Nicolai Dirdal
| Nicolai Dirdal | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. feb. 1896 | ||
| Død | 26. aug. 1991 (95 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, musikkpedagog, pianist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Nicolai Edland Dirdal (født 21. februar 1896 på Mosterøy, død 26. august 1991 i Oslo) var en norsk pianist og pedagog.[1]
Han virket som meget ung fast i Mosterøy kirke (1905–1920), studerte hos domorganist Karl Svendsen i Stavanger domkirke (1907–18) samt med Dagmar Walle-Hansen. Derpå studerte han i Leipzig (1920–21), ble engasjert som lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han også tok organisteksamen (1923). Han virket der inntil 1970 og fortsatte med egen privat praksis. Dirdal veiledet tjuefem til debutkonsert og 450 elever til bestått lærereksamen. Blant hans elever finner man de kjente Kjell Bækkelund, Liv Glaser og Einar Steen-Nøkleberg.
Ellers ledet han Oslo Musikklærerforbund (1946–52) og Norsk Musikklæreres Landsforbund (1952–76), hvor igjennom han forestod syv musikkpedagogiske kurs ved Romerike Folkehøgskole. Han etablerte Nordisk Musikkpedagogisk Union (1953) som han ledet (1959–62), og var redaktør i Norsk Musikktidsskrift (utgitt 1964-1980).
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Fingerøvelser for piano (1939)
- Pro piano (tre bind, 1956-59). I redaksjonen
- Musikkleksikon: ornamentikk (Gurvin og Anker).
Premier
[rediger | rediger kilde]- Ridder av 1. klasse St. Olavs Orden 1961
- den 1. Lindemanprisen 1978
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Øystein Gaukstad og Einar Steen-Nøkleberg, nekrolog i Aftenposten (30.8.1991)