Kontaktor
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
En kontaktor ligner på et relé, men er bedre egnet til å slutte større elektriske strømmer enn et relé, siden en kontaktor beveger seg raskere og med større kraft, noe som minsker sjansen for at kontaktsettet blir sveiset sammen ved høye strømstyrker.
Kontaktorens oppbygging
[rediger | rediger kilde]
En kontaktor består av spole, jernkjerne (anker), hovedkontakter og hjelpekontakter.
Spole og jernkjerne
[rediger | rediger kilde]Spolen er viklinger omkring en jernkjerne. Når det flyter strøm gjennom spolen, blir jernkjernen magnetisert og drar den bevegelige delen på kontaktoren til seg, og dermed virker den som en bryter. Den slår kontaktene av og på. Spolen merkes med tilkoblingene A1 og A2.
Hovedkontakter
[rediger | rediger kilde]Hovedkontaktene bryter de tre fasene på motorstrømmen. Kontaktene er dimensjonert til å tåle strømmen i motoren, og kontaktorer lages derfor i ulike størrelser. Hovedkontaktene er merket med 1, 3, 5 der tilførselen skal kobles til, og 2, 4 og 6 der et termisk relévern tilpasset kontaktoren eller motorkabelene skal kobles til.
Det betyr:
- At fase 1 går gjennom punkt 1 og punkt 2 på kontaktoren
- At fase 2 går gjennom punkt 3 og punkt 4 på kontaktoren
- At fase 3 går gjennom punkt 5 og punkt 6 på kontaktoren
Hjelpekontakter
[rediger | rediger kilde]Hjelpekontaktene, eller styrekontaktene som de også kalles, brukes til styring, alarm og signaler. De er merket med tosifrede tall, som 13-14, 21-22 osv. Det første sifferet angir kontaktens nummer i rekken av kontakter. Det andre sifferet angir om det er en NC (Normally Closed) som er 1 og 2 eller NO (Normally Open) som er 3 og 4. Hvis nummeret er 23-24 betyr det at kontaktsettet er nummer 2 i rekken og at den er NO.
NC, altså Normally Closed, vil si at kursen er sluttet når kontaktoren er uten spenning og omvendt når kontaktoren er koblet til spenning.
Virkemåte
[rediger | rediger kilde]En kontaktor består av en elektromagnet, et anker, en fjær og et varierende antall kontaktsett.
Når det sendes en elektrisk strøm gjennom elektromagnetens vikling, blir ankeret tiltrukket av magnetfeltet. Den ene siden av kontaktsettet er festet til ankeret, og trekkes derfor med stor kraft i mot den andre siden av kontaktsettet. Ankeret kobler også inn hjelpekontaktene. Spolen kobles til A1 og A2 på kontaktoren. Hvis kontaktoren har for lite hjelpekontakter kan et hjelperelé brukes. Hjelpereleet MÅ parallellkobles med kontaktoren for å få korrekt virkemåte. En kontaktor kan også styres av en PLS.
Når strømmen til elektromagneten blir brutt, trykker fjæren den ene siden av kontaktsettet tilbake til den normale stillingen.