Millerettider
| Millerettider | |||
|---|---|---|---|
 Milleretta fra perm
| |||
| Nomenklatur | |||
| Millerettidae | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Urreptiler | ||
| Alder | Sen karbon(?) | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 0 | ||
| Habitat: | Tørre og halvtørre områder | ||
| Utbredelse: | Sørlige Afrika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Millerettidene er en familie av urreptiler kjent fra funn fra sen perm i Sør-Afrika.
Bygning og levevis
[rediger | rediger kilde]Alle millerettidene var relativt like av bygning. Millerretta, den best kjente slekten, var omkring 60 cm lang. Den var lettbygget med lang hale og en serie små, skarpe tenner i kjeven. Trolig levde den av insekter og smådyr i ørkeonområdene på det sørlige Pangea. Av utseende har de liknet en stor firfisle, og har trolig hatt et tilsvarende levevis. Ni slekter er beskrevet, men mange baserer seg på meget fragmentarisk materiale. Hvor mange slekter og arter det egentlig har dreid seg om er ukjent.
Hodeskallen var trekantet og ganske dyp. Skalletaket var av anapsid type uten sideåpninger hos de fleste, men hos enkelet former finnes det en åpning bak hvert øye lavt i skallen, slik som synapsidene. De hadde alle en velutviklet åpning for pinealøye over hjernekassen. En innbuktning bakerst på hodeskallen antyder at mllerettidene hadde en ytre trommehinne på samme måte som moderne firfisler, men med et stort og tungt stigbøyle-ben. Trolig hørte ikke millerettider like godt som moderne firfisler og skilpadder.
Millerettidene døde sannsynligvis ut mot slutten av perm, kanskje på grunn av konkurranse fra de tidlige skjellkrypdyrene og broøgler.
Systematisk plassering
[rediger | rediger kilde]Millerettidene regnes ofte som en av de mest basale urreptilene [1]. De har gjennom tidene vært plassert som primitive skjellkrypdyr og primitive synapsider takket være åpningene bak øynene hos enkelte arter. Nyere studier viser at denne åpningen er en egen utvikling hos millerettidene, et tilfelle av parallell evolusjon hos to ellers ubeslektede grupper.
Millerettidene viser en meget enkel og lite modifisert bygning, og mange regner den som den eldste sidegreina på urreptilenes (og derved alle landdyrs stamtre. Om så er tilfelle, må det har eksistert millerettider helt tilbake til midre karbon, uten at man kjenner til noen funn. Uansett om de er den eldste sidegreine aller ikke, viser de en meget konservativ anatomi som i det alt vesentlige likner på den vi finner hos de første krypdyrene, som levde 70 millioner år før.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Millerettider i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Millerettider hos Fossilworks
- (en) Kategori:Millerettidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Millerettidae – detaljert informasjon på Wikispecies
