Tafsir (korantolkning)
Tafsir (arabisk: تفسير, tafsīr, arabisk: «forklaring, kommentar») er kommentarer til og forklaringer på Koranens tekster. En person som skriver en tafsir kalles en mufassir (arabisk: مفسر) mufassir, flertall (arabisk: مفسرين) mufassirīn.
Kilder til tafsir
[rediger | rediger kilde]De fem kilder som man fortolker koranen ut fra er:
- Koranen selv. Denne formen for tafsir, regnes av mange som den beste fordi det dermed er Koranen som forklarer seg selv.[trenger referanse]
- Hadith. Muslimene tror at Muhammed hadde det som sitt oppdrag å forklare og klargjøre Koranens innhold og betydning. De forskjellige bøker som utgjør hadithsamlingene inneholder en del tafsir, under titler som for eksempel «Meningen med koranens vers». Dette er den nest beste form for tafsir, fordi det dermed er Allahs profet som forklarer Koranens betydning.[trenger referanse]
- Opplysninger fra profetens følgesvenner (sahaba). Muhammeds følgesvenner kjente ham og hadde derfor en bedre mulighet til å kunne nå frem til en korrekt forståelse av Koranens betydning. Hvis der eksisterer en konsensus blant profetens følgesvenner omkring betydningen av et bestemt vers, så er det denne konsensus man retter seg etter og oppfatter som den korrekte. Hvis det ikke eksisterer en konsensus ut fra opplysningene fra profetens følgesvenner, så tolker man verset ut fra de nevnte prinsipper.[trenger referanse]
- Opplysninger fra dem som studerte under Muhammeds følgesvenner. De som studerte under profetens følgesvenner befant seg i et miljø hvor der fantes personer som kjente profeten. De hadde derfor bedre muligheter for å kunne oppnå en korrekt forståelse av Koranens betydning.
- Logikk. Bruk av logikk (deduksjon og alminnelig evaluering av argumentene) er den siste og endelige metode der kan tas i bruk for å forstå Koranen.[trenger referanse]
Sjangere
[rediger | rediger kilde]- Asbāb al-nuzūl: definere åpenbaringenes historiske kontekst.
- Naskh: handler om senere åpenbarte koranvers' avløsning av tidligere åpenbarte koranvers.
Ugyldig tafsir
[rediger | rediger kilde]Det er ikke tillatt å fortolke og forklare Koranens betydning utelukkende ut fra egen mening. Dette forbudet er basert på en autentisk hadith hvor profeten uttalte at det ikke var tillatt.[trenger referanse]
De viktigste tafsir
[rediger | rediger kilde]Noen av de viktigste og mest kjente tafsir er:
- Ibn Kathir: «Tafsir ibn Kathir» – En klassisk tafsir som anses for å være et resyme av en tidligere tafsir av Ibn Jarir (at-Tabari).[trenger referanse] Den er meget populær, blant andet fordi den bruker 'hadith' til at forklare alle vers og kapitler i Koranen.[trenger referanse]
- Imam Fakhr ud-Deen ar-Razi: «Mafateeh ul Ghayb», også kjent som «Tafsir Kabir» – Et voluminøst arbeid som dekker mange emner, inklusive vitenskap og medisin. Ibn Taymiyyah kritiserte denne tafsir for «å inneholde alt, unntatt tafsir».[trenger referanse]
- Qazi Abu Saud al-Hanafi: «Irshad ul Aql as-Saleem ila Mazaya al-Qur'an al-Kareem» også kjent som «Tafsir Abu Saud».
- Imam Abu Abdullah al-Qurtabi: «al-Jami' li Akam il-Qur'an» av den berømte Maliki, en juridisk skole fra Córdoba. Denne 10-binds tafsir behandler særlig de islamsk-juridiske aspekter. Selv om forfatteren var en Maliki, presenterer han også samtidig de andre store islamsk juridiske skolers syn på forskjellige spørsmål. Hans tafsir er derfor populær blant lærde fra alle de islamske lovskoler.[trenger referanse]
- Allama Mahmood Alusi al-Hanafi: «Tafsir Ruh ul Ma'ani fi Tafsir il Qur'an al-Azim wa Saba' al-Mathani» – også kjent som Ruh ul Ma'ani.
- Imam Al-Ghazali: «En tematisk gjennomgang av Koranen» – En klassisk tafsir skrevet av en sunni-imam som praktisert tawassuf (handlingen sufisme, ikke sufisekten).
- Allama Tabataba'i: «Tafsir Al-Mizan» – Et 20-bindsverk, hvor forfatteren forsøker å forklare Koranens betydning ut fra Koranen selv.
- «Tafsir ibn Atiyyah» – En tafsir som er populær i Nordvest-Afrika.[trenger referanse]
- «Tafsir an-Nasafi» – Skrevet av hanafiteologen Nasafi og er publisert i to bind.
Moderne mufassireen
[rediger | rediger kilde]- Sayyed Qutb: I Koranens skygge – Mange har rost den som en moderne tafsir, men den er samtidig blitt kritisert av mange wahhabi- og salafilærde, som anklager ham for å ha en begrenset viten og for å ha basert sin tafsir på sin egen mening.[trenger referanse] Den er også blitt kritisert for ikke å anvende de klassiske metoder og kilder som man vanligvis en tafsirs innhold på.[trenger referanse]
- Sayyid Abul Ala Maududi: – En av de mest leste og samtidig relativt moderne gjennomganger av Koranen.[trenger referanse]