Telefonuret
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Telefonuret (også kalt «Frøken Ur») var en automatisk teletjeneste opprettet av Oslo Telefonanlegg i 1932. Telenor stanset tjenesten i 2007 grunnet manglende trafikk.
Historie
[rediger | rediger kilde]6. juni 1932 opprettet Oslo Telefonanlegg en telefonurtjeneste der klokkeslettet ble angitt ved klokkeslag. Først kom timeslagene i en dyp klang, deretter timinuttersslagene, og til sist minuttslagene. Bergen Telefonanlegg startet en talende tjeneste i 1935 der klokkeslettet ble lest av skuespilleren Randi Brænne.[1]
I 1937 fikk også Oslo et talende telefonur, det samme LM Ericsson-utstyret som var i bruk i Stockholm. Oslos første Frøken Ur-stemme ble lest inn av Kate Falch som var ansatt ved Oslo Rikstelefonsentral. Hun leste også inn stemmen til værtelefonen på 06. Hun hadde jobben fram til den nye tellemåten i 1952 gjorde at opptakene måtte gjøres på nytt. Ingrid Arnesen, ansatt ved 018, ble den nye stemmen. Etter et år ble hun erstattet av Kari Borg Mannsåker, som hadde telefonur-stemmen fram til et nytt telefonur ble introdusert i august 1961. Den nye Oslo-stemmen til Frøken Ur ble Liv Yttervik.[1]
Nå var telefonuret til Oslo også tatt i bruk av resten av østlandsområdet, og seinere også hele landet utenom Bergen. Den fjerde versjonen av telefonuret i Oslo ble tatt i bruk i 1980, også denne gang med Liv Ytterviks stemme.[1]
Fra 1992 til tjenesten opphørte i 2007, ble stemmen lest inn av Kristin Johnson.[2]
Først i 1994 kom ett felles telefonur for hele landet i bruk.[3]
Telefonnummeret til tjenesten ble endret fra 07 til 017 i 1958.[1] I 1990 var nummeret 0170. Etter noen år ble det endret til 170, før nummeret ble 09170 i 1999.
Trafikk
[rediger | rediger kilde]Oslo-uret hadde 220 000 anrop de to første månedene tjenesten var i bruk. I 1935 og 1936 hadde tjenesten i alt 1,2 millioner anrop. Ventetiden steg til nærmere 45 sekunder, og det ble besluttet å gå over til talende telefonur i 1937. Allerede i de første tre månedene hadde det nye uret over 650 000 anrop.[1] Da tjenesten ble lagt ned i 2007, var antallet anrop nede i mellom to og tre tusen per time i døgnets travleste periode.[2]
Teknologi
[rediger | rediger kilde]Det første telefonuret til Oslo Telefonkompani var konstruert av to av firmaets egne teknikere. Det besto av stålrør som ble satt i svingninger, koblet til en forsterker som sendte lyden ut på nettet.[1]
Metoden som ble brukt på ur nummer to fra 1937 var at en stemme ble innspilt på seks filmskiver som var festet på en aksel. De to første skivene var timer, de tre neste anga minutter og den siste var sekunder. På den tredje versjonen, som ble innført i 1961, benyttet man magnetofon i stedet for lydfilm. Uret ble synkronisert fra normaluret til Kringkastingen, som igjen fikk sin kontrollimpuls fra den engelske stasjonen Rugby.[1]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bestorp, Evert (1990). Oslotelefonen 1880-1985. [Oslo]: Oslo teledistrikt.
- Artikkel i Aftenpostens historieblad nr.1 2016
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g Bestorp, Evert:Oslotelefonen 1880-1985. Oslo teledistrikt 1990, side 108, 109
- ^ a b «Frøken ur» er død Arkivert 22. februar 2007 hos Wayback Machine. i VG 2007-02-20 «- «Frøken ur» gikk stille og rolig bort 15. januar klokken 14. Det skjedde uten noen form for dramatikk, bekrefter informasjonssjef i Telenor, Knut Sollied overfor VG Nett.»
- ^ VG, 30. juni 1994.