Hopp til innhold

Lolita

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Lolita» har flere betydninger.
Lolita
Forfatter(e)Vladimir Nabokov
SpråkEngelsk
Tilblivelse1950-årene
SjangerTragikomedie,[1] metafiksjon,[2] bekjennende fiksjon,[3][4] utgiverfiksjon,[5] erotikk, detektiv-krim
Utgitt1955
ForlagOlympia Press, G. P. Putnam's Sons, Weidenfeld & Nicolson, Fawcett Publications

Lolita er en roman av den russiske forfatteren Vladimir Nabokov som utkom på det lille Paris-forlaget Olympia Press i 1955 og deretter i New York i 1958.[6] Romanen var svært kontroversiell da den ble utgitt, men er i dag regnet som en klassiker.[7] I 2002 ble den stemt frem til Bokklubbens Verdensbibliotek, som skal utgjøre de hundre viktigste og beste bøkene gjennom tidene.[8]

Handling

[rediger | rediger kilde]

Humbert Humbert blir født i 1910. Han åpner memoarene sine med å skildre barndommen på den franske Riviera, der han forelsker seg i barndomsvenninnen Annabelle Leigh. Etter at hun dør av tyfus utvikler Humbert en besettelse overfor jenter mellom 9 og 14 år, som han kaller «nymfer». Etter å ha tatt høyere utdannelse jobber Humbert som engelsklærer og lærebokredaktør, og flytter til USA for å unnslippe krigen. I 1947 slå han seg ned i småbyen Ramsdale i New England for å konsentrere seg om bokskriving.

Han leier et rom hos enken Charlotte Haze, siden han raskt ser at datteren i huset, Dolores, er en «perfekt nymfe». Han tilfredsstiller sitt begjær på diskret måter, gjennom tilsynelatende uskyldig fysisk kontakt med Dolores (som går under kjælenavnene «Dolly», «Lo», «Lola» og «Lolita»). Da Dolores drar på sommerleir, erklærer Charlotte sin kjærlighet for ham, og krever ekteskap eller flytting. Humbert aksepterer, av sine egne grunner, og de lever tilsynelatende lykkelige en stund. En dag leser Charlotte Humberts dagbok, som tydelig avslører begjæret etter datteren. Forskrekket konfronterer hun ham, og Humbert prøver å forklare at dagboken er utkast til en roman. Hun blir ikke overbevist, og på vei for å advare sine venner om Humbert blir hun påkjørt og dør. Etter begravelsen henter Humbert Dolores på sommerleiren, men sier at moren er syk, og de tar inn på hotell. Han lurer i henne sovemedisin for å få sin vilje med henne uten at hun merker det. Mens han venter på at hun skal sovne går han rundt i hotellet og kommer i snakk med en annen hotellgjest som sier ting som tyder på at han vet hva som foregår på Humberts rom. Da Humbert kommer tilbake viser det seg at bedøvelsen var for mild, og Dolores våkner hyppig. Neste morgen forteller hun at hun mistet jomfrudommen på sommerleir året før. Humbert avslører at moren er død, og forsøker å trøste Dolores som best han kan. Når de tar inn på et nytt hotell om kvelden, aksepterer Dolores hans seksuelle fremstøt.

I den følgende tiden reiser de med bil gjennom hele USA, mens de overnatter på moteller. Humbert må etter hvert bestikke Dolores i større og større grad for å holde på hennes seksuelle interesse. De slår seg ned i byen Beardsley i New England, der Humbert framstår som Dolores’ far og hun begynner på en privatskole for jenter. Humbert blir stadig mer sjalu overfor Dolores sosiale kontakt hvor det er gutter til stede, og han forbyr henne å date eller feste. Skolens rektor ber ham tillate at hun i alle fall får delta i skoleteateret, som spiller et stykke ved samme navn som byen der Humbert møtte den mystiske gjesten. Dagen før premieren oppstår en alvorlig krangel mellom Humbert og Dolores, som stikker av. Da Humbert finner henne sier hun at hun vil at de skal forlate byen og fortsette å reise som før. Humbert er svært positiv til dette, og de drar.

Under reisen blir han imidlertid mistenksom og føler at de forfølges av noen, og at Dolores ser ut til å kjenne ham. Mannen er Clare Quilty, en av Charlottes gamle venner og en berømt dramatiker som har skrevet skuespillet på Dolores skoleteater. I Colorado-fjellene blir Dolores syk, og Humbert får henne innlagt på et lokalt sykehus, men neste dag er hun borte, og sykehuset forteller at hennes «onkel» hentet henne kvelden før. Humbert begir seg ut på en frenetisk jakt for å finne henne og kidnapperen, men uten hell.

De følgende to årene er Humbert sterkt nedbrutt og holder såvidt hodet over vannet i et delvis fungerende forhold med Rita, en ung alkoholiker. Plutselig mottar han en dag et brev fra nå 17 år gamle Dolores: Hun er gift, gravid og lutfattig, og ber ham sende penger. Selv om adressen er hemmelig, sporer den hevngjerrige Humbert henne opp, væpnet med pistol. Han gir henne hele arven hun har rett på fra sin mor. Dolores avslører at det var Quilty som bortførte henne fra sykehuset. Hun var forelsket i ham og hadde avtalt forsvinningen med ham, men da hun nektet å delta i Quiltys pornografiske filminnspilling, kastet han henne på gaten. Der møtte hun ektemannen Richard Schiller, en jevngammel døv mekaniker, som er uvitende om hele historien. Humbert ber henne fortvilet om å bli med seg, men Dolores nekter, smilende. Humbert drar til Quiltys herregård: et sted preget av rus og grenseprengende sex. Han dreper Quilty, og blir arrestert. På fengselscella tenker han gjennom det som har skjedd, og skriver ned memoarene sine. Han avslutter med å understreke sin store kjærlighet for Dolores, og ber om at dagboken ikke må publiseres før etter hennes død.

Et forord av John Ray Jr., utgiver av fagbøker i psykologi, presenterer teksten som memoarene til «Humbert Humbert», pseudonym for en drapstiltalt som nylig døde i fengsel av hjertesykdom. Der avsløres det også at dagboken er autentisk, samt hvordan det gikk med de andre karakterene i boken. Blant annet nevnes «Fru Richard F. Schiller», som døde i barselseng i 1952.

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]

Etter fem års arbeid avsluttet Nabokov Lolita 6. desember 1953.[9] På grunn av bokens tema hadde han til hensikt å utgi den under psevdonym.[10] Manuskriptet ble imidlertid refusert av en rekke forlag, som Viking, Simon & Schuster, New Directions, Farrar, Straus og Doubleday.[11] Etter disse avslagene fikk han gitt boken ut i Frankrike. Takket være hans oversetter Doussia Ergaz nådde den Maurice Girodias i Olympia Press, som gav ut erotisk og avantgarde-litteratur.[12][13]

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Boken vakte internasjonal oppmerksomhet, men ble ikke utgitt i USA før 1958 på grunn av sine skildringer av et forhold mellom en middelaldrende mann og hans stedatter.[14] Som i flere av Nabokovs romaner er det spenninger mellom fortellerfigurens virkelighetsfremstilling og den virkelighet som kan skimtes av leseren.

I andre media

[rediger | rediger kilde]

Nabokov er oppgitt som opphavsmann til manuskriptet for 1962-filmatiseringen av Lolita, men regissør Stanley Kubrick brukte bare deler av det. I 1974 ble forfatterens originale filmmanuskript utgitt. Boken bygde opprinnelig på manuskriptet Trollmannen fra Paris-tiden i slutten av 1930-årene[klargjør] (senere utgitt separat). I 1984 utarbeiet Edward Albee en sceneversjon av romanen. En mer tro filmversjon ble regissert av Adrian Lyne med Lolita fra 1997.

Innen visse kretser var Nabokov en kjent sommerfuglsamler («lepidopterist»), noe han også refererte til i sitt Lolita-manuskript.[trenger referanse]

Chaplinbiografen Joyce Milton hevdet i biografien Tramp: The Life of Charlie Chaplin at Nabokovs inspirasjon til boken var ekteskapet mellom Charlie Chaplin og Lita Grey fra 1924.[15]

Etymologisk opphav

[rediger | rediger kilde]

Navnet «Lolita» er en spansk variant av kvinnenavnet Dolores, med kortform Lola (i betydningen Lille Lola). I tråd med romanens tema og som følge av denne, brukes ordet Lolita i dag som en betegnelse på en seksuelt provoserende ung jente.[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lolita: A Janus Text (på engelsk). Simon & Schuster. 1995. ISBN 978-0-8057-8355-1. OL 1099783M. Wikidata Q47405582. 
  2. ^ Philipp Schweighauser (1990-årenedate QS:P,+1990-00-00T00:00:00Z/8). «Metafiction, Transcendence, and Death in Nabokov's Lolita». Nabokov Studies. 5: 99-116. doi:10.1353/NAB.2011.0035. Wikidata Q47461405.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  3. ^ The Annotated Lolita (på engelsk). Vintage Books. 1991. ISBN 978-0-307-78808-5. OL 52260885M. Wikidata Q47007804. 
  4. ^ A Reader's Guide to Nabokov's "Lolita" (på engelsk). Academic Studies Press. 1. september 2009. ISBN 978-1-934843-65-9. OL 24044021M. Wikidata Q47472216. 
  5. ^ The Annotated Lolita (på engelsk). Vintage Books. 1991. ISBN 978-0-307-78808-5. OL 52260885M. Wikidata Q47007804. 
  6. ^ Nabokov, Vladimir: Lolita. New York: Vintage International, 1955. ISBN 0-679-72316-1
  7. ^ Popova, Maria (30. januar 2012). «The Greatest Books of All Time, as Voted by 125 Famous Authors». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  8. ^ Bokklubben. «De 100 bøkene i serien». Bokklubben. Arkivert fra originalen 2. juni 2016. Besøkt 3. mai 2016. 
  9. ^ Brian Boyd: Vladimir Nabokov: The American Years (Princeton, NJ: Princeton University Press, 1991; ISBN 0-691-06797-X), side 226.
  10. ^ Boyd, Vladimir Nabokov: The American Years, sidene 220–21.
  11. ^ Boyd, Vladimir Nabokov: The American Years, sidene 255, 262–63, 264.
  12. ^ Boyd, Vladimir Nabokov: The American Years, side 266.
  13. ^ «Olympia Press' katalog». Arkivert fra originalen 26. desember 2011. Besøkt 31. desember 2011. 
  14. ^ (no) «Vladimir_Nabokov» i Store norske leksikon
  15. ^ Joyce Milton. Tramp: The Life Of Charlie Chaplin (på engelsk). Da Capo Press, Incorporated. ISBN 0306808315. 
  16. ^ Lolita i Merriam-Webster Dictionary

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lolita&oldid=24737864»