Hopp til innhold

Khitansk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Khitansk
Brukt iLiao-dynastiet, Kara-Khitan, Jin-dynastiet, Kina,[1] Mongolia[1]
RegionNordøstlige Kina (dagens provinser Liaoning og Jilin), sør for den historiske regionen Mandsjuria, og senere i den sentralasiatiske regionen Turkestan i det nåværende Kasakhstan.
Antall brukereUtdødd
Lingvistisk
klassifikasjon
Paramongolsk
SkriftsystemKhitansk stor skrift, Khitansk liten skrift
Videre inndeling
Inndeling
SkriftsystemKhitansk stor skrift, Khitansk liten skrift
Språkkoder
ISO 639-5zxt
Glottologkita1247

Portal: Språk

Khitansk, eller kitansk (khitansk: Khitai, khitansk stor skrift: , khitansk liten skrift: ,[2] tradisjonell kinesisk: 契丹語, qìdānyǔ), også kjent som liao, er et utdødd språk som ble snakket fra det 4. århundre e.Kr. frem til omkring 1243. Khitansk ble snakket av khitanerne i det nordøstlige Kina, innenfor det som idag er provinsene Liaoning og Jilin, sør for den historiske regionen Mandsjuria. Fra 1124 ble det også snakket i den sentralasiatiske regionen Turkestan i det nåværende Kasakhstan.

Khitansk var nært beslektet med de mongolske språk,[3] og blir, sammen med tabgachisk, klassifisert som et paramongolsk språk.[4] Dette er språk med flere mongolske trekk; de er likevel såpass forskjellige fra historisk kjente mongolske språk til at de ikke kan være en direkte forgjenger til dem.[4] De antas imidlertid å ha en felles forgjenger med urmongolsk.[4]

Khitansk var det offisielle språket til Liao-dynastiet (907–1125) og Kara-Khitan (1124–1218). Khitansk ble skrevet ved hjelp av to forskjellige skriftsystemer som er kjent som khitansk stor skrift og khitansk liten skrift. Den lille skriften var en stavelsesskrift. Etter Liao-dynastiets fall, ble den brukt av de tungusisktalende jursjenerne til å skrive jursjensk helt til jursenerne i 1191 fikk sin egen skrift under Jindynastiet (1115–1234). Den store skriften var logografisk liksom kinesisk skrift. Denne skriften ble også brukt av stammen tuoba til å skrive tabgachisk.

Vokabular

[rediger | rediger kilde]

Årstider

[rediger | rediger kilde]
Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift Moderne mongolsk uttale
heu.ur vår qabur havar
ju.un sommer jun zun
n.am.ur høst namur namar
u.ul vinter ebül övöl
Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift Moderne mongolsk uttale
*omc en onca «unik» onts (unik)
j.ur.er andre jirin «to» jirin (to), jiremsen (dobbel/gravid)
hu.ur.er tredje gurba «tre» gurav, gurvan, guramsan (trippel)
durer/duren fire dörben döröv, dörvön
tau fem tabun tav, tavan
t.ad.o.ho femte tabu-daki tav dahi
*nil seks jirgugan zurgaa («jir'gur» eller 2x3)
da.lo.er syvende dologa «syv» doloo
nyo.i åttende nayim «åtte» naim
*is, onyo ni yesü yüs, yüsön
jau hundre jagun zuu, zuun
ming tusen minggan myanga, myangan
Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift Moderne mongolsk uttale
te.qo.a kylling taqiya tahia
ni.qo hund noqai nohoi
s.au.a falk sibuga shuvuu
em.a geit imaga yamaa
tau.li.a hare taulai tuulai
mo.ri hest mori mori
uni ku üniye ünee
mu.ho.o slange mogoi mogoi

Retninger

[rediger | rediger kilde]
Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift Moderne mongolsk uttale
ud.ur øst doruna dorno
dzi.ge.n venstre jegün züün
bo.ra.ian høyre baragun baruun
dau.ur.un midten dumda dund
xe.du.un horisontal köndelen höndölön
ja.cen.i grense jaqa zasan, zaag
Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift Moderne mongolsk uttale
suni natt söni shönö
un.n/un.e nå, nåværende önö önöö

Personlige relasjoner

[rediger | rediger kilde]
Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift Moderne mongolsk uttale
c.i.is blod cisu tsus
mo ku kvinne eme em
deu yngre bror degü düü
n.ai.ci venn nayija naiz
na.ha.an onkel nagaca nagats
s.ia/s.en godt sayin sain
g.en.un tristhet, anger genü= «å angre» i brevet til Arghun Khan) genen, gem
ku person kümün hün, hümün

Stammeadministrasjon

[rediger | rediger kilde]
Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift
cau.ur kriger cagur, som i «tsa'urgalan dairakh»
nai/nai.d ledere, embedsmenn «-d» er et flertallssuffix=noyan, noyad er flertall
t.em- å skjenke en tittel temdeg «tegn»
k.em dekret kem kemjiye «law/norm»
us.gi brev üseg
ui tema üile
qudug velsignet qutug
xe.se.ge del, seksjon, provins keseg
ming.an militær enhet på tusen minggan

Grunnleggende verb

[rediger | rediger kilde]
Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift
p.o bli bol-
p.o.ju oppdra bos-
on.a.an falle una-
x.ui.ri.ge.ei overføre kür-ge-
u- gi ög-
sa- å oppholde seg sagu-
a- være a- «leve», som i «aj ahui»

Naturlige objekter

[rediger | rediger kilde]
Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift modern mongolsk uttale
eu.ul sky egüle üül
s.eu.ka dugg sigüderi shüüder
sair måne sara sar
nair solen nara nar
m.em/m.ng sølv mönggö möng

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «ScriptSource - Kitan». Besøkt 24. juni 2024. 
  2. ^ "Khitan" på Omniglot.
  3. ^ Herbert Franke, John King Fairbank, Denis Crispin Twitchett, Roderick MacFarquhar, Denis Twitchett, Albert Feuerwerker. The Cambridge History of China, Vol. 3: Sui and T'ang China, 589–906. Part 1, p.364
  4. ^ a b c Janhunen 2003, side 391-403

Litteratur

[rediger | rediger kilde]