Auguste Schmidt
| Auguste Schmidt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. aug. 1833[1][2][3][4] Breslau, nå Wrocław | ||
| Død | 10. juni 1902[1][2][3][4] (68 år) Leipzig[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, redaktør | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Neuer Johannisfriedhof, Leipzig | ||
Friederike Wilhelmine Auguste Schmidt (1833 –1902) var en tysk lærer og forfatter. Hun grunnla i 1865 sammen med Louise Otto-Peters Allgemeiner Deutscher Frauenverein (ADF), som fremdeles er i virksomhet og dermed landets eldste kvinneforening. Hun engasjerte seg særlig for utdanning av jenter og for kvinners rettigheter.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hun ble født som datter av oberstløytnant Friedrich Schmidt og og hans ektefelle Emilie, født Schöps. Familien flyttet i 1842 fra Breslau til Posen, der hun fra 1848 til 1850 gikk på lærerskole. Etter en tid som pedagog (tysk: Erzieherin) i en familie i Rybnik i Øvre Schlesien, var hun fra 1855 til 1860 lærer i Breslau. I 1861 reiste hun til Leipzig og ble leder av en videregående skole for jenter (tysk Töchterschule, datterskole). Fra 1862 var hun lærer i litteratur og estetiske fag ved en pikeskole stiftet av Ottilie von Steyber (1804-1870). Clara Zetkin ble en av hennes elever.[7]
Etablering av kvinneforeninger
[rediger | rediger kilde]I 1864 ble hun kjent med Otto-Peters og de to etablerte Leipziger Frauenbildungsverein (norsk: Leipzig forening for utdannelse av kvinner). I oktober samme år etablerte de også Allgemeiner Deutscher Frauenverein (ADF) i Leipzig, der hun selv ble nestleder i styret. Etableringen regnes som opptakt til den organiserte tyske kvinnebevegelse som var på høyden rundt 1900.[8]
Schmidt holdt i samme tid sitt første foredrag som hun kalte Leben ist Streben (Livet er å arbeide) og forlangte at retten til utdannelse og arbeid også skulle gjelde for kvinner.[7]
Vi krever bare at arbeidslivet blir åpnet for oss og våre søstre
Wir verlangen nur, daß die Arena der Arbeit auch für uns und unsere Schwestern geöffnet werde.
Hun var fra 1866 til 1902 blant utgiverne (tysk: herausgeber) av ADFs organ Neue Bahnen.[7]
Fagforeninger for kvinnelige lærere
[rediger | rediger kilde]I 1869 stiftet hun sammen med Marie Calm (1831–1887) foreningen Verein deutscher Lehrerinnen und Erzieherinnen. I 1870 overtok hun ledelsen av Steybersche Erziehungsinstitut (Steybergs pediagogiske institutt) i Leipzig. I 1890 grunnla hun sammen med Helene Lange og Marie Löper-Houselle, Allgemeine Deutsche Lehrerinnen-Verein (ADLV) i Friedrichroda.[10] Fra 1894 til 1899 var hun leder av Bund Deutscher Frauenvereine (BDF), en paraplyorganisasjon for tyske kvinneforeninger. Fra 1895 til 1899 var hun leder av ADF.[7]
-
Auguste Schmidt og Louise Otto-Peters. -
Ledere av den tyske kvinnerettsbevegelse (Gartenlaube 1983 bakre rekke fra venstre): Marie Calm, Henriette Goldschmidt, Louise Otto-Peters, Lina Morgenstern, Auguste Schmidt, Jenny Hirsch, Anna Schepeler-Lette.
_b_721.jpg)
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[11]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10415821f[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 24524, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 24. oktober 2023.
- ^ Mirjam Höfner (2023). «Digitales Deutsches Frauenarchiv: Auguste Schmidt». Besøkt 25. oktober 2023.
- ^ «Auguste Schmidt». demokratie-geschichte.de (på tysk). Besøkt 25. oktober 2023. «Auguste Schmidt: Leben ist Streben. Foredrag ved grunnleggelsen av Leipzig Frauenbildungsverein den 7. mars 1865.»
- ^ «sonstige 11». www.knerger.de. Besøkt 24. oktober 2023.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.