Hopp til innhold

Lubok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lubki»)
Lubok, folkelig ettbladstrykk fra Russland, fra 1600-tallet som viser Baba Jaga, ridende på en gris, i basketak med Krokodil. Tradisjonelle lubki er russiske motstykker til de nordeuropeiske kistebrevene.
Lubok-trykket «Musene begraver katten» fra 1760-åra er blitt tolket både som en karikert kommentar til begravelsen av tsaren Peter den store såvel som et uskyldig bakvendtland-motiv.

En lubok (i flertall lubki, på russisk og med kyrilliske bokstaver лубок, лубочная картинка) er et folkelig russisk trykk med enkle illustrasjoner og historier hentet fra litteraturen, religiøse fortellinger og populære eventyr. Lubki-trykk ble brukt som pynt i hjem og vertshus. Tidlige trykk fra seint på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet var tresnitt, siden kom kobberstikk og etsninger, og fra ca. 1850 litografier.

Noen lubki-trykk forekommer i serier og regnes derfor av enkelte som forløpere for moderne tegneserier. Billige og enkle bøker, som de europeiske folkebøkene, som ofte i hovedsak bestod av illustrasjoner, blir kalt lubok-litteratur eller лубочная литература på russisk. Både bildene og bøkene blir vanligvis bare kalt lubki.

Det russiske ordet lubok er navn på den innerste delen av barken på lindetrær, et materiale som ble brukt for å lage tresnitt til lubki-trykkene. Lubok ble også andvendt til fletting av kurver, sko, møbler og annet.

Kistebilder i Norden

[rediger | rediger kilde]
Se egen artikkel om Kistebrev

Også i Danmark og Sverige var det på 1700- og 1800-tallet trykkerier som lagde tilsvarende billige, folkelige ettbladstrykk, såkalte kistebrev (på dansk kistebilleder). Disse fikk navn etter skikken å lime dem fast under lokket på folks kleskister. Etter hvert ble det også vanlig å bruke slike bilder som veggdekor, ikke minst til jul. Kistebrevene var vanligvis grovt utførte tresnitt, gjerne fargelagt for hånd. Trykkene viste ofte lokalt tilpassede varianter eller kopier av internasjonale motiver, særlig religiøse, men også tidsaktuelle kommentarer eller historiske framstillinger. Utbredelsen av kistebrev i Norge skal ikke ha vært like stor som i Danmark og Sverige der det var en egen produksjon og de stedvis skal ha vært svært populære.

I Tyskland ble liknende dekorative, underholdende eller belærende bildetrykk for folk flest kalt Bilderbogen. Disse omfattet også fargetrykk og litografier. Tradisjonen med Bilderbogen varte fra 1700- til inn på 1900-tallet.

  • Kistebrev, enkelt utført tresnitt limt under kistelokk eller brukt som veggdekorasjon på 1700- og 1800-tallet
  • Skillingstrykk, vanligvis firesidig trykksak med humoristiske, sensasjonelle eller pedagogiske prosa- og nyhetstekster, som regel i viseform
  • Bilderbogen, billige, populære bildetrykk fra 1850 til inn på 1900-tallet
  • Auca, populær, katalansk bildefortelling
  • Folkebok, billige populære bøker i Europa fra 1400- til 1800-tallet

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]