Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Khitansk , eller kitansk (khitansk: Khitai , khitansk stor skrift : , khitansk liten skrift : ,[ 2] tradisjonell kinesisk : 契丹語, qìdānyǔ ), også kjent som liao , er et utdødd språk som ble snakket fra det 4. århundre e.Kr. frem til omkring 1243 . Khitansk ble snakket av khitanerne i det nordøstlige Kina , innenfor det som idag er provinsene Liaoning og Jilin , sør for den historiske regionen Mandsjuria . Fra 1124 ble det også snakket i den sentralasiatiske regionen Turkestan i det nåværende Kasakhstan .
Khitansk var nært beslektet med de mongolske språk ,[ 3] og blir, sammen med tabgachisk , klassifisert som et paramongolsk språk.[ 4] Dette er språk med flere mongolske trekk; de er likevel såpass forskjellige fra historisk kjente mongolske språk til at de ikke kan være en direkte forgjenger til dem.[ 4] De antas imidlertid å ha en felles forgjenger med urmongolsk .[ 4]
Khitansk var det offisielle språket til Liao-dynastiet (907–1125) og Kara-Khitan (1124–1218). Khitansk ble skrevet ved hjelp av to forskjellige skriftsystemer som er kjent som khitansk stor skrift og khitansk liten skrift. Den lille skriften var en stavelsesskrift . Etter Liao-dynastiets fall, ble den brukt av de tungusisktalende jursjenerne til å skrive jursjensk helt til jursenerne i 1191 fikk sin egen skrift under Jindynastiet (1115–1234). Den store skriften var logografisk liksom kinesisk skrift . Denne skriften ble også brukt av stammen tuoba til å skrive tabgachisk.
Khitansk
Oversettelse
Mongolsk skrift
Moderne mongolsk uttale
heu.ur
vår
qabur
havar
ju.un
sommer
jun
zun
n.am.ur
høst
namur
namar
u.ul
vinter
ebül
övöl
Khitansk
Oversettelse
Mongolsk skrift
Moderne mongolsk uttale
*omc
en
onca «unik»
onts (unik)
j.ur.er
andre
jirin «to»
jirin (to), jiremsen (dobbel/gravid)
hu.ur.er
tredje
gurba «tre»
gurav, gurvan, guramsan (trippel)
durer/duren
fire
dörben
döröv, dörvön
tau
fem
tabun
tav, tavan
t.ad.o.ho
femte
tabu-daki
tav dahi
*nil
seks
jirgugan
zurgaa («jir'gur» eller 2x3)
da.lo.er
syvende
dologa «syv»
doloo
nyo.i
åttende
nayim «åtte»
naim
*is, onyo
ni
yesü
yüs, yüsön
jau
hundre
jagun
zuu, zuun
ming
tusen
minggan
myanga, myangan
Khitansk
Oversettelse
Mongolsk skrift
Moderne mongolsk uttale
te.qo.a
kylling
taqiya
tahia
ni.qo
hund
noqai
nohoi
s.au.a
falk
sibuga
shuvuu
em.a
geit
imaga
yamaa
tau.li.a
hare
taulai
tuulai
mo.ri
hest
mori
mori
uni
ku
üniye
ünee
mu.ho.o
slange
mogoi
mogoi
Khitansk
Oversettelse
Mongolsk skrift
Moderne mongolsk uttale
ud.ur
øst
doruna
dorno
dzi.ge.n
venstre
jegün
züün
bo.ra.ian
høyre
baragun
baruun
dau.ur.un
midten
dumda
dund
xe.du.un
horisontal
köndelen
höndölön
ja.cen.i
grense
jaqa
zasan, zaag
Khitansk
Oversettelse
Mongolsk skrift
Moderne mongolsk uttale
suni
natt
söni
shönö
un.n/un.e
nå, nåværende
önö
önöö
Khitansk
Oversettelse
Mongolsk skrift
Moderne mongolsk uttale
c.i.is
blod
cisu
tsus
mo ku
kvinne
eme
em
deu
yngre bror
degü
düü
n.ai.ci
venn
nayija
naiz
na.ha.an
onkel
nagaca
nagats
s.ia/s.en
godt
sayin
sain
g.en.un
tristhet, anger
genü= «å angre» i brevet til Arghun Khan )
genen, gem
ku
person
kümün
hün, hümün
Khitansk
Oversettelse
Mongolsk skrift
cau.ur
kriger
cagur, som i «tsa'urgalan dairakh»
nai/nai.d
ledere, embedsmenn
«-d» er et flertallssuffix=noyan , noyad er flertall
t.em-
å skjenke en tittel
temdeg «tegn»
k.em
dekret
kem kemjiye «law/norm»
us.gi
brev
üseg
ui
tema
üile
qudug
velsignet
qutug
xe.se.ge
del, seksjon, provins
keseg
ming.an
militær enhet på tusen
minggan
Khitansk
Oversettelse
Mongolsk skrift
p.o
bli
bol-
p.o.ju
oppdra
bos-
on.a.an
falle
una-
x.ui.ri.ge.ei
overføre
kür-ge-
u-
gi
ög-
sa-
å oppholde seg
sagu-
a-
være
a- «leve», som i «aj ahui»
Khitansk
Oversettelse
Mongolsk skrift
modern mongolsk uttale
eu.ul
sky
egüle
üül
s.eu.ka
dugg
sigüderi
shüüder
sair
måne
sara
sar
nair
solen
nara
nar
m.em/m.ng
sølv
mönggö
möng
^ a b «ScriptSource - Kitan» . Besøkt 24. juni 2024 .
^ "Khitan " på Omniglot .
^ Herbert Franke, John King Fairbank, Denis Crispin Twitchett, Roderick MacFarquhar, Denis Twitchett, Albert Feuerwerker. The Cambridge History of China , Vol. 3: Sui and T'ang China, 589–906. Part 1 , p.364
^ a b c Janhunen 2003 , side 391-403