Juan Negrín
| Juan Negrín | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Juan Negrín López 3. feb. 1892[1][2][3][4]  Las Palmas[1][2][3][4] | ||
| Død | 12. nov. 1956[1][2][3][4] (64 år) Paris[1][2][3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, universitetslærer, lege, professor | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Institución Libre de Enseñanza | ||
| Parti | Partido Socialista Obrero Español (1929–1946) | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Negrín López | ||
Juan Negrín (født 3. februar 1892, død 12. november 1956) var den siste statsminister i Den andre spanske republikk. Han kom fra en velstående familie, utdannet seg til lege og etablerte seg som forsker.[trenger referanse] Som politiker representerte sosialistpartiet PSOE. Han var Spanias finansminister, fra september 1936 til mai 1937, i regjeringen til Francisco Largo Caballero, og deretter statsminister fram til Republikken falt i februar 1939.
Republikken var presset av Francos opprørsstyrker med støtte fra Hitler og Mussolini så vel som fra store deler av den spanske eliten. Den lovlig valgte republikanske regjeringen fikk på sin side ingen hjelp fra vestlige demokratier, Stalin var den eneste som var villig til å selge dem våpen, noe de fikk til inflaterte priser. I tillegg forsøkte Stalin å blande seg i Spanias indre anliggender. Parallelt med forhandlingene med Sovjet forsøkte Negrín hele tiden å holde kontakten med Folkeforbundet, med Storbritannia, Frankrike og USA, men uten resultat. Negrín fortsatte det militære forsvaret av Republikken også etter det var klart at de kom til å tape, fordi han mente overgivelse ville føre til nedslakting av republikansk side[5].
Etter Republikkens fall i 1939 gikk han i eksil. Til tross for flere krav om utlevering til Spania, ble han, takket være Mexicos beskyttelse værende i Frankrike. Negrín ble dømt in absentia til 30 års fengsel av Francos Spesialdomstol for frimurere og kommunister til tross for at han ikke var noen av delene. All eiendom han og familien hadde i Spania ble beslaglagt. Faren ble fengslet fordi han var hans far, og døde kort tid etter at han slapp ut av fengsel i 1941. Juan Negrín døde i Paris i 1956.
Juan Negrín som var en progressiv, moderat sosialist ble i ettertiden utsatt for godt planlagte svertekampanjer fra Francos propagandaapparat, men også fra sine egne. Han ble ekskludert fra PSOE i 1946. Det er spesielt to spanske historikere som har bidratt til å få fram Negríns historie, Angel Viñas og Ricardo Miralles. I 2008 vedtok PSOE at han og 35 andre tidligere partimedlemmer skulle rehabiliteres politisk[6].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Diccionario Biográfico del Socialismo Español, oppført som Negrín López, Juan, DBSE ID 13641_negrin-lopez-juan, besøkt 15. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Preston, Paul (2013). The Spanish Holocaust. Harper Press. s. 462. ISBN 978-0-00-638695-7.
- ^ Villanueva Herrera, José Ramón (17. november 2009). «Compañero Juan Negrín». Diario de Teruel.