Lake Sakakawea
Lake Sakakawea | |||
---|---|---|---|
Land | USA | ||
Delstat | Nord-Dakota | ||
Areal | 1 240 km² | ||
Høyde | 554 moh. | ||
Lengde | 286 km | ||
Omkrets | 2 120 km | ||
Dybde | 55 m (maks) | ||
Volum | 29,4 km³ | ||
Nedbørfelt | 317 400 km² | ||
Vassdrag | Missouri | ||
Tilløp | Little Missouri Missouri | ||
Utløp | Missouri | ||
Posisjon | |||
Lake Sakakawea 47°29′53″N 101°24′46″V | |||
Lake Sakakawea er en oppdemmet innsjø i Nord-Dakota i USA. Innsjøen er en del av Missouri-vassdraget, og er oppkalt etter den 16 år gamle shoshone-hidatsa-kvinnen Sacagawea som medfulgte på Lewis og Clarks ekspedisjon som tolk og veiviser.[1]
Innsjøen er den største oppdemte innsjøen i Nord-Dakota, og den tredje største i USA, etter Lake Mead og Lake Powell.[1] Innsjøen ligger i seks fylker i det vestlige Nord-Dakota: Dunn County, McKenzie County, McLean County, Mercer County, Mountrail County og Williams County.
Vannreservoaret ble skapt med fullføringen av jordfyllingsdemingen Garrisondemningen i april 1953[2], som den andre, og største av seks dammer i Missouri-elven som er bygget og blir driftet av U.S. Army Corps of Engineers[1] for kontroll av flom-regulering, vannkraftproduksjon, seiling og vanning. Installert kapasitet er 515 – 614 MW, men produksjonen utgjør normalt bare om lag 230 MW, nok til noen hundre tusen kunder. Demningen er 64 meter høy og 3 400 meter lang og dammen strekker seg 286 km nordvest fra Garrisondemningen til Williston og er den femte største i verden.[2] Selve jordfyllingen har et volum på 50,8 mill m³, som er blant de 15 største i verden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Lake Sakakawea State Park History The Lake and Park». North Dakota Parks and Recreation Department. Arkivert fra originalen 13. desember 2017. Besøkt 23. mars 2016.
- ^ a b «Garrison Dam and Powerplant». U.S. Army Corps of Engineers. Arkivert fra originalen 24. oktober 2004. Besøkt 27. mars 2016. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. oktober 2004. Besøkt 27. mars 2016.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Data Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine. fra U.S. Army Corps of Engineers