Geheimeråd
Geheimeråd var fra 1600-tallet navnet på et kollegium av de nærmeste rådgiverne til mange europeiske fyrster. Navnet kommer av tysk Geheimer Rat, der Geheim betyr «hemmelig», eller «fortrolig». Dette organet var direkte underlagt fyrsten, og styrte landet sammen med ham. Etter hvert utviklet de moderne regjeringene seg, og geheimerådene mistet sin betydning. I Tyskland og Østerrike forsvant geheimerådene etter første verdenskrig. Det eneste geheimerådet som ennå er i funksjon, er det britiske Privy Council, men det har mest seremonielle oppgaver.
I Danmark-Norge begynte man fra Christian IVs tid å bruke begrepet om kongens nærmeste rådgivere utenom riksrådet. Fra Christian Vs tid ble ordet brukt om medlemmene i Geheimekonseilet, men tittelen ble også gitt til andre.
Geheimeråd ble i Danmark-Norge etter hvert en tom rangtittel. I løpet av 1700-tallet ble tittelen geheimekonferensråd (en sammensetning med tittelen konferensråd) innført. Begge disse titlene var plassert i første rangklasse. Det fantes også en lavere tittel, geheimeetatsråd, som var plassert i annen rangklasse.
Også i Tyskland og Østerrike ble tittelen Geheimrat en ærestittel, som ble gitt til de øverste lederne i statsforvaltingen. J.W. Goethe hadde tittelen fordi han satt i geheimerådet til hertug Karl August. Enkelte fremstående professorer fikk også tittelen, for eksempel Max Planck.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nils G. Bartholdy: «Adelsbegrebet under den ældre enevælde - sammenhengen med privilegier og rang i tiden 1660-1730», (dansk) Historisk Tidsskrift, 12. række bind V hæfte 3, København 1971