L’Orfeo
L'Orfeo (originaltittel L'Orfeo, Favola in Musica, ofte bare Orfeo) SV 318 er en opera med musikk av Claudio Monteverdi og libretto av Alessandro Striggio den yngre.
Det er vanlig å se på L'Orfeo som musikkhistoriens første egentlige opera etter at Jacopo Peri gjorde de første famlende forsøkene med genren i La Dafne (rundt 1597) og L'Euridice (1600).
Historikk
[rediger | rediger kilde]Francesco Gonzaga, hertugens 21 år gamle sønn, bestilte operaen til underholdningen ved karnevalet i 1607. Urfremførelsen ble holdt i hertugpalasset i Mantova den 24. februar 1607 for det vitenskapelige selskapet Accademia degli Invaghiti, som gonzagaene var medlemmer av.
Handling
[rediger | rediger kilde]Operaen består av en prolog og 5 akter basert på det greske sagnet om Orfeus og Evrydike.
Prologen
[rediger | rediger kilde]La Musica (musikkens muse) trer frem og forteller at vi nå skal høre historien om Orfeus. Musikken hans var så mektig at både ville dyr og guder ble rørt av den, og Orfeus vant seg følgelig et udødelig ry.
Første akt
[rediger | rediger kilde]Gjeterne og nymfene feirer bryllupet til Orfeus og Evrydike. De to synger om sin glede. Koret av nymfer og gjetere avslutter akten og synger at Orfeus er så lykkelig at han ikke har noe mer å lengte etter.
Andre akt
[rediger | rediger kilde]Evrydike og følget hennes plukker blomster til bryllupskransen mens Orfeus fortsetter med å synge om sin lykke. Et sendebud forteller at Evrydike er død etter et slangebitt og Orfeus bestemmer seg umiddelbart for å reise til Hades. Om han ikke får lov å bli der sammen med sin kjære, vil han forsøke å bringe henne tilbake. Orfeus synger resitativet og arien Tu se' morta («Du er død, mitt liv, og jeg puster fortsatt»).
Tredje akt
[rediger | rediger kilde]Håpet følger Orfeus helt til inngangen til underverdenen. Charon vokter inngangen og Orfeus forsøker med sin sang å slippe inn. Han lykkes ikke. Når Orfeus tar i bruk lyren makter han å få Charon til å sovne og kan fortsette ferden inn i Hades.
Fjerde akt
[rediger | rediger kilde]Proserpina, dronningen av Hades, lar seg påvirke av musikken til Orfeus. Hun overtaler Plutone (Pluto), kongen av Hades, til å la Evrydike slippe ut. Pluto setter som betingelse at Orfeus ikke ser på Evrydike på vei ut av Hades. Etter en stund makter ikke Orfeus å motstå tvilen, han snur seg for å se henne, og hun forsvinner tilbake til underverdenen. Fortvilet returnerer Orfeus til Jorden.
Femte akt
[rediger | rediger kilde]Apollo, far til Orfeus, stiger ned fra himmelen og bringer den sørgende Orfeus med tilbake dit. Der kan han se sin elskede Evrydike i stjernene.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) L'Orfeo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- L’Orfeo: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.
- Libretto til Orfeo (italiensk)
- www.opera-guide.ch med libretto på tysk og engelsk Arkivert 8. juni 2008 hos Wayback Machine.
- (no) Liste over aktuelle oppsetninger av L’Orfeo på Operabase (produksjoner, besetning, kalender)
