Paiwan (folk)

Stammens tradisjonelle områder på Taiwan.

Paiwanfolket (hanzi: 排 灣; pinyin: Páiwān) er en urbefolkning på Taiwan som i 2000 utgjorde 70 331 mennesker, noe som gjorde folkegruppen til den tredje største i Taiwan.

Paiwaneserne er den tredje største opprinnelige folkegruppen på Taiwan etter amis- og atayalfolkene.^{[trenger referanse]} Som samtlige av Taiwans urfolk er også paiwaneserne austronesere og taler et austronesiske språk.

Paiwaneserne skiller seg fra mange andre folk i Taiwan ettersom de hadde et tidlig utviklet klassesamfunn der klassene blant annet ble markert ved dekorasjon av dørstolper og klær. De praktiserer fortsatt sine gamle seremonier, maleveq med det mål å innkalle forfedrenes ånder for å be dem om å velsigne de kommende årene, og masaru som er en seremoni som feirer rishøsten.

Historie

I likhet med atayalfolket var Paiwanfolket hodejegere inntil skikken ble forbudt.^{[trenger referanse]}

En av de mest fremtredende i folkets historie er høvdingen Toketok (卓其督; omtrent 1817–1874) som forente 18 paiwan-stammer under sitt styre. I 1867 inngikk han en avtale med kinesiske og vestlige representanter om at utenlandske skip som ankret utenfor kysten av Paiwan, skulle få være i fred. Til gjengjeld vant han amnesti for paiwaneserne som drepte mannskapet på barken Rover i mars 1867.^{[trenger referanse]}

Imidlertid inntraff en ny episode i 1871 da paiwanesere angrep mannskapet på et japansk skip. 54 av de 66 besetningsmedlemmene ble halshugget av paiwaneserne og de andre tolv ble reddet av forbipasserende kinesere. Da Japan krevde kompensasjon fra Qing-riket, ble de avvist med den begrunnelse at de «ville» urfolkene på Taiwan var utenfor kinesisk jurisdiksjon.^{[trenger referanse]} Dette førte til at Japan sendte en militær ekspedisjon ledet av Saigō Tsugumichi til Taiwan i mai 1874. Japan vant en avgjørende seier den 22. mai, og stasjonerte tropper på Taiwan. Imidlertid ble disse troppene trukket tilbake i november etter at Kina gikk med på å betale 500 000 kupingtaeler til Japan.

Kina prøvde å gjenvinne kontrollen over paiwanfolkets territorium i 1875 da de sendte en militærstyrke på 300 mann for å kue paiwanene. De kinesiske troppene havnet imidlertid i et bakhold og bare 50 mann overlevde slaget. Disse 50 kunne deretter trekke seg tilbake til Takow (Kaohsiung).

Mellom 1946 og 1949, under den kinesiske borgerkrig, ble mange paiwanesere tvangsrekruttert til Kuomintang-styrkene. Da krigen var over, ble mange av disse tvangsrekruttene igjen i Kina, hvor de dannet sine egne lokalsamfunn.^{[trenger referanse]}

Tradisjonelt hus

Kultur og religion

Paiwaneserne er kjente for sine utskjæringer. Vanlige motiver er menneskehoder, som delvis kan være en refleksjon av at stammen hadde vært hodejegere, delvis et uttrykk for ærbødighet overfor forfedrene.^{[trenger referanse]} Tatoveringer var populære blant paiwanesere, men de hadde ikke tatoveringer i ansiktet, men tatoveringene forekom stort sett på håndbaken og på brystkassen, ryggen og armene. Tatoveringene viste sosial status og ferdigheter innen håndverk. Ekteskap kan bare finne sted innen stammen.

Polyteisme og animisme har lenge preget hverdagslivet til stammen. Utskårne totemer er uttrykk for dette, og de var som regel innomhus og hadde dyrekropper (ofte hjortedyr eller slanger) med menneskeholder og geometriske mønster. Ved siden av en rekke guder æret man også forfedrene.

Siden 1600-tallet har kristendommen også vært en religion for mange stammemedlemmer.^{[trenger referanse]}

En tragedie fant sted i 1661 da Taiwan ble okkupert av Kina, og alle kristne paiwanesere ble henrettet. De kristne misjonærene ble drevet bort men returnerte senere til øya. Den presbyterianske kirke på øya hevder å ha nesten 15.000 paiwanwaiske-medlemmer.^{[trenger referanse]}

Heksekunst har lenge vært en viktig del av paiwankulturen. Det var og er fortsatt ansett av mange at evnen til trolldom er arvelig. Til tross for dette er en skole for trolldom blitt åpnet i Sør-Taiwan. Dette er for å bøte på den drastiske nedgangen i antall hekser.