Hopp til innhold

Wick (Skottland)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også Wick (Wales).
Wick
Skotsk gælisk: Inbhir Ùige
Bridge Street i Wick
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landSkottlands flagg Skottland
Region:Highland
Trad. grevskap:Caithness
StatusBy (town)
PostnummerKW14
Retningsnummer01955
Areal3,48 kvadratkilometer
Befolkning6 870 (2020)
Bef.tetthet2 020,11 innb./kvadratkilometer
Kart
Wick
58°26′35″N 3°05′30″V
Wick på Commons

Wick (skotsk-gælisk: Inbhir Ùige; skotsk: Week) er en kystby og kongelig burgh innenfor region Highland helt nord i Skottland. Den var en kongelig burgh og administrasjonsby for grevskapet Caithness, inntil dette ble avskaffet som administrativ enhet. Byen strekker seg over elven Wick og strekker seg langs begge sider av bukta Wick Bay. Byens havn ligger på sørsiden av fjorden som dannes av denne elven. Wick hadde en befolkning på 6 954 ved folketellingen i 2011, en nedgang på 3,8 % fra 2001.[1][2] Befolkningstallet for 2020 er beregnet til 6870 innbyggere.

Wick ligger langs hovedveien (A99–A9-veien)[3] som forbinder John o' Groats med sørlige Skottland. Jernbanelinjen Far North forbinder Wick jernbanestasjon med sørlige Skottland og med Thurso, den andre byen i Caithness. Wicks flyplass ligger i Wicks nordlige utkant. Flyplassen har to brukbare rullebaner. En tredje er oppgitt.[4] Kystradiostasjonen, Wick radio (GKR), ble opprettet rundt 1908. Den tjente som et ledd for kommunikasjon mellom Admiralitetet i London og basen til Royal Navys Home Fleet i Scapa Flow på Shetland.[5]

Mye av den delen av byen som ligger sør for elven, Pulteneytown, ble utbygget under sildeboomen i det 1800-tallet. Old Pulteney whiskydestilleri ligger i denne delen av byen. Stedet ble en viktig havn for sildeeksporten, og det ble produsert mye kippers (røkt sild) der. I museet Wick Heritage Centre er denne siden ved byens historie godt belyst. Pulteneytown, som utviklet seg på sørsiden av elven av British Fisheries Society i løpet av 1800-tallet,[6] ble offisielt slått sammen med Wick i 1902.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Middelalderen

[rediger | rediger kilde]
Utsyn mot brua Bridge of Wick
Wicks rådhus

Det har vært menneskelig aktivitet rundt Wick fra tidlig jernalder ved en bygdeborg ved Garrywhin.[7] Aktiviteten vart inn i den førkristne norrøne perioden, som ble avdekket i 1837 da en rekke norrøne brosjer og armbånd ble gravd fram av arkeologer.[8] Selve stedsnavnet Wick synes å være et norrønt ord, vík, «vik, bukt».[9]

På 700-tallet bodde en irsk misjonær ved navn sankt Fergus i Wick eller i dens umiddelbare nærhet under sin misjon til folket i området. Han er skytshelgen for Wick. En av markedene i Wick, Fergusmas, er oppkalt etter denne helgenen.[10] Det antas at kapellet Chapel of St. Tear i sognet Wick nær Ackergill ble grunnlagt 700-tallet av sankt Drostan, hvis tjeneste var i Aberdeenshire.[11]

Wick tilhørte Norge som norsk skattland, det samme gjorde hele Caithness, fram til kongetiden Vilhelm I av Skottland (1165–1214), da de norske jarlene underla seg kongen av Skottland.[12]

Festningen Castle of Old Wick, ofte kjent som «The Old Man of Wick» (eller «Aul man o' Wick») antas å ha blitt bygget rundt 1160 av Harald Maddadson, jarl av Caithness og Orknøyene. Det antas at Harald jarloppholdt seg der. Siden ble den lenge brukt av fiskere som et hjelpemiddel for navigering i Nordsjøen. Origines Parochiales Scotiae har nedtegnet disse hendelsene på 100-tallets Wick:

Castle of Old Wick

Mellom årene 1142 og 1149 dro Ragnvald Orknøyjarl inn i Katanes [Caithness] og ble der underholdt i Vik av en husbonde ved navn Svein, sønn av Roald, en meget modig mann. Da Svein Asleifson var på Hebridene, overlot han oppbevaringen av Dungulsbæ, som han hadde fått av Ragnvald jarl, til Margad Grimson, hvis undertrykkelse gjorde at mange søkte tilflukt hos Roald i Vik. Dette førte til en strid mellom Roald og Margad, og sistnevnte dro like etterpå til Wik med nitten mann og drepte Roald. Mellom årene 1153 og 1156 gikk Harald Maddadson, da fellesjarl over Katanes og Orknøyene sammen med Rognvald jarl, over til Katanes og overvintret ved Vik.[13]

Omtrent 1330 ble Wick inkludert blant Caithness-landene som var eid av klan Cheyne. Den siste mannlige arvingen, adelsmannen Reginald de Cheyne, døde ca. 1345 og ble etterfulgt av sine to døtre, som ved ekteskap førte landene inn i klanene Sinclair, Sutherland og Keith.[14]

Mellom 1390 og 1406 ga kong Robert III byen Wick i arv til Neill Sutherland med en baroniburgh.[15] I 1464[16] gikk klanene Gunn og Keith til kamp nær Wick på myren til Tannach, mens begge sider led store tap. Imidlertid ble fiendtlighetene mellom de to klanene ikke avsluttet på den tiden.[17]

Tidlig moderne tid

[rediger | rediger kilde]
«Wicks svarte lørdag», maleri av Robert Anderson (1885): 1848: 800 båter hadde forlatt Wick havn til fiskefeltene. En forferdelig storm rammet den nordøstlige kysten av Skottland, og båtene ble fanget utenfor havnen og måtte vente på høyvann for å trygt farvann. Mange seile inn ibukten med det innkommende tidevannet, men ble blåst inn i steiner eller kolliderte med andre fartøyer mens skrekkslagne familier fulgt dramaet på land. 37 menn fra Wick druknet, og etterlot seg 17 enker og 63 barn. Til sammen 18 båter gikk tapt.[18]

I 1503 etablerte parlamentet i Skottland en sheriff for Caithness, som «skulle sitte og ha et sted for administrasjon av kontoret sitt i byen Wick».[19]

I 1583, da George Sinclair, 4. jarl av Caithness, døde i Edinburgh, ble hjertet hans brakt til Wick hvor det ble innkapslet i bly og plassert i Sinclairs midtgang ved kirken i Wick.[20] Imidlertid kom det inn i historien om Wick igjen i 1588 da Wick led i hendene på Alexander Gordon, 12. jarl av Sutherland, i sin kampanje mot den 5. Sinclair-jarlen av Caithness, som hadde drept slektningen hans. Mens Sinclair og hans menn skjulte seg i Girnigoe Castle i nærheten, fortsatte Sutherland med å brenne byen Wick, «en prestasjon uten store vanskeligheter, ettersom stedet på den tiden bare besto av noen få slemme hus med strå med strå». Alle bygninger i byen unntatt kirken ble brent. Under kaoset under brannen gikk en høylander inn i kirken på jakt etter verdisaker, brøt opp blykassen med hjertet til avdøde jarl av Caithness, og skuffet over at det ikke var noen skatter i kassen, kastet han hjertet fra seg.[21]

I 1589 gjorde Jakob VI byen til en kongelig burgh til fordel for den femte jarlen av Caithness.[22]

Wick slapp ikke unna turbulensen i reformasjonsperioden da den anglikanske erkediakonen Richard Merchiston fra Bower, utdannet ved Universitetet i Edinburgh, i 1613 ble brakt inn i Caithness av biskop Patrick Forbes. Merchiston, en ivrig ikonoklast, gjorde de katolske byfolket sinte da han ødela steinskulpturen til sankt Fergus, byens skytshelgen. Ved først å gi etter for bymyndighetene som prøvde å forhindre vold, fulgte en gruppe menn likevel presten da han kom hjem om kvelden, tok ham med makt og druknet ham i elven Wick. Da de ble spurt om drapet, påsto de at det hadde vært helgenens verk, som de hevdet de hadde sett over Merchiston, mens han holdt hodet under vannet.[23]

På 1700-tallet var folket i Wick gælisktalende, men ifølge en geistlig rapport fra 1707 kunne de forstå engelsk.[24]

1800-tallet

[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1700-tallet hadde British Fishery Society etablert fiskehavner ved Tobermory (1787) og Ullapool (1788), men da sildstimer som det normalt var rikelig av i området flyttet bort fra vestkysten, vendte myndighetene seg mot Wick som et godt prospekt. for sildenæringen. Byggingen av havnen Wick Harbor begynte i 1803 og ble fullført i 1811. Det ble snart en travel havn med skip fra de ytre øyene, kysten av Skottland, Wales, Shetland og Man.[25] Med økningen i fiskeriene økte størrelsen på byen, og Wick erstattet Thurso som sentrum for både skipsfart og handel i Caithness.[26]

I 1800 ble det bygget en bro ved Wick, tidligere måtte reisende fra sør bare krysse over til Wick via en gangbro på elleve søyler forbundet med planker.[21] Wicks rådhus sto ferdig i 1828.[27] Pulteneytown ble grunnlagt i 1808 for å gi plass til de mange skottene som ble fordrevet grunnet utrenskningen av Høylandet, og som strømmet til kysten på jakt etter arbeid i fiskeindustrien.[28] To aviser ble etablert i Wick på 1800-tallet: John o' Groat Journal i 1836 og Northern Ensign i 1850, som begge sies å ha støttet liberale synspunkter i politikken.[29] Antallet innbyggere i Wick i 1841 var på 1 333 personer.[30]

I senere år har byen også hatt en forbindelse til Norge, da den lå under den katolske Nordpolmisjonen, som hadde hovedkvarter i Alta. En av de som virket som katolsk sogneprest i byen var Bernard Bernard (i 1860), senere prefekt for Det apostoliske prefektur Norge.

I 1868 bodde Robert Louis Stevenson i Wick for en tid mens mens hans onkelen Alan Stevenson, en fyrtårningeniør, hadde tilsyn med byggingen av det nærliggende fyrtårnet på Noss Head, som åpnet i 1869.[31]

1900-tallet

[rediger | rediger kilde]
Ebenezer Place i Wick.

Luftfartspioneren kaptein Ernest Edmund «Ted» Fresson grunnleggeren av flyselskapet Highland Airways Limited, etablerte den første flytjenesten ved Wick, ved å bruke et gressfelt en nautisk mil nord for byen. Den 8. mai 1933 startet Fressons selskap sin første rutetrafikk mellom Inverness, Wick og Kirkwall.[32]

I 1939 ble feltet lagt under luftdepartementets myndighet og omgjort til en RAF-base. Feltet ble utbedret med harde rullebaner, hangarer og andre bygninger, og ble en av fjorten flyplasser fra Island til North Yorkshire administrert av No. 18 Group, RAF Coastal Command, hvis hovedkvarter var i Pitreavie, Fife.[33]

Piloter som fløy fra Wick engasjerte seg i rekognosering, anti-ubåtpatruljer, konvoi-eskorte, forsvar av Scapa Flow, og angrep mot tyskerne i Norge og norske farvann. Flytypen som ble brukt mest var Lockheed Hudson.[34]

I mai 1940 kom Wick under hyppige luftangrep etter at Nederland og Danmark ble okkupert av Nazi-Tyskland og da Norge også ble okkupert, ble Wick langt mer sårbar, og deres forsvar av Scapa Flow og havneområdet gjorde dem til et mål. Det opplyses at 222 høyeksplosiver ble sluppet på Caithness, og at Wick ble angrepet seks ganger. Den første og mest alvorlige bombingen var 1. juli 1940, da en bombe falt på Bank Row på dagtid da barn lekte ute, den første bombingen på dagtid i Storbritannia. Femten mennesker ble drept, åtte av dem barn.[35] Fire butikker og fire hus ble fullstendig ødelagt i Bank Row, og i Rose Street ble flere hus skadet.[36]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Population Change in Caithness and Sutherland 2001 to 2011», The Highland Council. 11. februar 2014.
  2. ^ General Register Office for Scotland map showing boundaries of Wick Locality, Arkivert fra originalen den 7. mars 2012
  3. ^ «Drive from Inverness to John O'Groats» Arkivert 25. juni 2022 hos Wayback Machine., Scothighlands
  4. ^ Se Google Maps ved koordinatene som er gitt overfor tittelen.
  5. ^ Nordanger, Trygve (1916-1994) (1973): Full storm!: en saga om menn og skip. Bergen: Nordanger. ISBN 8270510297.
  6. ^ Dunlop, Jean (1978): The British Fisheries Society 1786–1893, Edinburgh, s. 154
  7. ^ Thomson, Charles (1845): The new statistical account of Scotland. Edinburgh and London: W. Blackwood and Sons. s. 117–177.
  8. ^ Campbell (1920), s. 60.
  9. ^ «History of Wick Harbour – A Brief History», Wickharbour.co.uk.
  10. ^ Campbell (1920), s. 35.
  11. ^ Myatt, Leslie J.: «St Drostan in Caithness», Caithness.org.
  12. ^ Low, Sidney J.; Pulling, F. S. (1910): The Dictionary of English History. London: Cassel. s. 217.
  13. ^ Innes, Cosmo (1855): Origines Parochiales Scotiae. Edinburgh. s. 2:777.
  14. ^ Lewis, Samuel (1851): A Topographical Dictionary of Scotland (2. utg.). London: S. Lewis. s. 2:603.
  15. ^ Origines. s. 2:773.
  16. ^ Slaget var mest sannsynlig i 1464, men årstallet også nevnt 1438, jf. Site Record for Tannach, Battle Of Tannach Arkivert 6. oktober 2011 hos Wayback Machine., Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland
  17. ^ «Sketch of the Civil and Traditional History of Caithness from the Tenth Century», Electric Scotland
  18. ^ «Painting of Wick's Black Saturday by R. Anderson, 1885», Am Baile
  19. ^ Scots Revised Reports: Court of Session. First Series, Vol. 2. Edinburgh: W. Green and Sons. 1900. s. 6:552.
  20. ^ Mackay, Robert (1829): History of the House and Clan of Mackay. Edinburgh. s. 147.
  21. ^ a b Calder, J.T.: «History of Caithness», Caithness.org
  22. ^ Originales. s. 777.
  23. ^ Craven, James Brown (1908): A History of the Episcopal Church in the Diocese of Caithness. Kirkwall: Peace. s. 59
  24. ^ Morrison, Donald (27. mars 2012): «Census Study Shows Caithness's Gaelic Past», BBC News
  25. ^ «The Rise and Fall of the Herring Fishery» (PDF). The Angus Macleod Archive.
  26. ^ Campbell (1920), s. 44–45.
  27. ^ «Bridge Street, Town Hall (LB42299)», Historic Environment Scotland
  28. ^ «Appendix: A New Vision for Wick» Arkivert 16. januar 2018 hos Wayback Machine. (PDF). Scottish Government
  29. ^ Calder. History. s. 32.
  30. ^ The National Cyclopaedia of Useful Knowledge, Vol.IV, 1848 London, Charles Knight, s. 16
  31. ^ Campbell (1920), s. 29.
  32. ^ «Captain Ted Fresson», Undiscovered Scotland
  33. ^ Myers, P.R.: «Air Operations RAF Wick Part One – September 1939 – December 1940», Caithness.org
  34. ^ «Wings over Wick», Caithness.org
  35. ^ «The Bank Row Bombing», Caithness.org
  36. ^ «The Bombing of Wick, July 1940», Scotland's History 14. mai 2019.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Wick, Caithness – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wick_(Skottland)&oldid=24660634»