Hopp til innhold

Åslaug Haga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Åslaug Marie Haga»)
Åslaug Haga
Født21. okt. 1959[1]Rediger på Wikidata (65 år)
Nes (Akershus)
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarHans Haga
PartiSenterpartiet
NasjonalitetNorge
Norges olje- og energiminister
21. september 2007–20. juni 2008
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerOdd Roger Enoksen
EtterfølgerTerje Riis Johansen
Norges kommunal- og regionalminister
17. oktober 2005–21. september 2007
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerErna Solberg
EtterfølgerMagnhild Meltveit Kleppa
Norges kulturminister
8. oktober 1999–17. mars 2000
RegjeringBondevik I
ForgjengerAnne Enger Lahnstein
EtterfølgerEllen Horn
Senterpartiets leder
15. mars 2003–19. juni 2008
ForgjengerOdd Roger Enoksen
EtterfølgerLiv Signe Navarsete
Stortingsrepresentant
1. oktober 2001–30. september 2009
ValgkretsAkershus
Åslaug Haga på Commons

Åslaug Marie Haga (født 1959) er en norsk diplomat, organisasjonskvinne og tidligere politiker (Sp).

Haga var politisk rådgiver og statssekretær i Utenriksdepartementet 1989–1990 og 1997–1999, og var statsråd i Kulturdepartementet 1999–2000, Kommunal- og regionaldepartementet 2005–2007 og Olje- og energidepartementet 2007–2008. Haga var leder i Senterpartiet 2003–2008, innvalgt på Stortinget fra Akershus 2001–2009 og nestleder i Stortingets utenrikskomité 2001–2005. Under hennes ledelse orienterte Senterpartiet seg mot, og dannet regjering med, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Haga har sin yrkesbakgrunn fra utenrikstjenesten. Etter tiden som politiker var hun generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse 2011–2013 og direktør i Global Crop Diversity Trust 2013–2020. Hun ble i 2020 ansatt som assisterende visepresident for eksterne relasjoner og myndighetskontakt i Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling.[2] I 2021 ble hun administrerende direktør i Norwea. som 1. januar 2023 fusjonerte med Energi Norge til Fornybar Norge. Hun slutter i stillingen ved utløpet av februar 2025.

Bakgrunn, utdanning og første møte med politikken

[rediger | rediger kilde]

Hun er cand. mag. med grunnfag i sosiologi, mellomfag statsvitenskap og mellomfag i historie, og begynte å jobbe i Utenriksdepartementet (UD) i 1985, der hun fullførte aspirantkurset. Foruten stillinger ved UD i Oslo, fikk hun uteposteringer ved FN i New York og senere ved ambassaden i New Delhi i India. Haga har også en kort periode arbeidet som IT-rådgiver. Hennes første politiske stilling var som politisk sekretær for bistandsminister Tom Vraalsen i Jan P. Syses regjering fra 1989 til 1990.

Etter to år som medlem av Ås kommunestyre (1995–1997), var Haga statssekretær i Utenriksdepartementet fra 1997 til 1999 i Kjell Magne Bondeviks første regjering, samt statssekretær ved Statsministerens kontor i 1999. Hun ble også statsråd første gang i 1999, da hun overtok som kulturminister etter Anne Enger. Haga var kulturminister i kun fem måneder, fram til den første Bondevik-regjeringens avgang i mars 2000, som følge av statsministerens kabinettsspørsmål i «gasskraftsaken».

Åslaug Haga er datter av Hans Haga (1924–2008), som var leder og generalsekretær i Norges Bondelag. Oldefaren Hans Haga (1845–1924) var ordfører og stortingsmann for Høyre.

Leder av Senterpartiet og rødgrønn regjering

[rediger | rediger kilde]

Fra 2003 til 2008 var Åslaug Haga leder av Senterpartiet, etter å ha vært nestleder i partiet i hele ledertiden til Odd Roger Enoksen fra 1999 til 2003. Fra hun overtok som leder og fram til 2005, delte Haga lederskapet med Marit Arnstad, som ble valgt til parlamentarisk leder for Senterpartiet. Haga var en drivkraft i arbeidet med å danne en flertallsregjering mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i 2005. Hun var Kommunal- og regionalminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 2005 til 2007, og Olje- og energiminister mellom 2007 og 2008.

Avgang som statsråd og livet etter politikken

[rediger | rediger kilde]

På Senterpartiets landsstyremøte 11. april 2008 opplyste Haga at hun ønsket å gå av som partileder på landsmøtet i 2009. Hun ville heller ikke ta gjenvalg som stortingsrepresentant, men åpnet for å sitte i regjeringen. Haga fattet etter eget utsagn avgjørelse om dette allerede sommeren 2007. Avgangen som partileder ble imidlertid fremskyndet: 19. juni 2008 bekjentgjorde Haga at hun gikk av både som statsråd og som leder for Senterpartiet av helsemessige årsaker, etter å ha fått betydelig kritikk i mediene i forbindelse med en ulovlig oppført brygge på familiens landsted på Stryn og regelbrudd ved utleie av et stabbur hjemme på gården i Ås i Akershus.

Etter stortingsvalget i 2009, der hun gikk ut av norsk politikk, gav hun ut romanen I de innerste sirkler, som mange ser på som et ikke altfor godt maskert oppgjør med ikke minst lederstilen til statsminister Jens Stoltenberg. Fra 2009 til 2010 var Haga prosjektdirektør for fornybar energi i Norsk Industri.

Haga var generalsekretær for Stiftelsen Norsk Luftambulanse 2011–2013[3] og direktør for Global Crop Diversity Trust 2013–2020. I 2020 ble hun ansatt som assisterende visepresident for eksterne relasjoner og myndighetskontakt i Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling.[2] Fra 2016 til 2020 var Åslaug Haga styreleder ved Institutt for fredsforskning (PRIO). I 2021 ble hun ansatt som administrerende direktør i Norwea,[4] som 1. januar 2023 fusjonerte med Energi Norge til Fornybar Norge. Hun slutter i stillingen ved utløpet av februar 2025.[5]

Verv

[rediger | rediger kilde]

Regjering

[rediger | rediger kilde]

Stortinget

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Norge og det nye EU, NW Damm & Søn, Oslo 2005
  • I de innerste sirkler, Schibsted, Oslo 2009

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm2066769, besøkt 14. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Former Norwegian minister and diplomat joins IFAD as Associate Vice-President», Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling
  3. ^ Norsk Luftsambulanse.no (2. november 2010): Åslaug Haga ny generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Arkivert 19. november 2010 hos Wayback Machine. besøkt 2. november 2010
  4. ^ NTB, (NTB) (23. februar 2021). «Åslaug Haga blir leder for interesseorganisasjon for vindkraft». adressa.no. Arkivert fra originalen 31. januar 2022. Besøkt 31. januar 2022. 
  5. ^ «Åslaug Haga gir seg som leder i Fornybar Norge». e24.no. 25. oktober 2024. Besøkt 27. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Åslaug Haga – sitater


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Åslaug_Haga&oldid=24767660»