Turneringen ble spilt på Unsölds Eisbahn, en kunstisbane med en forholdsvis liten isflate på 38 x 15 meter (til sammenligning har moderne isflater i VM- og OL-sammenheng en størrelse på 60 x 30 meter jevnfør IIHF).
Spilletiden var to perioder à 20 minutter. Lagene besto av sju spillere: en venstre ving, en senter, en høyre ving, en «rover» (en spiller uten fast posisjon på isen som kunne bevege seg fritt), to backspillere og en målvakt. Det var ingen utskiftere, så hvis en spiller ble skadet og ikke kunne fortsette skulle motstanderlaget ta en spiller ut så lagene hadde like mange spillere på isen.[2]
Böhmen ble representert av SK Slavia Praha med unntak av målvakt Jan Peka. Tyskland stilte opp med et blandet lag med spillere fra forskellige klubber, hvor flertallet av spillerne representerte Berliner Schlittschuh-Club (Berliner SC). Det østerrikske laget ble representert av DEHG Prag (Deutsche Eishockey Gesellschaft Prag).
Tyskerne innsendte en klage over Böhmens deltagelse ettersom at de var en del av Østerrike-Ungarn, som allerede var representert i turneringen med Østerrikes deltagelse. På grunn av ishockeyens utbredelse og popularitet i Böhmen og de lave antallet av deltagere i turneringen ble tyskerne overtalt til å trekke sin klage.[3][4]
Kilde: Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005. s. 167. Regler for rangering: 1) Poeng, 2) Målforskjell. (H) Vert Noter:
Tyskland
Belgia (1. tittel)
Böhmen
Østerrike
München
Canada
