i Sivilforsvaret.[8] Disse velges blant menn som er fritatt for militær verneplikt eller de som kun har tjent 12 av de totalt 19 mnd menn har verneplikt og blant kvinner mellom 18 og 55 år (normalt med barn over 16år) [9] Også personer som er ferdige med sin militære verneplikt kan utskrives. Fra og med 1. januar 2015 har også kvinner allmenn verneplikt, og vernepliktsverket vil nå også skrive ut kvinner til tjenesteplikt i Sivilforsvaret.[10] Tidligere kunne personer mellom 16 og 18 år velge å delta frivillig i Sivilforsvaret, etter en endring av sivilbeskyttelsesloven i 2010, er aldergrensen nå 18 - 55 år uten noen unntak. [11]

Internasjonalt symbol for sivilforsvar

Organisering

[rediger | rediger kilde]
Messa på Starum, med Mjøsa og Helgøya i bakgrunnen.

Sivilforsvaret er underlagt DSB og ledes av Sjef Sivilforsvaret. Etaten har ansvaret for sivile beskyttelsestiltak, slik det følger av lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.

Sivilforsvaret har rundt 250 fast ansatte, hovedsakelig fordelt på 20 sivilforsvarsdistrikt, under ledelse av en distriktssjef. Sivilforsvarets mannskaper er inndelt i ulike avdelinger som er underlagt kommandoen til distriktssjefen i det distriktet avdelingen tilhører.[12]

På tross av at Sivilforsvaret er en statlig organisasjon, har kommunene også en viktig rolle, blant annet ved å stille rom og fasiliteter tilgjengelig for Sivilforsvaret, samt å sikre vedlikehold av avdelings materiell og lokaler.[13] I praksis blir dette ofte begrenset til å stille lokaler tilgjengelig, og dekke de faktiske kostnadene for vedlikehold.[14]

Distrikter

[rediger | rediger kilde]

Sivilforsvaret er delt inn i 20 distrikter. Alle tjenestepliktige blir fordelt på disse distriktene basert på hvor de bor. Hvert distrikt har sitt distriktskontor, med til sammen 250 fast ansatte. Herfra ledes ressursene i distriktet operativt og administrativt. Mannskapene plasseres i operative avdelinger, de fleste av dem med 24 tjenestepliktige.

Sivilforsvaret Kompetansesenteret (SFK) er lokalisert i det som tidligere het Starum leir. Opplæring av alt personell til alle nivåer i Sivilforsvaret foregår ved Sivilforsvarets kompetansesenter på Starum.

Avdelinger

[rediger | rediger kilde]

Sivilforsvaret har i fredstid en styrke på 8000 tjenestepliktige menn og kvinner fordelt på lokale avdelinger innen hvert distrikt:

  • Fredsinnsatsgruppe (FIG) - Sivilforsvarets primære innsatsenheter bestående av seks befal og 16 mannskaper fordelt på to lag, normalt oppsatt med kjøretøy, samt brann-, rednings- og ordensmateriell.
  • Fredsinnsatsgruppe personell (FIGP) - avløsnings-/forsterkningsenheter for FIG-ene, bestående av seks befal og 16 mannskaper fordelt på to lag, oppsatt uten eget materiell.
  • Mobil forsterkningsenhet 1 (MFE 1) - Består av 24 tjenestepliktige med spesialkompetanse og større kapasitet innenfor telt/lys/varme, samband og strøm. Nasjonal enhet som skal forsterke ytterligere ved store og komplekse hendelser.
  • Mobil forsterkningsenhet 2 (MFE 2) - Består av 24 tjenestepliktige med spesialkompetanse og større kapasitet innenfor transport utenfor vei (ATV) og pumpekapasitet. Nasjonal enhet som skal forsterke ytterligere ved store og komplekse hendelser.
  • Mobil renseenhet (MRE) - styrker bestående av 24 mannskaper og befal, oppsatt med kjøretøy samt materiell for dekontaminering av personer som har vært utsatt for kjemisk-, biologisk- eller radioaktiv forurensning.
  • Radiac-målepatrulje (RAD) - lag bestående av tre mannskaper og befal med materiell for påvisning av radioaktive kilder.[15]

I tillegg er Sivilforsvaret planlagt med en krigsreserve bestående av ytterligere 8000 tjenestepliktige som vil bli gitt opplæring og utrustning ved krigsberedskap. [16]

Leder Sivilforsvar

[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen Leder Sivilforsvar er en rolle og ikke en grad. Når Sivilforsvaret er i innsats, utpekes normalt en leder for innsatsen, som oftest høyeste befal. Leder for Sivilforsvarets innsats har betydelig myndighet etter sivilbeskyttelsesloven, og kan pålegge enhver å delta i innsats ved akutt fare for skade på liv, helse, miljø eller materielle verdier, samt å stille eiendom, bygninger og materiell til disposisjon, uten hinder av ekspropriasjon og med rekke unntak i forvaltningsloven[17][18]

Hvis hverken politi eller brannmyndighet er til stede, har Sivilforsvaret ordensmyndighet og myndighet til å lede redningsinnsats.[19]

Nasjonale innsatser av tjenestepliktige

[rediger | rediger kilde]

I fredstid kan Sivilforsvaret benyttes i akutte situasjoner med uønskede hendelser. [20] Politi, brannvesen og kommunene er de vanligste bistandsanmodere, men også andre aktører ber om bistand.[21][22][23]

Noen få store enkeltinnsatser krever veldig mange ressurser. DSB begynte i 2011 å registrere antall innsatstimer for å gi et litt annet bilde av hvor aktive Sivilforsvaret hadde blitt benyttet i løpet av året. De siste årene har dette variert mellom 15 til 50 årsverk med pålagt plikttjeneste.[24] [25][23][26][21][22]

Sivilforsvaret inngår i landets atomberedskap og ufører rutinemessige rundt 1000 målinger årlig av bakgrunnsstråling på flere hundre målepunkter over hele landet som rapporteres til Statens strålevern for å danne et grunnlag for bakgrunnsstrålingen over tid. [22][26]

Historikk

[rediger | rediger kilde]
Tradisjonelt våpen

Formålet

[rediger | rediger kilde]

Historisk sett er Sivilforsvarets utgangspunkt Det Frivillige Luftvern (senere: Det Sivile Luftvern) som ble opprettet i 1936.[27] Å forhindre og rå bot på skader som skyldtes krigshandlinger var Sivilforsvarets primære oppgave. Dette fremgår også av den gjeldende lov om sivilforsvar fra 1953. I praksis er ikke dette lenger hovedbegrunnelsen for at vi har et sivilforsvar. Utviklingen i det moderne trusselbildet gjort at Sivilforsvaret i dag i mye større grad fokuserer på bistand ved ulykker og katastrofer i fredstid. Dette følger også av endringer i det internasjonale trusselbildet med terrorhandlinger og internasjonale katastrofer, hvor også norske statsborgere blir berørt. Som en konsekvens av dette er oppsetninger og materiell modernisert for å kunne møte nye og fremtidige utfordringer.

Fjernhjelp

[rediger | rediger kilde]

Se også: Fjernhjelp

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig ble mange lokalsamfunn rammet av bombeangrep. Da trengte de rammede innbyggerne hjelp utenfra. Under gjenoppbyggingen av landet etter krigen tok man med seg erfaringene til sivilbefolkningen under krigen, og etablerte en beredskap mot luftangrep der det var lagt til rette for at hjelpemannskap utenfra raskt kunne være på plass for å hjelpe sivile ofre. Dette kalte man fjernhjelp.[28] Beredskapen ble organisert ved opprettelsen av 14 fjernhjelpkolonner. Dette var motoriserte avdelinger på om lag 200 mann og en egen «fjernhjelpleir», det vil si en sivil forlegning der mannskapet kunne innkvarteres både under øvelser og ved utrykninger.

Fremtidens sivilforsvar

[rediger | rediger kilde]

Justis- og beredskapsdepartementet besluttet i 2016 at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skulle gjennomføre en konseptutredning av Sivilforsvaret som ga anbefalinger om hvilket sivilforsvar og sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i fremtiden. Konseptutredningen ble gjennomført som et eget prosjekt i DSB. Og rapporten ble overrakt daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen 14. juli 2016.

9. desember 2016 la departementet utredning til åpen høring, med høringsfrist 9. juni 2017. JD åpnet for innspill på eventuelle andre mulige endringer av Sivilforsvaret enn de var presisert av DSB i utredningen.[29][30][31] Departementet hadde ved utløpet av høringsfristen mottatt totalt 135 høringsuttalelser, hvorav 19 var fra privatpersoner.[32]

Rapport om fremtidens sivilforsvar

[rediger | rediger kilde]

10. juli 2017 ba Justis- og beredskapsdepartementet i et presiseringsbrev om at «DSB innen 1. desember 2017 sammenstiller høringsuttalelser i forbindelse med «Konseptutredning Sivilforsvaret» og oversender en tilrådning til JD."

Departementet mottok rapporten 1. desember 2017.[33]

DSBs anbefalinger

  • For å oppnå nødvendig styrking og innretting kreves vesentlige og nødvendige investeringer for framtidens sivilforsvar.
  • Når det gjelder sivile beskyttelsestiltak anbefaler DSB et sonekonsept omkring definerte nøkkelmål og strategisk viktige områder. De anbefaler også en nasjonal løsning for utsendelse av SMS for å varsle befolkningen ved kriser.
  • DSB anbefaler dessuten at eksisterende tilfluktsrom rustes opp, sammen med et styrket tilsyn og at nybygging dreies fra store offentlige rom mot dekningsrom der befolkningen bor eller jobber.

Forsvarets Forskningsinstitutts anbefalinger

  • Videreføring av tilfluktsrom basert på et sonekonsept og oppdaterte ROS-analyser.
  • Videreføring av tyfonvarslerne, supplert med en SMS-løsning for befolkningsvarsling.
  • Utarbeidelse av planverk for evakuering som Sivilforsvaret skal forestå.[34]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sivilforsvarets informasjons brosjyre, 28.03.2014
  2. ^ https://www.sivilforsvaret.no/
  3. ^ https://www.sivilforsvaret.no/dette-er-sivilforsvaret/
  4. ^ https://www.sivilforsvaret.no/
  5. ^ https://www.sivilforsvaret.no/dette-er-sivilforsvaret/
  6. ^ «7 INTERNASJONAL BISTAND». Operativt konsept for Sivilforsvaret - 2016 (PDF). DSB. 2016. ISBN 978-82-92723-08-1. Arkivert fra originalen (PDF) 12. oktober 2017. Besøkt 12.10.2017. 
  7. ^ «Sivilbeskyttelsesloven § 7». Besøkt 16. juli 2015. 
  8. ^ Sivilforsvaret.no Arkivert 16. juli 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 15.01.2015
  9. ^ sivilforsvaret.no Arkivert 16. juli 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 15.01.2015
  10. ^ [1] Arkivert 5. mars 2017 hos Wayback Machine. Besøkt 04.03.2017
  11. ^ Sivilforsvaret nettsider Arkivert 16. januar 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 15.01.2015
  12. ^ «Instruks for Sivilforsvarets distriktssjefer». Besøkt 16. juli 2015. 
  13. ^ «sivilbeskyttelsesloven § 13». Besøkt 13.02.2017. 
  14. ^ Erik, Furevik (2012). «Kapittel 7 - Sivilforsvaret». sivilbeskyttelsesloven "En praktisk og juridisk veileder". Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01873-7. «samt å dekke kostnader for lagring og vedlikehold av sivilforsvarets materiell» 
  15. ^ https://www.sivilforsvaret.no/dette-er-sivilforsvaret/operative-avdelingar/
  16. ^ Konseptutredning Sivilforsvaret 2016 (Konseptutredning). Tønsberg: Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap. Juli 2016. s. 3. ISBN 978-82-7768-391-1. 
  17. ^ Furevik, Eirik (2012). «Kapittel 7 - Sivilforsvaret». Sivilbeskyttelsesloven - en praktisk og juridisk veileder. UNIVERSITETSFORLAGET. s. 168. ISBN 978-82-7768-371-3. 
  18. ^ «Sivilbeskyttelsesloven § 5». Besøkt 16. juli 2015. 
  19. ^ «Sivilbeskyttelsesloven § 4». Besøkt 16. juli 2015. 
  20. ^ «Sivilbeskyttelsesloven § 4». Besøkt 13. februar 2017. 
  21. ^ a b «213 oppdrag for Sivilforsvaret i 2020 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap». www.dsb.no. Besøkt 20. august 2022. 
  22. ^ a b c «272 oppdrag for Sivilforsvaret i 2021 | Sivilforsvaret». www.sivilforsvaret.no. Besøkt 20. august 2022. 
  23. ^ a b «3.3.4 Sivilforsvarets innsatser i 2016». DSB årsrapport 2016. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 15. februar 2017. s. 45–47. ISBN 978-82-7768-425-3. 
  24. ^ «NOU 2013: 5». Regjeringen.no. Justis- og beredskapsdepartementet. 8. april 2013. Besøkt 20. august 2022. 
  25. ^ «3.3.1 Samlet vurdering av måloppnåelse». DSB årsrapport 2015 (PDF). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 16. februar 2016. s. 45. 
  26. ^ a b «136 innsatser i 2019 for Sivilforsvaret | Sivilforsvaret». www.sivilforsvaret.no. Besøkt 20. august 2022. 
  27. ^ Sivilforsvarets historie; sivilforsvaret.no
  28. ^ «Norges forsvarsforening : 1886, 22. mai, 1961 : totalforsvaret». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Norges forsvarsforening. 1961. Besøkt 25. oktober 2020. 
  29. ^ «Høring – Konseptutredning Sivilforsvaret». Justis og beredskaps departementet. 9. desember 2014. Besøkt 18. mars 2017. 
  30. ^ «Prosjekter i DSB». DSB. Arkivert fra originalen 9. mars 2017. Besøkt 8. mars 2017. 
  31. ^ «Konseptutredning Sivilforsvaret». DSB. Besøkt 8. mars 2017. 
  32. ^ «Høring – Konseptutredning Sivilforsvaret». Besøkt 19. september 2017. 
  33. ^ https://www.dsb.no/rapporter-og-evalueringer/framtidens-sivilforsvar--dsbs-anbefaling-til-ny-organisering-og-sivile-beskyttelsestiltak/
  34. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. september 2019. Besøkt 6. september 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sivilforsvaret&oldid=24402528»