Hopp til innhold

Angst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Angstlidelser»)
Angst
Område(r)Psykiatri, klinisk psykologi, psykoterapi
Symptom(er)Takykardi,[1] kvalme og brekninger,[1] oppkast,[1] svimmelhet,[1] depersonalisasjon,[1] desorientering,[1] Derealisasjon[1]
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeF40
ICPC-2P74
OMIM607834
MeSHD001007
For musikkgruppen Angst, se Angst (band)
For den norske filmen fra 1976, se Angst (film)

Angst er en psykologisk og fysiologisk tilstand som kjennetegnes av kroppslige, følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige komponenter. Angst kan innebære følelser av frykt, bekymring, uro og panikk. Den kan oppstå uten at man skjønner hvorfor, men vanligvis utløses angst av ytre stress eller hendelser. Angst er vanligvis en normal reaksjon og den kan hjelpe en person til å håndtere en utfordring ved å motivere til handling. Når angst blir kronisk, for høy, eller fører til uhensiktsmessig atferd, kan den klassifiseres som en angstlidelse.

Angst utløser en forsvarstilstand som forbereder kroppen på å flykte fra eller konfrontere (slåss mot) en trussel. De kroppslige endringene som inntrer styres av nervesystemet og av hormoner, som adrenalin fra binyrene. Reaksjonen kan gi hjertebank, brystsmerter, pustevansker, svette, svimmelhet, rødme, kvalme og skjelvinger. Angst kan bli et problem og en psykisk lidelse hvis den ikke ansporer personen til å endre atferd på en konstruktiv måte. Ofte kan det oppstå invalidiserende unngåelsesatferd uten at den utløsende årsaken til angsten blir fjernet eller redusert. Unngåelsesatferden (både "indre" unngåelse av tanker og følelser, inkludert "ytre" atferd), kan forsterke og/eller vedlikeholde angsten.

Angsten kan bygge seg opp til panikknivå. Feillæring eller kognitive misforståelser om eksterne trusler, som kan være basert på overgeneraliseringer fra dårlige opplevelser, og/eller biologisk betingede sårbarheter, kan føre til slike angstreaksjoner. Det finnes beroligende og sløvende medikamenter mot angst, men problemet ligger i psyken og må behandles deretter. Mange trenger hjelp fra en psykolog for å komme til bunns i og bearbeide problemet som er årsaken til angst, noe som regel er forårsaket av posttraumatiske stresslidelser eller andre vanskelige opplevelser.

Offisielle diagnosesystemer som ICD-10 og DSM-IV klassifiserer en rekke forskjellige angstlidelser. Angstlidelser er sammen med affektive lidelser en av de vanligste psykiske lidelsene. Ifølge Statens helsetilsyn vil 25 % av alle mennesker i løpet av livet (livtidsprevalens) fylle kriteriene til en eller flere angstlidelser [1].

Ulike former for angst

[rediger | rediger kilde]

Per 2015 anslår Verdens helseorganisasjon at 3,6 % av verdens befolkning lider av en angstlidelse.[2] Angst og angstlidelser kan deles inn i flere underkategorier:[3]

Behandling

[rediger | rediger kilde]

Det finnes psykoterapeutiske og medikamentelle alternativer for å behandle angst. Hvilken behandling som velges er avhengig av hvilken type angst det gjelder, pasientens livssituasjon, komorbide tilstander og tilgjengelig behandlingstilbud. Kognitiv atferdsterapi har dokumentert gode behandlingsresultater på flere angstlidelser. Behandlingen går ut på å kartlegge og diskutere tankemønstre, forståelsesmodeller, atferdsmønstre og kroppslige reaksjoner som opprettholder og øker angsten. Samtidig gjør en øvelser i atferdsendring. Det kan skje alene som hjemmeopgaver, eller sammen med behandleren. Ofte vil øvelsene innebære en gradvis trening i å møte situasjonen individet frykter (eksponeringstrening). Dette bedrer oftest angsten i løpet av 4-12 ukers behandlingsperiode.

Andre psykoterapeutiske retninger, er psykodynamiske tilnærminger, affektbevissthet, atferdsterapi og narrativ terapi, er vanlig å benytte for å behandle forskjellige typer angstproblemer. Mange medikamenter blir brukt i behandling av angst, selv om det helst ikke anbefales. Medikament kan brukes på en kort periode for å gjøre behandlingen bedre, hvor målet i seg selv er å gradvis kutte ned på medikament-behandling og ikke trenge medikamenter.

Bruk av vanedannende legemidler som benzodiazepiner innebærer stor fare for toleranseutvikling og avhengighet, noe som gjør det til et dårlig egnet medikament for behandling av kroniske angsttilstander. Mange opplever å bli sløve. Dessuten kan den nyfødte oppleve bivirkninger, dersom disse medikamentene blir brukt under svangerskapet. Buspiron kan være mindre effektivt for pasienter som nettopp har tatt benzodiazepiner. Antidepressiver som mipramin, opipramol, paroksetin, sertralin, escitalopram og venlafaxin kan redusere symptomer, men har bivirkninger. Individet kan oppleve å bli sløv, svimmel, kvalm og dårlig seksualfunksjon ved bruk av disse medikamentene. Lite forskning er tilgjengelig på effekten av homeopati som behandling for angst[2].

Angst i kunsten

[rediger | rediger kilde]
Edvard Munch sitt bilde som har gitt navnet "Angst".

Den norske maleren Edvard Munch har skildret angst i sitt berømte bilde Skrik. Han sier: «Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet, mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen».

Leo Tolstoj har skrevet en skisse om angsten, der en eremitt diskuterer med dyrene rundt seg hva som er lidelsens årsak. Ravnen mener at sult er årsak til all lidelse. Duen forklarer at det tvert om er kjærligheten som er skyld i lidelsen. Slangen protesterer og sier at ondskap er lidelsens opphav. Så kommer hjorten og sier at de alle tar feil, for angst er årsak til all lidelse: «Hvis verden var fri for angst, var den god å leve i. Vi har sterke bein og kan løpe fort. Med geviret holder vi små dyr unna, store fiender kan vi løpe fra, men angsten slipper oss aldri: Hører vi den minste grein bevege seg, eller bare en susing i løvet, straks hopper hjertet nesten ut av brystet på oss, og vi flyr så fort vi kan. Selv i søvne må vi våke med ett øye. Aldri og ingen steder finner vi fred; all lidelse kommer fra angsten.»[4]

I 2013 måtte regjeringsbygningen som huser Helsedepartementet fjerne to installerte kunstverk av i alt 3 bestilte verk av kunstneren Vanessa Baird, fordi kunsten provoserte fram angst blant de ansatte, på grunn av de ansattes oppfatninger som trekker assosiasjoner til 22. juli-terrorangrepet. Vanessa Baird laget kunsten før 22. juli 2011. [5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g https://www.stateofmind.it/ansia/#ansia-sintomi.
  2. ^ Depression and Other Common Mental Disorders: Global Health Estimates s. 10. Genéve: Verdens helseorganisasjon; 2017. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0 IGO.
  3. ^ Angst og angstlidelser. Helsenorge.no
  4. ^ Nils Retterstøl: Menneskesinnets irrganger (s. 257-58), forlaget Millennium, Oslo 1998, ISBN 82-517-8927-3
  5. ^ Tone Staude, Eirin Venås Sivertsen, Elisabeth Tøtte Hansen (26. september 2013). «Fjerner kunst som skaper angst, kunstneren er «sykt sjokkert»». NRK. Besøkt 12. januar 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Angst&oldid=24517070»