Hopp til innhold

Lockheed C-130 Hercules

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «C-130 Hercules»)
C-130 Hercules
Norsk Lockheed C-130H i Basel i 1984
Informasjon
RolleSTOL militært transportfly
ProdusentLockheed
Lockheed Martin
Første flyvning23. august 1954
StatusI bruk og produksjon
Brukt avUnited States Air Force (514)
Royal Air Force (91)
United States Marine Corps (79)
Canadian Forces (32)
Produsert1954 - dd
Antall produsertOver 2500 per 2015[1]
VarianterAC-130 Spectre
EC-130 Commando Solo
Lockheed Martin C-130J Super Hercules
HC-130
MC-130 Combat Talon/Combat Spear

C-130 Hercules er et transportfly produsert av det amerikanske selskapet Lockheed og senere Lockheed Martin. Flyet har fire turbopropmotorer og en maksimal fart på rundt 610 km/t. Det kan fly i en høyde av 40 000 fot og kan være på vingene i opptil 15 timer.

C-130 Hercules fløy for første gang i 1954. En rekke videreutviklinger har gjort at det til nå er blitt bygget mer enn 2 200 fly, som er levert til mer enn 60 land. Dette gjør den til den lengste, aktive militære produksjonsserien i luftfartshistorien. Den varianten som er i produksjon nå kalles Lockheed Martin C-130J Super Hercules.

Norske forhold

[rediger | rediger kilde]

Det norske Luftforsvaret opererte fram til våren 2008 en flåte med seks Hercules-fly – Odin, Tor, Balder, Frøy, Ty og Brage. Disse var av varianten C-130E/H og ble levert i 1969 til 135 Luftving/335 skvadron. Flyene var stasjonert på Gardermoen flystasjon. De hadde etter hvert nesten 40 år i tjeneste og ble tatt ut av operativ drift 15. mai 2008. Da hadde de samlet vært i luften i over 133 665 timer og fløyet en distanse som tilsvarer Jorden rundt 1 713 ganger.

Fem av de seks flyene ble langtidslagret på Davis-Monthan Air Force Base i Arizona. Etter over 11 år lagret i ørkenen fikk fem av flyene omsider ny eier i november 2019.[2] Det sjette flyet er på Forsvarets flysamling ved Gardermoen.[3]

Tidlig på 2000-tallet ble de opprinnelige Hercules-maskinene fullt overhalt i Canada og oppgradert til ny drift, men allerede før de var returnert til Norge varslet regjeringen at den ønsket hastekjøp av nye maskiner fra US Air Force, ved å kjøpe noen av det amerikanske flyvåpenets bestilte maskiner ut av produksjonskøen og reservere dem for Norge. Den europeiske produsenten Airbus forsøkte forgjeves å få sitt militære lastefly vurdert, men Forsvarsdepartementet signerte hastekjøpet i Washington D.C. uten å vurdere det europeiske flyet. De seks C-130H Hercules ble dermed erstattet av fire Lockheed Martin C-130J Super Hercules.

I perioden 2022-2025 vil alle fire maskiner bli oppgradert fra Block 6 til Block 8.1, i all hovedsak på software og avionikk.[4]

Lockheed C-130 Hercules førerkabin. Flyet er utstilt ved Flysamlingen Forsvarets museer på Gardermoen

Spesifikasjoner (C-130H)

[rediger | rediger kilde]
Tekniske data
Mannskap 4
Lengde 29,79 m
Vingespenn 40,41 m
Høyde 11,61 m
Vingeareal 162,11 m²
Vekt (uten last) 34 702 kg
Vekt (maksimalt) 79 379 kg
Motor 4 × Allison T56-A-15LFE
(4 × 3 362 kW)
Ytelser
Maksimal hastighet 650 km/t
Rekkevidde 3 602 km
Marsjhøyde 10 058 m
Klatrefart 9,3 m/s

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://lockheedmartin.com/us/news/features/2015/C130FamilyTies.html. Besøkt 6. november 2015. 
  2. ^ tu.no - Etter oppdrag i Australia og California er den gamle Hercules-sliteren i Chile (17.01.2022)
  3. ^ Aftenposten – Hercules flyr for siste gang
  4. ^ «Slik holdes Hercules-flåten toppmoderne i mange år framover». Norsk (på norsk). Besøkt 14. mai 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]