Auguste Haouissée
Auguste Haouissée | |||
---|---|---|---|
Født | 1. okt. 1877[1] Évran | ||
Død | 10. sep. 1948 (70 år) Shanghai | ||
Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1910–), katolsk biskop (1928–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Auguste Haouissée S.J. (født 1. oktober 1877 i Évran i departementet Côtes-d'Armor i Bretagne i Frankrike, død 10. september 1948 i Shanghai) var en fransk katolsk ordensgeistlig, kinamisjonær og første biskop av bispedømmet Shanghai.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Jesuitt, prest
[rediger | rediger kilde]Auguste Haouissée trådte inn i jesuittordenen og ble presteviet den 10. juni 1910.
Koadjutor av den apostoliske vikariat Nanjing, titulærbiskop
[rediger | rediger kilde]Pave Pius XI utnevnte ham den 2. juli 1928 til koadjutor-biskop av det apostoliske vikariat Nanjing, og til titulærbiskop av Cercina. Han ble bispeviet den 3. oktober 1928 av biskop Henri Lécroart SJ, apostolisk vikar av Chih-li; medkonsekratorer var biskop Adéodat-Jean-Roch Wittner O.F.M., apostolisk vikar av Shandong, og biskop André-Jean-François Defebvre C.M., apostolisk vikar av Ningpo.
Han ble mottatt i audiens i Roma av pave Pius XI i 1929, sammen med andre misjonærer, for å informere paven om situasjonen i Kina.
Apostolisk vikar av Nanjing
[rediger | rediger kilde]Den 13. mai 1931 ble han utnevnt til apostolisk vikar av Nanjing. Han innviet den nye kirken Sainte-Thérèse-de-l'Enfant-Jésus i Shanghai i oktober 1931.
Apostolisk vikar av Shanghai
[rediger | rediger kilde]Den 13. desember 1933 ble han utnevnt til apostolisk vikar av Shanghai, som da ble utskilt fra Nanjing. Han innviet She Shan-basilikaen noe utenfor Shanghai i 1935.
Biskop Haouissée utøvde sitt embete i en spesielt urolig tid, med japanernes okkupasjon av en del av Kina og deres okkupasjon av Shanghai fra 1938 til 1945. Episoden med Jacquinotsonen fant sted i november 1937, da de japanske styrker rykket frem mot Shanghai og titusenvis av sultende kinesere strømmet til byen.[2] Rundt 250.000 sivile ble tvunget tilbake mot den nordlige del av byen, der en fransk jesuitt, pater Robert Jacquinot de Besange, hadde sitt virke, like utenfor Shanghais franske konsesjon. Den franske ambassadøren Paul-Émile Naggiar forsøkte forgjeves å forhandle om beskyttelse for sivile, men både japanerne og kineserne nektet å forhandle med Frankrike. Pater Jacquinot meldte seg frivillig som forhandler, og oppnådde etter bitre diskusjoner at det ble skapt en nøytral sone for ikke-stridende.
I tre år reiste biskopen rundt i Shanghai-området for å hjelpe flyktningene med midler innhentet fra den franske konsesjon, USA og Shanghai-lotteriet.[3]
Mgr Haouissée opprettholdt gode forbindelser med franske myndigheter, spesielt med admiral Stolz, men deres interesse for å beskytte geistligheten og kirkens virke avtok fra 1930-tallet fra den franske republikks myndigheter som den franske marines side, på grunn av den politiske ustabilitet og nye prioriteringer der kommersielle anliggender fikk spille en større rolle.[4] Alt svant hen etter Andre verdenskrig.
Biskop av Shanghai
[rediger | rediger kilde]Da Shanghai den 11. april 1946 ble elevert til bispedømme, ble han samtidig utnevnt av pave Pius XII til dets første biskop.
Biskop Haouissée døde i Shanghai i 1948 av angina pectoris, én måned før sin 70-årsdag, og før Folkets frigjøringshær kom til makten og utviste alle misjonærene.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) *bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X (1475-1521) *1513
- Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
- Kardinal Antonio Sanseverino (1477-1543) *1531.
- Kardinal Giovanni Michele Saraceni (1498-1568) *1536
- Pave Pius V (1504-1572) *1556
- Kardinal Iñigo Avalos de Aragón (1535-1600) *1566
- Kardinal Scipione Gonzaga (1542-1593) *1585
- Patriark Fabio Biondi (Blondus de Montealto) (-1618) *1588
- Kardinal Maffeo Barberini (1468-1544) *1604
- Kardinal Cosimo de Torres (1584-1642) *1621
- Kardinal Francesco Maria Brancaccio (1592-1565) *1627
- Biskop Miguel Juan Balaguer Camarasa (1598-1663) *1635
- Pave Alexander VII (1599-1667) *1635
- Kardinal Neri Corsini (1624-1678) *1652
- Biskop Francesco Ravizza (1615-1675) *1667
- Kardinal Veríssimo de Lencastre (1615-1692) *1671
- Biskop João de Sousa (1647-1710) *1684
- Biskop Álvaro de Abranches e Noronha (1661-1776) *1694
- Biskop Nuno da Cunha e Ataíde (1664-1750) *1706
- Kardinal Tomás de Almeida (1670-1754) *1707
- Kardinal João Cosme da Cunha (de Nossa Senhora da Porta) (1715-1783) *1746
- Erkebiskop Francisco da Assumpção e Brito (1726-1818) *1773
- Biskop Alexandre de Gouvea (Gouveia) (1751-1808) *1783
- Biskop Cajetan Pires Pireira (1769-1838) *1806
- Biskop Joachin (Gioacchino Domenico) Salvetti (1769-1843) *1817
- Biskop Joseph-Martial Mouly, C.M. (1807-1868) *1842
- Biskop Edmond-François Guierry, C.M. (1825-1883) *1865
- Biskop Géraud Bray, C.M. (1825-1905) *1870
- Biskop Paul-Marie Reynaud, C.M. (1854-1926) *1884
- Biskop Jules Prosper París, S.J. (1846-1931) *1900
- Biskop Henri Lécroart, S.J. (1864-1940) *1918
- Biskop Auguste Haouissée, S.J. (1877-1948) *1928[5]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Guy Brossolet: Les Français de Shanghai (1849-1949), Paris, Belin, 1999
- Corinne de Ménonville: Les Aventuriers de Dieu et de la République, Paris, Les Indes Savantes, 2007
- David Strong: A Call to Mission -- A History of the Jesuits in China 1842-1954. Volume 1: The French Romance, ATF Press, 2018.