De fire hundre (oligarki)

De fire hundre (gresk: οἱ τετρακόσιοι, hoi tetrakósioi) var et kortlivet oligarki som hadde makten i Athen under Peloponneskrigen, fra juni til september 411 f.Kr., etter det athenske kuppet i 411 f.Kr. Oligarkiet ble initiert av Alkibiades' lovnad, sommeren 412 f.Kr., om å skaffe persisk hjelp for athenerne mot Sparta, i bytte mot at oligarkiet styrte i stedet for demokratiet. Bevegelsen var anført av et antall velstående athenere, som hadde maktposisjoner i den athenske hæren ved Samos, i samarbeid med Alkibiades. Forhandlingene med Alkibiades falt sammen, da det viste seg at han ikke klarte å levere det han lovte, men lederne av den oligarkiske bevegelsen fortsatte med sine planer, og klarte til slutt å overta kontrollen i Athen.

Etter en finansiell krise etter den athenske hærens feilslåtte Sicilianske ekspedisjon i år 413 f.Kr., begynte noen høytstående athenere – som lenge hadde mislikt det brede demokratiet i bystaten – å ønske en oligarkisk stat ledet av eliten. De mente dette styret ville gi bedre håndtering av utenlands-, finans-, og krigspolitikk.

I mai 411 f.Kr. møttes den athenske folkeforsamlingen, og forsamlingen ble presset til å velge fem menn som der igjen hadde oppgaven om å velge ut 400 menn. Disse 400 skulle herske i Athen for en liten periode, for deretter å overgi makten til en større gruppe på 5000.