Giovanni Giorgi
| Giovanni Giorgi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. nov. 1871[1][2][3] Lucca | ||
| Død | 19. aug. 1950[1][2][3] (78 år) Castiglioncello | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, ingeniør, matematiker | ||
| Utdannet ved | La Sapienza | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1950) Kongedømmet Italia (1871–1946) | ||
| Medlem av | Det pavelige vitenskapsakademi[4] Associazione elettrotecnica italiana | ||
| Arbeidssted | La Sapienza Universitetet i Palermo Università degli Studi di Cagliari | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
Giovanni Giorgi (født 27. november 1871, død 19. august 1950) var en italiensk elektroingeniør og fysiker. Han er mest kjent for å ha utvidet MKS-systemet for fysiske størrelser med en fjerde måleenhet for å kunne beskrive elektriske og magnetiske fenomen. Dette Giorgi-systemet fikk navnet MKSA-systemet etter at ampere (A) ble anbefalt som denne nye enheten i 1946. Det dannet grunnlaget for det internasjonalt anerkjente SI-systemet som benyttes i dag.
Kort biografi
[rediger | rediger kilde]Giorgi var født i Lucca og studerte ingeniørfag i Roma. Etter å ha avsluttet denne utdannelsen, var han ansatt ved flere universiteter på forskjellige steder i Italia. I 1901 foreslo han å utvide MKS-systemet for mekaniske måleenheter med en ny enhet for å kunne angi elektromagnetiske størrelser.[5] Senere ga han mer praktiske bidrag til utbygging av vannkraft og innføring av elektriske tog og trikker. Han skrev et stort antall avhandlinger og bøker om vitenskap og teknologi. 79 år gammel døde han i Livorno.[6]
Giorgi-systemet
[rediger | rediger kilde]På slutten av 1800-tallet var CGS-systemet rådende i vitenskapelig arbeid, mens MKS-systemet basert på meterkonvensjonen vanligvis ble benyttet i mer praktiske sammenhenger. Samtidig eksisterte det liten enighet om enheter for elektriske og magnetiske fenomen, men de fleste enhetssystem benyttet måleenheter fra det elektrostatiske eller elektromagnetiske enhetssystemet. De var definerte ved å sette den elektriske eller den magnetiske konstanten lik med et dimensjonsløst tall. Giorgi mente at dette valget var i motstrid med den nye forståelsen for elektromagnetiske fenomen man hadde fått med etableringen av Maxwells ligninger som viste at disse størrelsene heller måtte bestemmes eksperimentelt. Han foreslo derfor et nytt målesystem med en fjerde enhet for elektriske og magnetiske fenomen. Denne ble valgt slik at fysiske størrelser uttrykt ved de nye enhetene fikk verdier som var mer praktiske.[7]
I tillegg ville han at det ny målesystemet måtte være «rasjonelt» ved at ingen faktorer 4π skulle eksplisitt opptre i Maxwells ligninger. Dette var allerede foreslått av den engelske fysiker Oliver Heaviside. Etter at den fjerde enheten ble vedtatt i 1954 av CGPM å være ampere (A), gikk dette Giorgi-systemet over til å bli omtalt som MKSA-systemet. Det er i dag en del av det større SI-systemet.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Giovanni-Giorgi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 22051[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 144101017, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pas.va, PAS member ID deceased/giorgi[Hentet fra Wikidata]
- ^ G. Giorgi, Unità razionali nell’elettromagnetismo Atti dell’Associazione Elettrotecnica Italiana, 5, 402–418 (1901).
- ^ Giovanni Giorgi, Physics Today 11, (2018).
- ^ F. Frezza et al, The Life and Work of Giovanni Giorgi, IEEE Antennas and Propagation Magazine 57 (6), 152-165 (2015).
- ^ S. D'Agostino, Giovanni Giorgi, ingegnere elettrotecnico, nel suo tempo, Como konferanse (1996).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Istituto Elettrotecnico Nazionale, Giovanni Giorgi verso l’elettrotecnica moderna 1901-2001
- R.B. Goldfarb, Electromagnetic Units, the Giorgi System, and the Revised International System of Units, IEEE Magnetic Letters 9, 1205905 (2018).