Hopp til innhold

Bruker:Amdb73/Kvinolizidinalkaloider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kvinolizidinalkaloider en gruppe alkaloider en finner i erteblomstfamilien. De er alle meget giftige, og har vært opphav til en rekke alvorlige forgiftninger. Der noen også har hatt dødelig utgang. De er nervegifter, og er agonister for acetylkolin reseptorene, da av undergruppen nikotin de virker på.

Biosyntese

[rediger | rediger kilde]

Kvinolizidinalkaloider har sitt opphav fra aminosyren lysin[1].

Alkaloidene

[rediger | rediger kilde]

Alkaloidene kan deles opp i forskjellige undergrupper, etter hvor mange ringer molekylet er oppbygd av. Disse gruppene er bisykliske (kvinolizidinalkaloider med to ringer), trisykliske (kvinolizidinalkaloider med tre ringer) og tetrasykliske (kvinolizidinalkaloider med fire ringer).


Sorterbar tabell
Strukturformel Navn Bi–, tri–

eller terasyklisk

Ikke sorterbar
Angustifolin Trisyklisk
Lupanin Tetrasyklisk
Spartein Tetrasyklisk
Anagyrin Tetrasyklisk
Cytisin Trisyklisk
N-metylcytisin Trisyklisk

Arter med kvinolizidinalkaloider

[rediger | rediger kilde]
Sorterbar tabell
Navn på plante Vitenskapelig navn Alkaloider Fareklasse etter

denne boka

Ikke sorterbar
Gullregn Laburnum anagyroides Ekstremt skadelig
Hagelupin Lupinus polyphyllus Lupanin Høyt til moderat skadelig
'


Skader på vår natur

[rediger | rediger kilde]

Det viser seg nå, at iallfall lupanin er skadelig for mørk jordhumle. Altså det er gjort forsøk, der en har tatt pollen delt det opp i fire grupper. Så har en løst opp lupanin i aceton, og tilsatt dette i pollenet. Slik at det har vært en gruppe 0 mg lupanin per g pollen (kontrollgruppe), 0,2 mg lupanin per g pollen, 1 mg lupanin per g pollen og 2 mg lupanin per g pollen[2]. Så har man latt acetonen dampet bort. Disse humlene har da blitt delt opp i fire grupper, og hver gruppe humler er gitt pollen fra en bestemt gruppe av dette pollenet[2]. Etter dette så ble bredde på brystet målt på de voksne humlene. Kontrollgruppen som ikke fikk lupanin hadde en brystbredde på 4,405 til 4,605 mm[2]. Deretter minket brystbredden i takt med mengden lupalin i pollenet økte[2].

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Aniszewski, Tadeusz (2015). Alkaloids chemistry, biology, ecology, and applications (på engelsk) (2 utg.). Elsevier. s. 139–143. ISBN 978-0-444-59433-4. 
  2. ^ a b c d Arnold, Sarah E. J.; Idrovo, M. Eduardo Peralta; Lomasarias, Luis J.; Belmain, Steven R. og Stevenson, Philip C.. (14. juni 2014). «'Herbivore defence compounds occur in pollen and reduce bumblebee colony fitness.'». Journal of chemical ecology – Springer. 40: 878–881. doi:10.1007/s10886-014-0467-4. Besøkt 20. mai 2020. 

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «MAaPPotW_258–259» definert i <references> brukes ikke i teksten.
Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «PoiPlaList1» definert i <references> brukes ikke i teksten.