Mathilde Andersson
| Mathilde Andersson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1824[1] Borås[1] | ||
| Død | 15. apr. 1909[2] | ||
| Beskjeftigelse | Tekstilarbeider | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Mathilde Cathrine Andersson (født 1824 i Borås, død 15. april 1909 i Østre Aker) var en fattig, svensk veverske som kom til Christiania en gang i 1840-årene og fikk jobb på Hjula væveri ved Akerselven.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Foreldrene var Anna Andersdotter Andersson (1802–1842) og Anders Andersson (1794–1866). Datteren var døpt Anna Cathrine, men fikk med sine foreldres tillatelse lov til å skifte navn til Mathilde for å kvitte seg med kallenavnet «Svensk-Anna», og bli mer respektabel i borgerlige kretser. Dette var på den tid hun ble tatt inn som pleiedatter av den velstående enkefru Dorothea Christophersdatter From (1773-1855). Enkefru From eide gården Rosenborggaten 2 og den omkringliggende Froms løkke på Hegdehaugen.[3] Ved hennes død arvet Mathilde det meste av formuen. Hun forvaltet sine rikdommer på kløktig vis gjennom utleie, kjøp og salg av eiendommer. Mathilde Andersson kjøpte således i 1872 Vestre Sæter på Nordstrand, og bodde både på Hegdehaugen og der oppe. De siste 25 årene av sitt liv bodde hun kun på Nordstrand.
Den delen av den nåværende Solveien som går fra Nordstrandveien til Ljabruveien ved Ljan stasjon, ble anlagt av Mathilde Andersson, og ble den første tiden kalt «Jomfru Anderssons vei». Hun ble en ettertraktet dame med flere beilere, men giftet seg aldri. Uavhengig av andre oppvartere holdt hun i nesten førti år fast ved den kjente eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885).[4] Hun skal også ha hatt et forhold til tømmermester Karl Alexander Vilhelm Westmann (en forsmådd frier som hun deretter gjennom flere tiår lå i juridiske rettstvister med)[5] og til Christian Fredrik Bergersen (1830–1873), en nokså alkoholisert sakfører fra Hamar.[6] Sakfører Bergersen var far til Hulda Bergersen, senere kjent som Hulda Garborg.
Trivia
[rediger | rediger kilde]- Hulda Garborg skildret hele miljøet rundt Mathilde Andersson i skuespillet Edderkoppen (1902), men da modellbruken ble kjent ble stykket øyeblikkelig tatt av plakaten på Nationaltheatret.[7]
- Fortsatt finnes Anderssondammen liggende i utkanten av skolegården på Nordstrand videregående skole. Den ble av Mathilde Andersson anlagt som gårdsdam med vannrør ned til hennes gård (i dag Seterveien 2B). Dammen blir gjerne feilaktig omtalt som Andersendammen.[8]
- I mars 2012 bevilget Byantikvaren i Oslo 100.000 kroner til restaurering av gårdens stabbur.
- De som ordnet opp i dødsboet etter Mathilde Andersson var hennes bror Anders Andersson, og pleiedatteren Matty eller Mathilde Fredrikke Christiansen (1883–1945), som var gift med gründeren Christian Thams.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Edvardsen, Erik Henning 2001: Asbjørnsens kvinnehistorier. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 150. Oslo: Aschehoug & Co. (W. Nygaard). ISBN 82-03-18562-2.
- Lindboe, Rudolf 1997: «Jomfru Andersson på Gressæter gård» (s. 9-71). Sør i Aker. Søndre Aker historielag. Årbok 1997.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1901-1919, www.digitalarkivet.no, oppført som Mathilde Cathrine Andersson[Hentet fra Wikidata]
- ^ Morgenbladet, type referanse dødsannonse, utgitt 20. april 1909[Hentet fra Wikidata]
- ^ Edvardsen 2001, s. 32-34.
- ^ Edvardsen 2001, s. 80-83.
- ^ Edvardsen 2001, s. 99-100 og 106-110.
- ^ Edvardsen 2001, s. 105-112, og Nordseter gård, historie Arkivert 15. november 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Edvardsen 2001, s. 110-112.
- ^ Norsk Naturarv om Andersendammen