Spissnutebiller
Spissnutebiller | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Apionidae | |||
Populærnavn | |||
spissnutebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Curculionoidea | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 2100, 48 funnet i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, på planter | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
Spissnutebiller (Apionidae) er en artsrik familie av små, mer eller mindre pæreformede snutebiller (Curculionoidea). De kan være meget tallrike, og noen arter kan gjøre skade særlig på kløver. Gruppen har tidligere blitt regnet til familien Brentidae. Disse snutebillene er vanligvis lette å kjenne igjen på sin pæreformete kropp kombinert med at antennene ikke er knebøyde.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Små (1 – 5 mm), mer eller mindre pæreformede biller. Vanligvis mørke på farge, av og til med metallglans, men noen arter er klart røde eller gulaktige. Beina er ofte lysere. Hodet er lite, med store, flate fasettøyne. I midten er det trukket ut til en sylindrisk, temmelig rett snute som varierer i lengde fra omtrent så lang som resten av hodet til omtrent så lang som hele resten av kroppen. Antennene er festet på sidene av snuten omtrent i midten av denne, og består av (10-) 11 ledd. De er ikke knebøyde, og de tre ytterste leddene danner en avlang kølle. Pannen (mellom fasettøynene) har ofte tydelige lengdefurer eller groper som er viktige ved artsbestemmingen. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så bredt som langt sett ovenfra, med avrundede sidekanter. Det er gjerne tett og grovt, men ikke dypt, punktert og har ofte en markert midtfure. Dekkvingene er høyt hvelvet og bredest bak midten, slik at hele dyret blir pæreformet. De har tydelige, skarpe punktstriper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og føttene er fire-leddete, med det tredje leddet tolappet. Leggene har ofte en tann på innsiden nær spissen. Larvene er korte og tykke, C-formede, med kraftig hodekapsel, men beina redusert til vorter.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Spissnutebillene kan finnes på en lang rekke plantefamilier, selv om hver art gjerne bare angriper noen få plantearter. De kan spise på blomster, stilker, blader eller røtter. Tross sin lille kropsstørrelse synes de bare ha én generasjon per år, og de voksne billene kan leve i over et år. Flest arter finnes på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae), særlig på kløver.
Skadedyr
[rediger | rediger kilde]Noen arter av spissnutebiller kan forekomme i svært store mengder og gjøre skade på rødkløver (Trifolium pratense) og blålusern (Medicago lupulina). Arten Eutrichapion vorax har vist seg å spre to forskjellige virus til bondebønner (Vicia fava). På den andre siden kan noen av disse billene muligens brukes i biologisk bekjemping av brysomme ugress, blant annet gulltorn (Ulex europaeus) og brennesle (Urtica dioica) i områder der disse har blitt innført fra Europa.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]Mange klassifikasjoner plasserer gruppen som en underfamilie (Apioninae) av Brentidae.
- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Familien spissnutebiller, Apionidae Schönherr, 1823
- Overstammen Antliarhinitae Schönherr, 1823 - kan også plasseres i Brentinae
- Slekten Antliarhinites Heer, 1864
- Slekten Antliarhis Billberg, 1820
- Slekten Platymerus Schoenherr, 1836
- Overstammen Apionitae Schönherr, 1823
- Stammen Apionini Schönherr, 1823
- Understammen Apionina Schönherr, 1823
- Understammen Aplemonina Kissinger, 1968
- Slekten Aizobius Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Aplemonus Schoenherr, 1847
- Slekten Cistapion Wagner, 1924
- Slekten Helianthemapion Wagner, 1930
- Slekten Hoplopodapion F. Solari, 1933
- Slekten Margaritapion Korotyaev, 1990
- Slekten Onychapion Schilsky, 1901
- Slekten Osellaeus Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Perapion Wagner, 1907
- Slekten Phrissotrichum Schilsky, 1901
- Slekten Pseudaplemonus Wagner, 1930
- Slekten Pseudoperapion Wagner, 1930
- Slekten Pseudostenapion Wagner, 1930
- Understammen Aspidapiina Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Alocentron Schilsky, 1901
- Slekten Aspidapion Schilsky, 1901
- Slekten Flavopodapion Korotyaev, 1987
- Slekten Harpapion Voss, 1966
- Slekten Michaelapion Korotyaev, 2015
- Slekten Miniapion Korotyaev, 1992
- Slekten Pseudaspidapion Wanat, 1990
- Understammen Catapiina Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Catapion Schilsky, 1906
- Slekten Necatapion Friedman & Freidberg, 2007
- Understammen Ceratapiina Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Acentrotypus Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Ceratapion Schilsky, 1901
- Slekten Diplapion Reitter, 1916
- Slekten Omphalapion Schilsky, 1901
- Slekten Protoceratapion Wanat, 1995
- Slekten Taphrotopium Reitter, 1916
- Understammen Exapiina Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Exapion Bedel, 1887
- Slekten Lepidapion Schilsky, 1906
- Understammen Ixapiina Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Ixapion Roudier & Tempère, 1973
- Slekten Trichopterapion Wagner, 1930
- Understammen Kalcapiina Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Afrothymapion Wanat, 1990
- Slekten Hypuranius Korotyaev, 1996
- Slekten Kalcapion Schilsky, 1906
- Slekten Melanapion Wagner, 1930
- Slekten Sergiola Korotyaev, 1996
- Slekten Squamapion Bokor, 1923
- Slekten Succinapion Legalov & Bukejs, 2014
- Slekten Taeniapion Schilsky, 1906
- Understammen Malvapiina Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Malvapion Hoffmann, 1958
- Slekten Pseudapion Schilsky, 1906
- Slekten Rhopalapion Schilsky, 1906
- Understammen Metapiina Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Metapion Schilsky, 1906
- Understammen Oxystomatina Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Cyanapion Bokor, 1923
- Slekten Eutrichapion Reitter, 1916
- Slekten Hemitrichapion Voss, 1959
- Slekten Holotrichapion Györffy, 1956
- Slekten Ischnopterapion Bokor, 1923
- Slekten Loborhynchapion Györffy, 1956
- Slekten Mesotrichapion Györffy, 1956
- Slekten Oryxolaemus Alonso-Zarasaga, 1990
- Slekten Oxystoma Duméril, 1806
- Slekten Pirapion Reitter, 1916
- Slekten Protopirapion Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Stenopterapion Bokor, 1923
- Slekten Synapion Schilsky, 1902
- Slekten Tatyanapion Legalov, 1997
- Understammen Piezotrachelina Voss, 1959
- Slekten Conapium Motschulsky, 1866
- Slekten Euprotapion Wagner, 1927
- Slekten Fremuthiella Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Microconapion Korotyaev, 1992
- Slekten Piezotrachelus Schoenherr, 1839
- Slekten Protapion Schilsky, 1908
- Hvitkløversnutebille, Protapion fulvipes (Geoffroy, 1785)
- Rødkløversnutebille, Protapion apricans (Herbst, 1797)
- Slekten Pseudoconapion Voss, 1959
- Slekten Pseudopiezotrachelus Wagner, 1907
- Slekten Pseudoprotapion Ehret, 1990
- Slekten Scapapion Korotyaev, 1992
- Slekten Trichoconapion Korotyaev, 1985
- Understammen Prototrichapiina Wanat, 1995
- Slekten Prototrichapion Voss, 1959
- Understammen Toxorhynchina Scudder, 1893
- Slekten Acarapion Kissinger, 2005
- Slekten Apionion Kissinger, 1998
- Slekten Hecyrapion Kissinger, 2005
- Slekten Pystapion Kissinger, 2005
- Slekten Rhamnapion Kissinger, 2005
- Slekten Toxorhynchus Scudder, 1893
- Understammen Trichapiina Alonso-Zarazaga, 1990
- Slekten Betulapion Ehret, 1994
- Slekten Mythapion Kissinger, 2005
- Slekten Trichapion Wagner, 1912
- Stammen Chilapiini Wanat, 2001
- Slekten Chilapion Kissinger, 1968
- Stammen Noterapiini Kissinger, 2004
- Slekten Noterapion Kissinger, 2002
- Stammen Podapiini Wanat, 2001
- Slekten Podapion Riley, 1883
- Stammen Rhinorhynchidiini Zimmerman, 1994
- Slekten Rhinorhynchidius Voss, 1922
- Overstammen Cybebitae Lacordaire, 1863
- Slekten Cybebus Schönherr, 1839
- Overstammen Mecolenitae Wanat, 2001
- Slekten Mecolenus Schönherr, 1847
- Overstammen Myrmacicelitae Zimmerman, 1994
- Stammen Lispotheriini Wanat, 2001
- Slekten Lispotherium Faust, 1891
- Stammen Myrmacicelini Zimmerman, 1994
- Slekten Rhynolaccus Guérin-Méneville, 1831
- Stammen Lispotheriini Wanat, 2001
- Overstammen Rhadinocybitae Alonso-Zarazaga, 1992
- Slekten Alissapion Wanat, 2001
- Slekten Allonotapion Wanat, 2001
- Slekten Brachycybus Wanat, 2001
- Slekten Coeliapion Wanat, 2001
- Slekten Ganoapion Zimmerman, 1994
- Slekten Hellerenius Wanat, 2001
- Slekten Lissapion Zimmerman, 1994
- Slekten Micronotapion Wanat, 2001
- Slekten Myrmecapion Wanat, 2001
- Slekten Nanomyrmacyba Wanat, 1990
- Slekten Notapion Zimmerman, 1994
- Overstammen Tanaitae Schönherr, 1839
- Slekten †Palaeotanaos Kirejtshuk, Legalov & Nel, 2015
- Slekten Tanaos Schönherr, 1826
- Stammen Apionini Schönherr, 1823
- Overstammen Antliarhinitae Schönherr, 1823 - kan også plasseres i Brentinae
- Familien spissnutebiller, Apionidae Schönherr, 1823
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Gønget, H. 1997. The Brentidae (Coleoptera) of Northern Europe. Fauna Entomologica Scandinavica 34. E.J. Brill.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Apion frumentarium: [1]. Apion artemisiae: [2]. Omphalapion hookerorum: [3]. Rødkløversnutebille, Protapion apricans: [4]
- (en) spissnutebiller – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) spissnutebiller i Global Biodiversity Information Facility
- (no) spissnutebiller hos Artsdatabanken
- (sv) spissnutebiller hos Dyntaxa
- (en) spissnutebiller hos Fauna Europaea
- (en) spissnutebiller hos Fossilworks
- (en) spissnutebiller hos ITIS
- (en) spissnutebiller hos NCBI
- (en) Kategori:Apioninae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons