Leda
| Leda | |||
|---|---|---|---|
_September_2015-1.jpg) Leda og svanen, kopi av maleri av Leonardo da Vinci | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Λήδα | ||
| Foreldre | Thestios | ||
| Make | Tyndareos | ||
| Barn | Helena; Klytaimnestra; Kastor og Polydevkes; Timandra; Foebe; og Filonoe | ||
| Aspekt | Svane, egg | ||
| Bosted | Sparta | ||
| Tekster | Homer, Hyginus, Pindaros, Plutark | ||
Leda (gresk: Λήδα) er i henhold til gresk mytologi datter av kong Thestios (Θέστιος) av Aitolia,[1] og hustru av kong Tyndareos (Τυνδάρεως) av Sparta. Hun huskes som «Leda med svanen», og hennes myte ga opphav til populære motiv i kunsten under renessansen og i senere kunst. Hun er også viktig i greske myter som mor til Helena (Ἑλένη) av Troja; Klytaimnestra (Κλυταιμνήστρα); og tvillingene Kastor og Polydevkes (Κάστωρ καὶ Πολυδεύκης), også kjent som dioskurene («sønner av Zevs»).
Ledas barn
[rediger | rediger kilde].jpg)
Leda var beundret av Zevs, som forførte henne i skjul ved å forvandle seg til en svane. Som svane falt Zevs i hennes armer for å få beskyttelse fra en jagende ørn. Deres fullbyrdelse skjedde samme natt som Leda lå sammen med sin ektemann Tyndareos, noe som førte til at hun hun la to egg, og fra disse fødte eller klekket hun døtrene Helena og Klytaimnestra, og sønnene Kastor og Polydevkes. Hvilke av barna som Tyndareos var far til og hvem som Zevs var, er ikke konsistent, heller ikke hvilke barn som ble klekket fra hvilket egg. Delingen var bortimot alltid halvt dødelig, halvt guddommelig, skjønt tvillingene reflekterte ikke alltid barnas opphav. Kastor og Polydevkes er tidvis framstilt som dødelige, tidvis guddommelig, men om en av dem var udødelig, da var det alltid Polydevkes. Det ble også alltid uttrykt at Helena var datter av Zevs, men så var også hennes skjønnhet så besnærende at hun ble årsak til den trojanske krig. Denne mangelen på konsekvens har antagelig sin årsak at de var flere myter som ble forsøkt knyttet sammen og gitt en genealogi.
Leda fikk også andre barn, men utelukkende med Tyndareos, og de var alle døtre: Timandra (Τιμάνδρα), Foebe (Φοίβη), og Filonoe (Φιλονόη). De er ikke knyttet til noen betydelige myter.
I Homers Illiaden ser Helena ned fra Trojas murer og undrer seg på hvorfor hun ikke kan se sine brødre blant akhaierne (grekerne). Fortelleren bemerker at de begge er allerede døde og gravlagt i deres hjemland Lakedaimon (Sparta), således indikeres det at i den homeriske tradisjon ble de begge oppfattet som dødelige.
En avvikende myte hevder at Nemesis (Νέμεσις) var mor til Helena, ikke Leda. Hun ble også gjort gravid av Zevs i form av en svane. En gjeter fant egget og ga det til Leda, som omsorgsfullt tok vare på det i en kiste inntil egget ble klekket. Deretter adopterte hun Helena som sin egen datter. Zevs gjorde også ære på Helena ved å opprette stjernebildet Svanen (latin: Cygnus) på himmelhvelvingen. En senere rasjonalisering, blant annet ved Lactantius og Hyginus i hans verk Fabulæ, er at etter at Zevs yndet seg inn på Leda, noe man forestilte seg at skjedde ved elven Eurotas i Lakonia, la hun et egg som barna ble klekket fra, og senere ble hun guddommeliggjort som gudinnen Nemesis.[2]
Ledas opphav
[rediger | rediger kilde]
En teori på betydningen av navnet Leda (Λήδα) er at det betyr «kvinne», fra kretisk opphav. Hennes myte er gammel, og hun omtales blant annet i Fragment 105 av Sapfo.[2] Hun kan ha hatt bakgrunn, i henhold til Robert Graves, som gudinnen Latona[3] (eller Leto eller Let) som fødte Apollon og Artemis, en annen og lignende myte knyttet til Zevs’ utallige kvinneeventyr.[2]
I kunsten
[rediger | rediger kilde]- Se hovedartikkel, Leda og svanen
Motivet med bortførelsen og forførelsen av en kvinne er et av de mest hyppige i antikkens greske og romerske kunst. Bortførelser (eller kvinnerov) i mytologien er generelt framstilt som utført av en gud forkledd som et menneske eller et dyr, slik som Zevs i form av en okse, gullregn eller en svane, forfører en ung, vakker kvinne og gjør henne gravid. Disse mytene har blitt fortolket fra ulike synsvinkler, fra kjønnsmessig, samfunnsmessig, politisk og filosofisk.
Leda og svanen og Leda og egget var populære emner i antikkens kunst. I tiden etter antikken, særlig fra renessansen og framover ble det et emne for inspirasjon, blant annet Michelangelo og Leonardo da Vinci. Blant de diktere som tok for seg den antikke myten var den irske poeten William Butler Yeats’ med diktet «Leda and the Swan» (1923), hvor første vers lyder slik:
- A sudden blow: the great wings beating still
- Above the staggering girl, her thighs caressed
- By the dark webs, her nape caught in his bill,
- He holds her helpless breast upon his breast.[4][5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Thestius», Greek Myth Index
- ^ a b c Graves, Robert (2011): The Greek Myths, s. 207
- ^ «The Legend of Latona» Arkivert 22. februar 2017 hos Wayback Machine., The Latona Fundation
- ^ «Leda and the Swan», Poets.org
- ^ Yeats’s Poetry: «Leda and the Swan», Sparknotes.com. Analyse
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Graves, Robert (2011): The Greek Myths, Penguin, ISBN 978-0-241-95274-0
- March, J. (1999): Cassell's Dictionary Of Classical Mythology. London. ISBN 0-304-35161-X.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Leda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Warburg Institute Iconographic Database (ca 200 bilder av Leda) Arkivert 10. april 2015 hos Wayback Machine.