Arbeidsmiljø
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Arbeidsmiljø kan beskrives som summen av det som omgir et sted der det utføres et arbeid. Arbeidet defineres vanligvis som lønnet arbeid, og miljøet blir ansett å være viktig i den forstand at det påvirker det arbeidet som utføres og den eller de som utfører det, i positiv eller negativ retning.
Et arbeidsmiljø består både av fysiske faktorer og psykiske faktorer. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har interesse av at arbeidsmiljøet er utformet/tilrettelagt slik at arbeidet lar seg utføre på en best mulig (kvalitetsmessig) måte innenfor de gitte økonomiske og tidsmessige rammene som finnes uten å belaste arbeidstakeren unødig.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Mange slags arbeid har en indre logikk med start, gjennomføring i en logisk forståelig rekkefølge til en avslutning. De tidligste arbeidsmiljøtiltakene gikk ut på å kartlegge rekkefølger og legge tilrette for at arbeidet kunne utføres enkelt og hurtig. Samlebåndprinsippet ble først brukt i Chicagos slakterier, og overført til motorindustrien (Ford T ble laget på samlebånd fra 1908).
Til å begynne med ble arbeideren betraktet som en av flere innsatsfaktorer, der tilrettelegging gikk på å kartlegge bevegelser og fjerne unødige slike, for at arbeidsoperasjoner ble raskt utført. Dette førte etter hvert til kritikk og argumenter om at der var forskjell på mennesker og maskiner. Charlie Chaplins film Moderne tider fra 1936 kan mellom annet sees på som en kritisk analyse av arbeidsmiljøet ved et samlebånd. Den andre verdenskrigen førte imidlertid til at arbeidsmiljøforskningen ble vinklet mot effektivitet.
Etterkrigstiden har gitt større bredde i forskning på alle områder. Økt viten har ført til at både arbeidstakere og politikere har spesifisert krav for utforming av arbeidsplasser i tillegg til den allerede eksisterende organiseringen fra arbeidsgivers side. Lovverk er utformet i de fleste land, og noe er tatt inn i FN-konvensjoner (for eksempel om barnearbeid).
Lov- og regelverket i Norge omfatter i dag fysiske faktorer som lyd, lys, luft, møblement og arbeidsutstyr. Psykiske faktorer er faktorer som samarbeidsklima og arbeidsfordeling. Denne loven heter Arbeidsmiljøloven.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.