Lavkonjunktur
Lavkonjunktur er et begrep for å beskrive den økonomiske utviklingen i et land. Begrepet brukes særlig i europeisk konjunkturanalyse, og betegner at den økonomiske aktiviteten er lavere enn en trendmessig utvikling ville tilsi. Når den økonomiske aktiviteten er høyere enn trenden, kalles dette høykonjunktur.[1] Dette innebærer at en økonomi vil være i lavkonjunktur selv om den har økonomisk vekst, men ofte vil lavkonjunktur bety at arbeidsledigheten stiger.
I tillegg deles de økonomiske syklusene i om veksten er høy eller lav. Når den økonomiske veksten i et land er høyere enn trendveksten, eller gjennomsnittlig vekst, er økonomien i en oppgangskonjunktur. Når veksten er lavere, er økonomien i en nedgangskonjunktur.
Enhver økonomi vil dermed, per definisjon, alltid befinne seg i enten lav- eller høykonjunktur, og enten i oppgangs- eller nedgangskonjunktur.
Begrepet resesjon har ingen plass i denne analysemodellen, men knyttes til fallende aktivitet i en økonomi. I USA avgjør en egen konjunkturkomite om amerikansk økonomi vokser eller krymper. Når den krymper, er USA i resesjon. En beslektet, og mye brukt, definisjon er at en økonomi er i resesjon dersom BNP faller i to kvartaler på rad. Alle moderne økonomier er som oftest i ekspansjon.