Hopp til innhold

Conwy Castle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Conwy Castle
Slottet og forsvarsmurene sett fra Conwy Road
BeliggenhetConwy, Wales
TypeRektangulær borg med 8 tårn
Høyde21 m
Oppført1283-1289
Revet1665
KonstruksjonMurt av sandstein og kalkstein
Forvaltes/eies avCadw
TilstandRuin
Åpen for offentlighetenJa
SlagOpprør ledet av Madog ap Llywelyn (1294–95)
Opprør ledet av Owain Glyndŵr (1400–09)
Den engelske borgerkrigen (1642–46)
Nettstedcadw.gov.wales (en)[1]
Kart
Conwy Castle
53°16′48″N 3°49′32″V
Slottets indre sett fra et av tårnene

Conwy Castle (walisisk: Castell Conwy) er en middelalderbefestning i Conwy på nordkysten av Wales. Den ble bygget av Edvard I under hans erobring av Wales, mellom 1283 og 1289. Borgen ble reist som en del av et større prosjekt for å bygge bymurene i Conwy. Hele befestningene kostet omkring 15 000 pund, hvilket var en enorm sum på den tiden. Borgen spilte en viktig rolle i flere kriger de neste hundreårene. Den motstod beleiringen til Madog ap Llywelyn vinteren 1294–95, fungerte som midlertidig skjulested for Rikard II i 1399 og ble holdt i flere måneder av styrker som var lojale mot Owain Glyndŵr i 1401.

Etter utbruddet av den engelske borgerkrigen i 1642, ble slottet holdt av styrker som var lojale mot Karl I, de holdt stand til 1646 da det ble overgitt til rundhodenes styrker. I etterkant ble slottet delvis demontert av rundhodene for å hindre at det skulle bli brukt i opprør igjen, og til slutt ble det helt ødelagt i 1665 da alt gjenværende jern og bly ble fjernet og solgt. Conwy Castle ble et ettertraktet sted for malere sent i det 18. og tidlig i det 19. århundre. Antallet besøkende vokste og begynnende restaurering ble utført i andre halvdel av det 19. århundre. I det 21. århundre blir ruinene av slottet drevet som en turistattraksjon av Cadw.

UNESCO anser at Conwy er et av «de fineste eksemplene på militærarkitektur i Europa fra sent i det 13. århundre og tidlig i det 14. århundre», og har klassifisert det som et verdensarvsted.[2] Den rektangulære borgen er bygd av lokal og importert stein og ligger på en klippe ved kysten, som opprinnelig kontrollerte et viktig krysningssted over elva Conwy. Det er delt i en indre og ytre borggård, og blir forsvart av åtte store tårn og to utenverk, med en bakport mot elva, som gjorde det mulig å få forsyninger sjøveien. Det har beholdt de tidligste bevarte machicouliser i stein i Storbritannia og det som historikeren Jeremy Ashbee har beskrevet som den «best bevarte samlingen av private kongelige rom i England og Wales».[3] I likhet med andre edvardianske borger i Nord-Wales, har arkitekturen på Conwy nære forbindelser til det man finner i kongedømmet Sardinia i den samme perioden, en påvirkning som sannsynligvis kommer fra fødestedet til hovedarkitekten, James av St. George.

Bodysgallen Hall i nærheten ble bygget i det 13. århundre som et vakttårn for Conwy, ettersom det er dårlig sikt mot nord fra selve slottet. Noe av steinen som er brukt til slottet ble antagelig hentet ut ved Bodysgallen.[4]

Historie

[rediger | rediger kilde]

13. århundre

[rediger | rediger kilde]

Før engelskmennene bygde byen Conwy, lå Cistercienserordenens kloster Aberconwy Abbey med beskyttelse fra de walisiske prinsene på stedet.[5] Stedet kontrollerte også et viktig krysningspunkt over elva Conwy mellom de kyst- og innlandsområdene av Nord-Wales, som Deganwy Castle hadde beskyttet i mange år.[5] De engelske kongene og de walisiske prinsene hadde kjempet om kontrollen over regionen fra 1070-årene, og konflikten hadde blitt gjenopptatt i det 13. århundre, noe som førte til at Edvard I grep inn i Nord-Wales i 1282 for annen gang i løpet av sitt styre.[6]

En modell som viser Conwy Castle og bymurene på slutten av det 13. århundre

Edvard invaderte Wales med en stor hær som gikk nordover fra Carmarthen og vestover fra Montgomery og Chester. Edvard besatte Aberconwy i mars 1283 og bestemte at stedet skulle ble senter i et nytt fylke. Han ville flytte klosteret ca. 13 kilometer oppover i Conwy-dalen til en ny plass ved Maenan, og etablere Maenan Abbey, og bygge en ny engelsk borg og en by omsluttet av bymurer der klosteret tidligere lå.[7] Den ødelagte borgen på Deganwy ble forlatt og aldri gjenoppbygd.[8] Edvards plan var del av en koloniseringsprosess, og det å plassere den nye byen og murene oppå en såpass symbolsk viktig walisisk plass var delvis en symbolsk handling for å demonstrere engelsk makt.[9]

Gravearbeidene rundt Conwy Castle startet få dager etter at Edvard hadde bestemt at slottet skulle bygges.[10] Arbeidet foregikk under Sir John Bonvillars kontroll og ble ledet av murmester James of St. George, og i den første fasen mellom 1283 og 1284 ble det fokusert på å bygge de ytre murene og tårnene.[11] I den andre fasen, fra 1284 og 1286, ble bygningene inne i borgen oppført, samtidig som arbeidet med murene rundt byen startet.[12] Borgen var ferdig i 1287.[12] Bygningsledelsen rekrutterte et stort antall arbeidere fra hele England til oppdraget. Ved starten av byggesesongen om hver sommer, samlet arbeiderne seg i Chester og gikk inn i Wales.[13] Edvards regnskapsførere skilte ikke ut kostnadene for bymuren fra kostnadene for borgen, men den totale kostnaden for de to prosjektene kom på rundt £15,000, som var en enorm sum på den tiden.[12][nb 1]

Borgens constable var, ifølge et kongelig charter fra 1284, også borgermester i den nye byen Conwy, og hadde kommandoen over borgens garnison på 30 soldater, inkludert 15 armbrøstskyttere, som var støttet av en tømmermann, kapellan, smed, ingeniør og en steinhugger.[15] I 1294 gjorde Madog ap Llywelyn opprør mot det engelske styret. Edvard ble beleiret på Conwy av waliserne mellom desember og januar 1295, med kun sjøen som forsyningslinje, før styrker kom og befridde ham i februar.[16] Kronikøren Walter of Guisborough antydet at Edvard på grunn av de vanskelige forholdene nektet å drikke sitt eget vinlager, men i stedet delte det ut til garnisonen.[17] I noen etterfølgende år var slottet hovedresidens for viktige besøkende, og ble besøkt av Edvards sønn, den senere Edvard II i 1301 da han besøkte regionen for å motta troskapseden fra de walisiske lederne.[18]

14.–15. århundre

[rediger | rediger kilde]
Conwy Castle fra vest, med utenverket foran den ytre borggården

Conwy Castle ble ikke godt vedlikeholdt i begynnelsen av det 14. århundre, og i 1321 ble det etter en undersøkelse rapportert at den var dårlig utstyrt, med begrensede lagre og at det var lekkasjer i taket og råttent treverk.[19] Disse problemene fortsatte fram til Edward, den svarte prinsen tok over kontrollen på slottet i 1343.[19] Kammerherren hans, Sir John Weston, gjennomførte reparasjoner og bygde ny steinbuer for å holde oppe den store hallen og andre deler av slottet.[19] Men etter den svarte prinsens død, ble Conwy igjen neglisjert.[19]

På slutten av det 14. århundre ble slottet brukt som tilfluktssted av Rikard II fra styrkene til hans rival, Henry Bolingbroke.[20] Etter å ha returnert fra Irland, reiste Rikard til slottet, hvor han den 12. august 1399 møtte Bolingbrokes utsending, Henry Percy, til forhandlinger.[21] Percy sverget i kapellet at han ikke skulle skade kongen. 19. august, overga Rikard seg til Percy på Flint Castle, og lovte at han skulle abdisere hvis livet hans ble spart.[22] Kongen ble deretter ført til London, han døde senere i fangenskap på Pontefract Castle.[21]

Henry Bolingbroke overtok den engelske tronen i 1400 og styrte som Henrik IV, men det brøt ut opprør i Nord-Wales kort etter ledet av Owain Glyndŵr.[21] I mars 1401, foretok Rhys ap Tudur og broren Gwilym, søskenbarn av Owain Glyndŵr, et overraskelsesangrep på Conwy Castle.[21] De lot som de var tømmermenn som skulle reparere slottet og kom seg inn, drepte de to mennene som hadde vakt og tok kontrollen over festningen.[21] Walisiske rebeller angrep deretter og tok resten av byen innenfor murene.[23] Brødrene holdt stand i rundt tre måneder før de forhandlet om overgivelse; som en del av avtalen fikk de to kongelig amnesti av Henrik.[21]

Under Rosekrigene mellom 1455 og 1485, som ble utkjempet mellom rivaliserende fraksjoner fra Huset Lancaster og Huset York, ble Conwy forsterket, men spilte ikke noen stor rolle i kampene.[24] Henrik VIII utførte reparasjonsarbeider i 1520- og 1530-årene, da slottet ble brukt som fengsel, depot og som potensiell residens for besøkende.[24]

17.–21. århundre

[rediger | rediger kilde]
The Bakehouse Tower med utkikkstårn

Conwy Castle forfalt igjen i begynnelsen av det 17. århundre.[25] Karl I solgte det til Edward Conway i 1627 for £100, og Edwards sønn, som også het Edward, arvet ruinen i 1631.[25][nb 2] I 1642 brøt den engelske borgerkrigen ut mellom rojalistene og parlamentianerne.[25] John Williams, Erkebiskop av York, tok kontroll over borgen på vegne av kongen, og begynte og reparere og utstyre den for egen regning.[25] I 1645 ble Sir John Owen utnevnt til kommandant på borgen, noe som førte til en bitter feide mellom de to mennene.[27] Erkebiskopen gikk over til rundhodene, byen Conwy falt i august 1646 og i november tok til slutt general Thomas Mytton selve borgen etter en lang beleiring.[28]

I kjølvannet av beleiringen, ble oberst John Carter utnevnt til kommandant på borgen og nye reparasjoner ble utført.[28] I 1655 besluttet Protektoratet utnevnt av parlamentet at borgen skulle ødelegges slik at den ikke kunne brukes til militære formål. Det såkalte Bakehouse tower ble sannsynligvis delvis revet ned i den forbindelse.[28] I forbindelse med gjeninnsettelsen av Karl II i 1660, ble Conway tilbakeført til Edward Conway, Jarlen av Conway, men fem år senere bestemte han seg for å fjerne og selge alt gjenværende jern og bly.[29] Arbeidet ble fullført under ledelse av Edward Conways oppsynsmann William Milward, på tross av protester fra de ledende borgere i Conwy, og gjorde borgen til en ruin.[30]

Ved slutten av det 18. århundre ble ruinene ansett som pittoreske og opphøyde og tiltrakk seg besøkende og kunstnere, malerier av borgen ble malt av Thomas Girtin, Moses Griffith, Julius Caesar Ibbetson, Paul Sandby og J. M. W. Turner.[30] Flere broer ble bygd over elva Conwy i løpet av det 19. århundre for å knytte sammen byen og Llandudno, inkludert en veibro i 1826 og en jernbanebro i 1848. Disse bedret tilgjengeligheten til slottet og førte til et økt antall turister.[31] I 1865 ble Conwy Castle overført fra Holland-familien, som hadde leid det fra etterkommerne til Conway-familien, til de lokale myndighetene i Conwy. Dermed startet restaureringsarbeidet i ruinene, inkludert gjenoppbygging av det ødelagte Bakehouse tower.[31] I 1953 ble borgen leid ut til Ministry of Works og Arnold Taylor foretok en rekke reparasjoner og omfattende studier av slottets historie.[32] Enda en veibro ble bygd over til slottet i 1958.[31] Slottet var allerede vernet som et scheduled monument, og i 1986 ble det også tatt inn som et verdensarvsted som en del av "Castles and Town Walls of King Edward in Gwynedd".[33]

I det 21. århundre blir slottet forvaltet av Cadw som en turistattraksjon og 186 897 turister besøkte slottet i 2010; et nytt besøkssenter ble åpnet i 2012.[34] Slottet krever løpende vedlikehold og kostnadene beløp seg til £30,000 i regnskapsåret 2002–03.[35]

Arkitektur

[rediger | rediger kilde]
Plantegning av borgen

UNESCO anser Conwy Castle som en av "de fineste eksemplene på militærarkitektur i Europa fra sent i det 13. århundre og tidlig i det 14. århundre".[2] Den dekker en kystklippe av grå sand- og kalkstein, og mye av steinen i slottet er tatt fra selve klippen, sannsynligvis da plassen ble ryddet første gang.[36] Den lokale steinen var ikke av god nok kvalitet til at den kunne brukes til uthugde detaljer slik som vinduer, og derfor ble sandstein brakt inn fra Creuddynhalvøya, Chester og Wirralhalvøya.[37] Denne sandsteinen er mer fargerik enn den lokale grå sandsteinen og ble sannsynligvis brukt med hensikt på grunn av utseendet.[37]

Borgen har en rektangulær plan og er delt inn i en indre og ytre borggård med fire store 21 meter høye tårn på hver side, opprinnelig var borgen hvitkalket.[38] Utsiden av tårnene har fremdeles hullene hvor tømmerstokker ble stukket inn i veggene for å lage et spiralformet stillas for bygningsarbeiderne.[39] Selv om de nå er litt forvitret, hadde brystvernet tre rekker med ornamenter og hadde en rekke firkantede hull langs utsiden av murene.[40] Det er usikkert hva disse hullene var til – det kan ha vært dreneringshull, til støtte for trepåbygg eller for å henge opp prydskjold.[40]

Hovedinngangen til borgen er gjennom det vestre utenverket, som er et ytre forsvarsverk foran hovedporten.[41] Da det først ble bygd, kom man inn i utenverket over en vindebro og en oppmurt rampe som kom bratt opp fra byen nedenfor; den moderne gangveien svinger østover langs utsiden av muren.[41] Utenverket har de eldste bevarte machicouliser i stein i Storbritannia, og porten var opprinnelig beskyttet av et fallgitter.[42]

Den ytre borggården, med den store hallen og kapellet til høyre

Porten leder inn til den ytre borggården, som da den opprinnelig ble bygd, var full av forskjellige administrative og verkstedbygninger.[43] Det nordvestlige tårnet kom man inn i gjennom portvakten og det inneholdt oppholdsrom for et begrenset antall personer og noe lagerplass.[44] Det sørvestlige tårnet kan enten ha blitt brukt av borgens konstabler, eller av borgens garnison, men inneholdt også et bakeri.[44] På sørsiden av gården er det en rekke med bygninger som inkluderer den store hallen og kapellet, bygd med kjeller under, hvor det nå er åpent ned.[45] Rester og en hel gjenværende steinbue fra 1340-årene finnes fremdeles.[46] Bak den store hallen var det et tårn brukt av konstablene til å anholde fanger; dette inkluderte et spesielt rom for å holde fanger kalt «dettors chambre» («debtors' chamber») i det 16. århundre, og en underjordisk hule.[47] På nordsiden av gårdsrommet var det en rekke servicebygninger inkludert et kjøkken, bryggehus og bakeri. Bak disse lå kjøkkentårnet, som inneholdt oppholdsrom og lagerrom.[48]

Den indre borggården var opprinnelig atskilt fra den ytre borggården med en mur, en vindebro og en port, beskyttet av en grav som var hogd ut i fjellet.[49] Graven ble fylt igjen i det 16. århundre og vindebroen ble fjernet.[50] Brønnen med kildevann bygd ved siden av porten eksisterer fortsatt og er i dag 28 meter dyp.[50] På innsiden inneholdt borggården rommene til den kongelige husholdning, deres nærmeste tjenere og støttefunksjoner. I dag anser historikeren Jeremy Ashbee dem for å være den «best bevarte samlingen av private kongelige rom i England og Wales».[3] De ble bygd for å være et kongelig palass i miniatyr, som om nødvendig kunne stenges av fra resten av borgen og forsynes sjøveien gjennom den østre porten nærmest uendelig. I praksis ble disse rommene nesten aldri brukt av kongefamilien.[51]

Slottet sett fra øst, med det østlige utenverket, den indre borggården og (fra v. til h.) jernbanebroa fra 1848, og veibroene bygd i 1826 og 1958

De kongelige rommene var plassert i annen etasje i en rekke med bygninger som lå langs muren med front mot borggården.[52] De fire tårnene som beskyttet den indre borggården innholdt servicefunksjoner, mens kapelltårnet inneholdt det private kongelige kapellet.[52] Hvert tårn har i tillegg et utkikkstårn, som antagelig både var bygd av sikkerhetsgrunner og for å kunne vise det kongelige flagget på en prominent plass.[53] Utformingen var opprinnelig lik den i Gloriette på Corfe Castle fra det 13. århundre, og ga en kombinasjon av privatliv for kongen samtidig som den personlige sikkerheten var svært god.[54] De to settene med leiligheter ble senere slått sammen til ett sett med rom, inkludert et stort kammer, ytre kammer og indre kammer.[55]

På østsiden av den indre borggården er det et utenverk til, som omringer slottshagen.[56] De kongelige rommene hadde utsyn til denne, og den ble forandret flere ganger opp gjennom årene. I det tidlige 14. århundre var det en plen, i slutten av århundret var det vinranker, i det 16. århundre var det villepler og plen og i det 17. århundre formelle blomsterbed.[57] En bakport ledet opprinnelig ned til elva hvor det var bygd en liten brygge, som gjorde at viktige besøkende kunne komme diskret inn i borgen og at festningen kunne få forsyninger med båt. Denne porten er nå skjult av broene som senere er bygd på plassen.[58]

Arkitekturen på Conwy har nære forbindelser til den man finner i kongedømmet Sardinia i samme periode.[59] Dette inkluderer vindusutforming, typen av krenellering brukt på tårnene og plasseringen av hullene for stokkene brukt i stillasene, og blir vanligvis tilskrevet innflytelsen fra arkitekten fra Savoie, Master James.[59] Forbindelsen mellom Conwy og Savoie er ikke helt rett fram, siden i noen tilfeller er tilsvarende byggverk i Savoie bygd etter at James forlot regionen.[60] Likheten i arkitektoniske detaljer kan derfor være et resultat av rollen andre håndverkere og konstruktører hadde på prosjektet i Conwy.[60]

Panorama, utsikt over ytre borggård

Noter og referanser

[rediger | rediger kilde]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Det er umulig å gjøre en nøyaktig sammenligning av middelalderens og moderne priser og inntekter. Til sammenligning så er £15,000 omkring tjuefem ganger den årlige inntekten til en adelsmann fra det 14. århundre som f.eks. Richard le Scrope.[14]
  2. ^ It is difficult to accurately compare 17th century and modern prices or incomes. £100 could equate to between £15,200 to £3,180,000 in 2011 terms, depending on the measure used. For comparison, Henry Somerset, one of the richest men in England at the time, had an annual income of around £20,000.[26]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ vocaleyes.co.uk, besøkt 9. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Castles and Town Walls of King Edward in Gwynedd». UNESCO. Besøkt 8. juni 2014. 
  3. ^ a b Ashbee 2007, s. 34–35
  4. ^ C.M. Hogan, History of Bodysgallen Hall, Aberdeen Municipal Library Archives, Aberdeen, 2004.
  5. ^ a b Ashbee 2007, s. 47
  6. ^ Ashbee 2007, s. 5; Taylor 2008, s. 6–7
  7. ^ Ashbee 2007, s. 6
  8. ^ Pounds 1994, s. 172–173
  9. ^ Creighton & Higham 2005, s. 101
  10. ^ Ashbee 2007, s. 7
  11. ^ Ashbee 2007, s. 8–9
  12. ^ a b c Ashbee 2007, s. 9
  13. ^ Brown 1962, s. 123–125; Taylor 2008, s. 8
  14. ^ Given-Wilson 1996, s. 157
  15. ^ Ashbee 2007, s. 27, 29
  16. ^ Ashbee 2007, s. 10; Brears 2010, s. 91
  17. ^ Brears 2010, s. 91
  18. ^ Ashbee 2007, s. 10, 35
  19. ^ a b c d Ashbee 2007, s. 11
  20. ^ Ashbee 2007, s. 11–12
  21. ^ a b c d e f Ashbee 2007, s. 12
  22. ^ «Richard II, King of England (1367–1400)». Luminarium.org. Besøkt 22. mai 2013. 
  23. ^ Ashbee 2007, s. 12–13
  24. ^ a b Ashbee 2007, s. 13
  25. ^ a b c d Ashbee 2007, s. 14
  26. ^ «Measuring Worth Five Ways to Compute the Relative Value of a UK Pound Amount, 1830 to Present». MeasuringWorth. Besøkt 12. september 2012. ; Pugin 1895, s. 23
  27. ^ Ashbee 2007, s. 14–15
  28. ^ a b c Ashbee 2007, s. 16
  29. ^ Ashbee 2007, s. 15–16
  30. ^ a b Ashbee 2007, s. 17
  31. ^ a b c Ashbee 2007, s. 18
  32. ^ Ashbee 2007, s. 18–19
  33. ^ Ashbee 2007, s. 19
  34. ^ Ashbee 2007, s. 19; «Attractions Industry News». Association of Leading Visitor Attractions. Besøkt 12. september 2012. ; «Gwynedd Destination and Marketing Audit» (PDF). Gwynedd Council. s. 22. Arkivert fra originalen (PDF) 2. juni 2014. Besøkt 12. september 2012.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. juni 2014. Besøkt 10. juni 2014. 
  35. ^ «Part 2: Significance and Vision» (PDF). Cadw. s. 56. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 12. september 2012.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 24. mars 2012. Besøkt 10. juni 2014. 
  36. ^ Ashbee 2007, s. 21; Lott 2010, s. 115
  37. ^ a b Lott 2010, s. 115
  38. ^ Ashbee 2007, s. 21, 24; Lepage 2012, s. 210
  39. ^ Ashbee 2007, s. 22
  40. ^ a b Ashbee 2007, s. 23
  41. ^ a b Ashbee 2007, s. 24–25
  42. ^ Ashbee 2007, s. 25
  43. ^ Ashbee 2007, s. 26
  44. ^ a b Ashbee 2007, s. 27
  45. ^ Ashbee 2007, s. 28–29
  46. ^ Ashbee 2007, s. 30
  47. ^ Ashbee 2007, s. 29–31
  48. ^ Ashbee 2007, s. 31–32
  49. ^ Ashbee 2007, s. 32–33
  50. ^ a b Ashbee 2007, s. 33
  51. ^ Brears 2010, s. 86; Ashbee 2007, s. 35
  52. ^ a b Ashbee 2007, s. 34
  53. ^ Ashbee 2007, s. 21
  54. ^ Ashbee 2010, s. 83; Brears 2010, s. 86
  55. ^ Ashbee 2007, s. 35
  56. ^ Ashbee 2007, s. 43
  57. ^ Ashbee 2007, s. 43; Ashbee 2010, s. 77
  58. ^ Ashbee 2007, s. 43–44
  59. ^ a b Coldstream 2010, s. 39–40
  60. ^ a b Coldstream 2010, s. 43

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Conwy_Castle&oldid=24633144»