Lesjaskogsvatnet
| Lesjaskogsvatnet | |||
|---|---|---|---|
 I den nordlige/vestlige delen av vannet | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Lesja | ||
| Areal | 4,34 km²[1] | ||
| Høyde | 611 moh.[1] | ||
| Nedbørfelt | 146,66 km²[2] | ||
| Tilløp | Vålåi, Hyrjon, Skottåi, Brandliåi | ||
| Utløp | Gudbrandsdalslågen, Rauma | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 471706 6897665 | ||
 Lesjaskogsvatnet 62°12′35″N 8°27′22″Ø | |||
Lesjaskogsvatnet er en ca. 10 kilometer lang innsjø i Lesja kommune i Innlandet fylke. Sjøen ligger 611 moh. og har et areal på 4,34 km².
Innsjøen ble demmet opp i 1660-årene for å gi vannforsyning til Lesjas jernverker. Vannstanden ble hevet med en 3 meter høy demning i østre ende (Lågens utløp), og i vestre ende (Raumas utløp) ble også utløpet hevet med en steinfylling. Før oppdemmingen var vannet kortere og det var egentlig innsjø mest i den vestlige delen, mens den østlige delen var mest myrer og små tjern.[3] Geografisk leksikon oppgir at vannet før oppdemming bare hadde avløp vestover til Rauma.[4]
Den er en av få innsjøer i Norge som har to utløp. Lesjaskogsvatnet danner dermed en kunstig bifurkasjon[5]. Denne bifurkasjonen er utgangspunkt for to av Norges mest kjente elver. I sørøst, ved Lesjaverk, begynner Gudbrandsdalslågen og i nordvest, ved Lesjaskog, begynner Rauma. Det antas at 39 % av Lesjaskogsvatnets nedbørsfelt tilhører Rauma. Ved laveste vannføring går alt vann til Lågen, ved høyeste vannføring går 80 % til Rauma, normalt går 67 % til Rauma.[6][7] NVEs Atlas viser grensen mellom Gudbrandsdalslågen og Rauma ved der Prestesetervegen går på bro over Bryggeosen.
Råtnende planter og fisk på bunnen avgir brennbare gasser som om vinteren fanges under isen.[8]
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Utløpet til Rauma med demningen ved Dambrua -
Bro ved Bryggeosen, strøm fra østlig til vestlig del av vannet. -
Mot den østlige delen sett fra Bryggeosen -
Lågens utløp fra tjern ved jernverket
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde].jpg)
Under felttoget i Norge opererte den britiske 263 skvadron (No. 263 Squadron RAF), oppsatt med Gloster Gladiator jagerfly, fra en feltflyplass på det islagte Lesjaskogsvatnet.
.jpg)
18. april ble en britisk infanteri satt i land på Åndalsnes og gikk over Lesja mot Dombås og nedover til kampene i Gudbrandsdalen.[9] 17. april var en engelsk offiser i Norge for å finne brukbart sted for en feltflyplass. Valget sto mellom Vangsmjøsa i Valdres og Lesjaskogsvatnet. Isen på Vangsmjøsa var ikke dekket av snø og det var kort vei til Lærdalsøra der britiske skip kunne komme til med forsyninger. Den britiske flygeledelsen valgte Lesjaskogsvatnet på grunn av kortere avstand til frontlinjen i Gudbrandsdalen og til basen på Åndalsnes. Vannet var dekket av minst 40 cm snø og et par hundre mann fra lokalbefolkningen sammen med militære gjorde en stor innsats for å rydde en 750 m lang og 70 m bred flystripe. I tillegg måtte det ryddes blant annet på adkomstveier. Ryddingen tok til 20. april og samme dag landet norske Fokker C.V observasjonsfly med skiunderstell. Mens arbeidet pågikk ble det utsatt for tyske flyangrep. Når det sammenhengende flyvarslingssystemet sviktet ble det satt opp et enkelt lokalt system for varsling. Det ble satt opp luftvernmitraljøser og snøryddingen ble til dels utført om natten. Flystripens bakkemannskap på omkring 100 personer ankom 23. april. På denne tiden skal også Jonas Lie ha dukket opp og blandet seg inn i situasjonen på Lesjaskog. Lie var ufrivillig innlemmet i Quislings kuppregjering, motsatte seg invasjonen, men overga seg til tyskerne og ble siden politipresident i den tyskvennlige NS-regjeringen.
Flystripen ble tatt i bruk 24. april. De 18 flyene fløy omkring 40 tokt og angrep 37 fiendtlige fly.[10] Om natten var det sterk kulde og det var vanskelig å starte flymotorene. Tidlig om morgenen 25. april ble flyplassen angrepet av tyske Heinkel 111 og Ju 88, og det var flere luftkamper over området. Tyske fly basert ved Ålborg og flyplasser i Nord-Tyskland deltok også i angrepet. Også tyske fly ble skutt ned. Ett av de tyske flyene nødlandet i elven Rauma ved Fiva gård i Romsdalen. To britiske fly som var tilsynelatende hele, men ikke flyvedyktige, ble brent av mannskapet. Til slutt var det bare fem brukbare fly igjen på vannet og disse ble 26. april flyttet til Setnesmoen leir ved Veblungsnes. Glosterflyene på Setnesmoen opererte 26. april helt ned til fronten i Gudbrandsdalen. Ett av flyene styrtet i Litledalen ved Sunndalsøra under rekognosering. Da de første tyske soldatene passerte Lesjaskog i retning Åndalsnes skal Jonas Lie iført hjelm og uniform ha begynt å gå i motsatt retning, uten at de tyske soldatene reagerte. På Lesja møtte Lie den tyske sjefen, general Pellengahr. Det var også planer om å frakte store mengder sprengstoff fra Skottland til Lesjaskog for å sprenge jernbanetunnelen på Dombås slik at jernbaneforbindelsen fra Dombås både mot Oppdal og til Raumabanen ville bli stengt for de tyske styrkene i lang tid. Før flyene tok av fra Skottland var Dombås og Lesjaskog besatt av invasjonsstyrken.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 15. april 2015
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 15. april 2015
- ^ Kleiven, Ivar: Lesja og Dovre. Kristiania: Aschehoug, 1923.
- ^ Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen, 1963.
- ^ Ordbok for vann og avløp: norsk-engelsk-fransk-tysk. [Oslo]: Universitetsforlaget. 1977. ISBN 8200259358.
- ^ NVE: Rauma Arkivert 4. februar 2015 hos Wayback Machine. publisert 4. september 2013.
- ^ Petterson, L.E.: Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Rauma Arkivert 4. februar 2015 hos Wayback Machine. (PDF), NVE 8/2004.
- ^ Eksplosivt på isen, NRK, 26.11.2010, lest 22. august 2015.
- ^ Kynoch, J.H. (1995). Nakne soldater. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220622.
- ^ Tamelander, Michael; Zetterling, Niklas (2001). 9. april. Nazitysklands invasjon av Norge. Oslo: Spartacus.
- ^ Øystein Mølmen: Krigen 1940-45. Lesjaskog, 1996.