Søterotslekta

Søterotslekta
Vårsøte (Gentiana verna)
Nomenklatur
Gentiana Tourn. ex L.
Populærnavn
søterotslekta, søteslekta, storsøteslekta
Klassifikasjon
Rike		planter
Gruppe		blomsterplanter
Gruppe		egentlige tofrøbladete planter
Gruppe		asterider
Orden		søteordenen
Familie		søterotfamilien
Tribus		Gentianeae
Økologi
Antall arter:		ca. 360
Habitat:		de fleste vokser i fjellstrøk
Utbredelse:		Eurasia, Amerika, Marokko, østlige Australia
Inndelt i
se egen seksjon

Søterotslekta (Gentiana) er ei planteslekt i søterotfamilien.

Beskrivelse

Artene er ett-, to- eller flerårige urter. De kan ha ei kraftig, kjøttfull eller trevlete pælerot, eller flere linjeformede–sylindriske røtter. Stengelen er oppstigende eller opprett. Bladene sitter motsatt, eller av og til kransstilt eller i en grunnstilt rosett.

Én eller noen få blomster er samlet i en blomsterstand som er ende- eller sidestilt. Blomstene er som regel femtallige og blå, men andre farger forekommer også. Det er små fliker mellom de store kronflikene. Begeret er kortere enn kronrøret og har små, hinneaktige sammenvoksninger. Denne slekta har ikke hårkrans i åpningen på kronrøret.

Systematikk og utbredelse

Artene i småsøteslekta (Comastoma), bakkesøteslekta (Gentianella), fjæresøteslekta (Gentianopsis), Metagentiana, Sinogentiana og Kuepferia ble tidligere regnet til Gentiana, men er nå skilt ut. Noen botanikere skiller også ut slektene Calathiana, Ciminalis, Dasystephana og Gentianodes, men i denne artikkelen brukes en forholdsvis vid oppfatning av Gentiana i samsvar med Favre et al. (2020).

Det er beskrevet mer enn 360 arter i søterotslekta, og nye arter kommer regelmessig til. Det er omtrent 250 arter i Himalaya og Tibet, og det antas at slekta har oppstått der. Sekundære sentre for artsmangfold finnes i Europa og Nord-Amerika. Det er også noen arter i fjellstrøk i Marokko, Mellom- og Sør-Amerika, Sørøst-Asia og sørøstlige Australia.

Frøene spres med tyngdekraft, vind og vann. Det kan tenkes at spredningen til isolerte tropiske fjell har skjedd ved hjelp av fugler som har hatt med seg frø i mudder klistret til fjær eller føtter.

Hos Favre et al. (2020) deles søterotslekta i 13 seksjoner. Tre seksjoner, Microsperma, Phyllocalyx og Tetramerae, er endemiske for områdene rundt Tibetplatået, og to, Ciminalis og Gentiana, er endemiske for Europa. De andre seksjonene har minst én art med vid utbredelse. Størst utbredelse og flest arter har seksjon Chondrophyllae, som finnes i nesten hele slektas utbredelsesområde. De fleste seksjonene forekommer i åpent terreng i fjellstrøk, men seksjonene Cruciata og Pneumonanthe vokser under skoggrensa i tempererte strøk.

Nytte

Røttene til flere av artene smaker svært bittert. Bitterstoffene brukes i drikker som skal hjelpe mot fordøyelsesbesvær og andre plager. Det norske navnet søte kommer av at man ville smigre vettene i planten slik at den hadde god virking. Gentiana viser til den illyriske kongen Gentius som visstnok oppdaget den medisinske virkningen.

I Norge finnes tre arter i søterotslekta naturlig: klokkesøte, søterot og snøsøte. Flere arter i slekta dyrkes i hager. De fleste søteartene blomster på seinsommeren eller tidlig på høsten. Blomstene lukker seg i overskyet vær.

Utvalgte arter

Slekta omfatter omtrent 360 arter som fordeles på 13 seksjoner. Følgende liste inneholder alle seksjoner, men bare et utvalg av artene i slekta:

• seksjon Calathianae – 10 arter, de fleste i Europa
  • Gentiana bavarica – Alpene
  • Gentiana brachyphylla – fjell i Sør- og Mellom-Europa og Vest-Asia
  • snøsøte (G. nivalis) – amfiatlantisk utbredelse fra Grønland og Labrador i østlige Canada til Sibir og nordøstlige Tyrkia
  • vårsøte (G. verna) – fra Irland og De kantabriske fjell til arktisk Russland og Iran
• seksjon Chondrophylla – 180 arter med nesten kosmopolitisk utbredelse
  • Gentiana atlantica – Høy-Atlas i Marokko
  • Gentiana baeuerlenii – De australske alper i sørøstlige Australia
  • Gentiana gayi – Chile, Argentina, Falklandsøyene
  • Gentiana prostrata – Øst-Alpene, Kaukasus, Iran, nord i europeisk Russland, Sibir, Sentral-Asia, Himalaya, Aleutene, vestlige Nord-Amerika
  • Gentiana quadrifaria – fjell på Java i Indonesia
  • Gentiana utriculosa – fjell i Mellom-Europa, Italia og Balkan
• seksjon Ciminalis – 7 arter i Europa
  • alpesøte (G. acaulis) – fjell i Sør- og Mellom-Europa
  • Gentiana alpina – vestlige og midtre deler av Alpene, Pyreneene, Sierra Nevada
  • Gentiana angustifolia – sørvest i Alpene, Pyreneene
  • Gentiana clusii – Jurafjellene, Alpene, Karpatene, Schwarzwald, Cevennene, Pyreneene
• seksjon Cruciata
  • korssøte (Gentiana cruciata) – Sør- og Mellom-Europa, Baltikum, europeisk Russland, Vest-Sibir, Kasakhstan, Vest-Asia
  • krypsøte (Gentiana dahurica) – sørøstlige Sibir, Mongolia, Nord-Kina
  • Gentiana decumbens – øst i europeisk Russland, Sibir, Kasakhstan, Mongolia, Xinjiang, Indre Mongolia
  • Gentiana olivieri – Asia fra Tyrkia til Xinjiang og Pakistan
  • Gentiana tibetica – sentrale og østlige Himalaya, Tibet
• seksjon Frigida
  • Gentiana algida – Sibir, Kina, Himalaya, Japan, Kasakhstan, Kirgisistan, Korea, Mongolia, vestlige Nord-Amerika
  • Gentiana frigida – øst i Alpene, Karpatene
• seksjon Gentiana – 7 arter i Europa
  • Gentiana burseri – sørvest i Alpene, Pyreneene
  • gulsøte (G. lutea) – fjell i Sør- og Mellom-Europa og Anatolia
  • Gentiana pannonica – Øst-Alpene, Karpatene
  • Gentiana punctata – Alpene, Karpatene og fjellene på Balkan
  • søterot (G. purpurea) – Vest-Alpene, Appenninene, Norge, ett sted i Sverige (Härjedalen)
• seksjon Isomeria
• seksjon Kudoa – 30 arter i Himalaya, Kina og Japan
  • Gentiana lawrencei [G. farreri] – Gansu, Qinghai og Sichuan i Kina
  • Gentiana ornata – sørlige Tibet, østlige Nepal, Bhutan
  • kinasøte (G. sino-ornata) – østlige Tibet, Sichuan, Yunnan, Myanmar
• seksjon Microsperma – 8 arter i Nepal, Bhutan og Kina
• seksjon Monopodiae – 15 arter i Sørøst-Asia, Himalaya, Kina, Japan, Russland, Nord-Amerika
  • Gentiana cephalantha – Sør-Kina, Myanmar, Thailand, Vietnam
• seksjon Phyllocalyx
• seksjon Pneumonanthe
  • skogsøte (G. asclepiadea) – fjell i Sør- og Mellom-Europa og Vest-Asia
  • makinosøte (G. makinoi) – Honshu og Shikoku i Japan
  • Gentiana lagodechiana – østlige Kaukasus
  • Gentiana linearis – østlige Canada, nordøstlige USA
  • klokkesøte (G. pneumonanthe) – Europa til sentrale Sibir og Kaukasus
  • Gentiana scabra – Fujian, Jiangsu og Zhejiang i Kina, Korea, Japan, Russlands fjerne østen
  • frynsesøte (G. septemfida) – Kaukasus og fjell i Vest-Asia; dyrket i hager og forvillet andre steder
  • Gentiana setigera – Oregon og California i USA
  • Gentiana triflora – Øst-Sibir, Nord-Kina, Japan, Korea
• seksjon Tetramerae – 2 arter i Kina (Yunnan, Sichuan)

Galleri

• 
  Gentiana algida
• 
  Gentiana brachyphylla
• 
  Gentiana pannonica
• 
  Gentiana paradoxa
• 
  Gentiana thunbergii

Litteratur

• B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 471. ISBN 978-82-05-42485-2. 
• C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 306–307. ISBN 82-512-0355-4. 
• A. Favre m.fl. (2020). «Phylogenetic relationships and sectional delineation within Gentiana (Gentianaceae)». Taxon. 69 (6): 1221–1238. ISSN 0040-0262. doi:10.1002/tax.12405. 
• A. Favre, J. Paule og J. Ebersbach (2022). «Incongruences between nuclear and plastid phylogenies challenge the identification of correlates of diversification in Gentiana in the European Alpine System». Alpine Botany. 132: 29–50. ISSN 1664-221X. doi:10.1007/s00035-021-00267-6. 
• K. Langeland (2018). Stauder i norske hager (2 utg.). Vigmostad & Bjørke. s. 180–183. ISBN 978-82-529-3277-5. 
• R. Bengtson m.fl. (1993). Staudeboka: med plantebeskrivelser. Oversatt og omarbeidet til norske forhold av M. Sandved og B. Sæbø. Landbruksforlaget og Det norske hageselskap. s. 221–222. ISBN 82-529-1303-2. 
• «Gentiana». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 4. februar 2022. 
• «Gentiana». Flora of China. Besøkt 4. februar 2022. 
• K. Marhold (2011). «Gentiana». Gentianaceae. In: Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 2. januar 2024. 

Eksterne lenker

• (en) søterotslekta i Encyclopedia of Life
• (en) søterotslekta i Global Biodiversity Information Facility
• (no) søterotslekta hos Artsdatabanken
• (sv) søterotslekta hos Dyntaxa
• (en) søterotslekta hos ITIS
• (en) søterotslekta hos NCBI
• (en) søterotslekta hos Panarctic Flora
• (en) søterotslekta hos The International Plant Names Index
• (en) søterotslekta hos Tropicos
• (en) Kategori:Gentiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Gentiana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons