Hellige bøker

Den kristne Bibelen, håndskrevet utgave fra 1407.

Hellige bøker, også omtalt som «den hellige skrift» eller «hellige tekster», er tekster som ulike religiøse tradisjoner betrakter som hellige, eller sentrale for deres religiøse tradisjon og som er den bestemte religionens høyeste autoritet. Mange religioner tror at deres hellige skrifter er guddommelige eller guddommelig inspirert. Tre eksempler kan være jødedommens Tora og den hebraiske Bibelen; kristendommens Bibelen (med både Det gamle testamentet og Det nye testamentet); og islams Koranen.

Religiøse tekster i historien

De eldste kjente religiøse tekster er Pyramidetekstene i oldtidens Egypt som er datert til rundt 2400-2300 f.Kr.^[1] De eldste formene for det fønikiske alfabet som er funnet er inskripsjonene på sarkofagen til kong Ahiram av Byblos fra rundt 1000 f.Kr., bestående av sumeriske tempelhymner.^[2] Gilgamesjeposet fra Sumer, som har en opprinnelse så tidlig som 2150-2000 f.Kr.,^[3] er også blant de eldste litterære tekster som inkluderer ulike mytologiske figurer og sentrale religiøse legender, som fortellingen om en syndflod. Hinduismens Rigveda er antatt å ha blitt sammenstilt en gang mellom 1700 og 1100 f.Kr., noe som muligens gjør den til verdens eldste religiøse tekst som fortsatt er i bruk.^[4] De eldste delene av zoroastrismens skriftsamling Avesta er antatt å ha blitt formidlet muntlig i århundrer før de fant sin skriftlige form, og forskningen har kommet fram til en datering på rundt 1000–600 f.Kr.^[5]^[6]

Det er forskningsenighet at komponeringen av Tora skjedde over flere århundrer.^[7] Fra slutten av 1800-tallet var det en generell konsensus rundt flerkildehypotesen (også kalt for «dokumenthypotesen») som mener at de fem Mosebøkene (Tora) i den hebraiske Bibelen (den kristne Det gamle testamente) er satt sammen fra fire hovedkilder; uavhengige, parallelle og fullstendige fortellinger som til sist ble kombinert til den nåværende formen. Den ene kilden fra rundt 900 f.Kr., en annen rundt 800 f.Kr., en tredje rundt 600 f.Kr., og den siste rundt 500 f.Kr.^[8]

De første tekstene som ble trykket i et trykkeri for bredere spredning var Diamantsutraen, en buddhistisk tekst. En kopi som i århundrer ble forseglet i en grotte i nordvestlige Kina, datert til 868 e.Kr., er verdens eldste fullstendig bevarte eksempel på en trykt bok. Sju striper på gulnet papir ble trykt fra utskårne treblokker og limt sammen for å utgjøre en skriftrull på over 5 meter.^[9]

Forståelse av hellige bøker

Holdningene til hellige bøker og hellige skrifter. En del religioner gjør skriftlige tekster fritt og tilgjengelig, mens andre opprettholder at hellige hemmeligheter må forbli skjult for alle, unntatt for de lojale og innvidde. De fleste religioners politikk om kunngjøring definerer begrensninger for de hellige tekster og kontrollerer eller forbyr endringer og tillegg. En del religioner ser på deres hellige tekster som «Guds ord», og hevder at tekstene er inspirert eller befalt av guden selv og således ikke kan endres. Oversettelser kan få offisiell anerkjennelse og velsignelse, men de opprinnelige språket er ofte absolutt eller eksklusivt, som med arabisk for Koranen. En del religioner gjør tekstene fritt tilgjengelig, andre krever betaling og opprettholder streng opphavsrett.

Hellige bøker i utvalg

Noen hellige bøker, alfabetisk ordnet :

Se også

Referanser

^ Allen, James P. (2005): The Ancient Egyptian Pyramid Texts. Society of Biblical Literature. ISBN 978-1-58983-182-7.
^ «The temple hymns: translation», The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature
^ Stephanie Dalley, red. (2009): Myths from Mesopotamia: Creation, the Flood, Gilgamesh, and Others. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-953836-2, s. 41–42
^ Oberlies, Thomas (1998): Die Religion des Rgveda, s. 158, basert på «kumulativ bevis» har satt en vid tidsramme på 1700–1100 f.Kr. De eldste omtaler av Rigveda i andre kilder er datert fra 600 f.Kr., og den eldste tilgjengelige tekst er fra ca. 1200 f.Kr. Oberlies (1998), s. 155, gir en beregning på 1100 f.Kr. for de eldste hymnene i bok 10, men beregninger for terminus post quem for de eldste hymnene er langt mer usikker.
^ Erdosy, George (1995): The Indo-Aryans of Ancient South Asia: Language, Material Culture and Ethnicity. Walter de Gruyter. s. 160.
^ Abivardi, Cyrus (2001): Iranian Entomology: An Introduction, bind 1, Springer, s. 448.
^ McDermott, John J. (2002): Reading the Pentateuch: A Historical Introduction, Pauline Press, s. 21
^ Wenham, Gordon (oktober 1996): «Pentateuchal Studies Today» i: Themelios 22.1, s. 3-13.
^ «Diamond Sutra» Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine., Online Galley of Sacred Texts

Eksterne lenker

(en) Religious texts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Nettbibelen, norsk utgave av Bibelen, Det gamle og Det nye testamente
Bibliotek online for religiøse tekster (engelsk)
Bibliotek for antikke tekster (engelsk)
Internet Sacred Text Archive (engelsk)

[1] Allen, James P. (2005): The Ancient Egyptian Pyramid Texts. Society of Biblical Literature. ISBN 978-1-58983-182-7.

[2] «The temple hymns: translation», The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature

[3] Stephanie Dalley, red. (2009): Myths from Mesopotamia: Creation, the Flood, Gilgamesh, and Others. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-953836-2, s. 41–42

[4] Oberlies, Thomas (1998): Die Religion des Rgveda, s. 158, basert på «kumulativ bevis» har satt en vid tidsramme på 1700–1100 f.Kr. De eldste omtaler av Rigveda i andre kilder er datert fra 600 f.Kr., og den eldste tilgjengelige tekst er fra ca. 1200 f.Kr. Oberlies (1998), s. 155, gir en beregning på 1100 f.Kr. for de eldste hymnene i bok 10, men beregninger for terminus post quem for de eldste hymnene er langt mer usikker.

[5] Erdosy, George (1995): The Indo-Aryans of Ancient South Asia: Language, Material Culture and Ethnicity. Walter de Gruyter. s. 160.

[6] Abivardi, Cyrus (2001): Iranian Entomology: An Introduction, bind 1, Springer, s. 448.

[7] McDermott, John J. (2002): Reading the Pentateuch: A Historical Introduction, Pauline Press, s. 21

[8] Wenham, Gordon (oktober 1996): «Pentateuchal Studies Today» i: Themelios 22.1, s. 3-13.

[9] «Diamond Sutra» Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine., Online Galley of Sacred Texts

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]