Robert Bork
| Robert Bork | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mars 1927[1][2][3][4] Pittsburgh | ||
| Død | 19. des. 2012[1][2][3][4] (85 år) Arlington County | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, dommer, pedagog, politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Chicago Law School Hotchkiss School | ||
| Barn | R. H. Bork | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Phi Beta Kappa | ||
| Utmerkelser | Francis Boyer-prisen (1984)[5] | ||
Robert Heron Bork (født 1. mars 1927 i Pittsburgh i Pennsylvania i USA, død 19. desember 2012 i Arlington i Virginia) var en konservativ amerikansk rettsakademiker og talsmann for den juridiske skoleretning originalismen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Robert Borks foreldre var Harry Philip Bork jr. (1897–1974) som var innkjøpsmedarbeider for et stålselskap, og Elisabeth (født Kunkle; 1898–2004) som var lærer.[6] Faren var tysk-irsk av bakgrunn, moren Pennsylvania Dutch (tysk).[7]
Bork gikk ved Hotchkiss School i Lakeville i Connecticut,[8] og tok cachelir- og doktorgrader i jus ved University of Chicago[trenger referanse]. I tiden der arbeidet han også for University of Chicago Law Review. Han fikk advokatbevilling i Illinois i 1953.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Etter en periode med tjenestegjøring i United States Marine Corps begynte Bork i privat advokatpraksis i 1954 i firmaet Kirkland & Ellis[9] i Chicago. Så var han professor ved Yale Law School fra 1962 til 1975, og igjen fra 1977 til 1981. Blant hans studenter var Bill Clinton, Hillary Clinton, Anita Hill, Robert Reich, Jerry Brown, John R. Bolton, Samuel Issacharoff og Cynthia Estlund.[10][11]
Bork var USAs regjeringsadvokat fra 1972–1977 og fungerte også som USAs justisminister i to måneder i 1977. Han var dommer 1982–1988 ved USAs appelldomstol for distriktet Washington D.C., USAs viktigste appelldomstol under USAs høyesterett. I 1987 ble han nominert til dommer ved USAs høyesterett av president Ronald Reagan, men USAs senat avviste nominasjonen.
Bork ble kjent i oktober 1973 da han på oppdrag fra president Nixon sa opp spesialefterforsker Archibald Cox, som foretok undersøkelser omkring Det hvite hus' forsøk på å dekke over omstendighetene omkring Watergate-affæren. Hans to overordnede hadde sagt opp fremfor å utføre oppsigelsen, slik at Bork ble fungerende leder for USAs justisdepartement. Det var i denne kapasitet han sa opp Cox.[12][13]
Bork var gift med Claire Davidson fra 1952 til 1980 da hun døde av kreft. De fikk tre barn. I 1982 giftet han seg med Mary Ellen Pohl,[14] som var en katolsk nonne som var blitt aktivist.[15] Bork konverterte til katolisismen i 2003.[16]
Utvalgte verker
[rediger | rediger kilde]- Bork, Robert H. (1978). The Antitrust Paradox. New York: Free Press. ISBN 0-46-500369-9.
- Bork, Robert H. (1990). The Tempting of America. New York: Free Press. ISBN 0-684-84337-4.
- Bork, Robert H. (1993). The Antitrust Paradox (second edition). New York: Free Press. ISBN 0-02-904456-1.
- Bork, Robert H. (1996). Slouching Towards Gomorrah|Slouching Towards Gomorrah: Modern Liberalism and American Decline. New York: ReganBooks. ISBN 0-06-039163-4.
- Bork, Robert H. (2003). Coercing Virtue: The Worldwide Rule of Judges. Washington, D.C.: American Enterprise Institute Press. ISBN 0-8447-4162-0.
- Bork, Robert H. (Ed.) (2005). A Country I Do Not Recognize: The Legal Assault On American Values. Stanford: Hoover Institution Press. ISBN 0-8179-4602-0.
- Barak's Rule, a book review in Azure magazine by Robert Bork.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Robert Heron Bork, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-H-Bork, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID borkr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Robert Heron Bork, Find a Grave-ID 102351274, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rv17h8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aei.org, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Paid Notice: Deaths Bork, Elizabeth Kunkle». The New York Times. 18. januar 2004. Arkivert fra originalen 24. mai 2013.
- ^ McDannald, Alexander Hopkins (1. februar 1989). The Americana Annual, 1988: An Encyclopedia of the Events of 1987; Yearbook ... ISBN 9780717202195. Besøkt 30. desember 2012.
- ^ Bronner 2007, s. 43
- ^ «A Conservative Whose Supreme Court Bid Set the Senate Afire».
- ^ «Special Counsel Investigation». Washington Journal. C-SPAN. 11. august 1998.
- ^ Frey, Jennifer (2005). «Introducing Samuel Issacharoff». The Law School Magazine. Arkivert fra originalen 1. mai 2011. Besøkt 20. desember 2012.
- ^ Kenneth B. Noble (26. juli 1987). «New Views Emerge Of Bork's Role in Watergate Dismissals» (på engelsk). The New York Times. Besøkt 1. februar 2018.
- ^ Carroll Kilpatrick (21. oktober 1973). «Nixon Forces Firing of Cox; Richardson, Ruckelshaus Quit» (på engelsk). The Washington Post. Besøkt 1. februar 2018.
- ^ Vile 2003, s. 111
- ^ Beckwith, David (21. september 1987). «A Long and Winding Odyssey». Time. Arkivert fra originalen 4. februar 2013. Besøkt 20. mars 2009.
- ^ «Judge Bork Converts to the Catholic Faith». National Catholic Register. Arkivert fra originalen 4. oktober 2003. Besøkt 17. august 2007.