Otto Brendel

Otto Brendel
Født		Otto Johannes Brendel 10. okt. 1901 Nürnberg Erlangen
Død		8. okt. 1973 (71 år) New York
Beskjeftigelse		Klassisk arkeolog, universitetslærer
Utdannet ved		Universitetet i Heidelberg Ludwig-Maximilians-Universität München (akademisk grad: ph.d.)
Doktorgrads- veileder		Ludwig Curtius
Ektefelle		Maria Weigert Brendel
Barn		Cornelia Foss
Nasjonalitet		Tyskland USA
Medlem av		Deutsches Archäologisches Institut Det amerikanske akademi i Roma (1949–1951) (fellow)
Utmerkelser		Fulbright-programmet Travel Scholarship of the German Archaeological Institute (1929–1930)

Otto Johannes Brendel (født 10. oktober 1901 i Nürnberg i Tyskland, død 8. oktober 1973 i New York City i USA) var en tysk-amerikansk kunsthistoriker og forsker på etruskisk kunst og arkeologi. Som forsker fulgte han i fotsporene til sin mentor Ludwig Curtius og demonstrerte forsiktig stilanalyse av objektene kombinert med en kunnskap om de litterære kildene.

Liv og virke

Bakgrunn

Otto Brendel var sønn av Kirchenrat (en kirkeledelsestittel) Rudolf Brendel og hans hustru Mathilde Gareis. Familien hadde frembragt geistlige gjennom flere generasjoner, og var i 1732 kommet til det sørtyske område som følge av protestantutvisningene fra Salzburg.

Otto J. Brendel var selv begavet i kunstneriske emner, og både malte og spilte cello og piano. Hans største interesse var den klassiske oldtid, ikke bare for litteratur og musikk. Og mot slutten av ungdommen overveiet ønsket om å bli maler.

I 1919 brukte han et år som assistent til maleren Max Unold før han begynte å studere ved Universitetet i Heidelberg.

Karriere

I 1923 forlot han universitetet for en stilling som assisterende ved Ny Carlsberg Glyptothek, København, under Frederik Poulsen (1876–1950). Poulsen ble Brendels fadder og livslange venn og Brendel snart ble flytende i dansk. Han vendte tilbake til Heidelberg i 1926 å sikre et stripend for å reise til provinsielle museene i Nord-Italia i 1927. I 1928 mottok Brendel sin embetseksamen (Ph.D.) fra Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg under Ludwig Curtius på emnet romersk ikonografi i den augustinske perioden. Han giftet seg med medstudent fra Heidelberg, Maria Wiegert (1902–1994), i 1929.

Brendel ble privatdosent ved Erlangen i 1931, men tok deretter et år fri for å kunne være assistent for Curtius, som da var blitt direktør i Roma. I 1936 ble han sparket fra sin jobb av de nazistiske myndighetene etter å ha giftet seg med en jøde. Han flyttet deretter til England hvor han ble ansatt som forskningsmedarbeider, først ved Universitetet i Durham i England og deretter i London i årene 1936–1938 ved Warburg-instituttet. Sent i 1938 reiste han i USA, kort tid før utbruddet av den andre verdenskrigen, som gjesteforeleser og ble værende i USA resten av livet.

Etter et år som gjesteprofessor for kunst og arkeologi ved Vassar college i New York fikk han familien over fra Tyskland og ble da knyttet til Washington University i St. Louis fra 1938 til 1941 da han flyttet til Indiana University for å bli professor i arkeologi og kunsthistorie, en posisjon han holdt til 1956. Han hadde et avbrudd i epoken 1949–1951 da han var ved Det amerikanske akademiet i Roma. Ved Indiana skrev han også en bok om gresk-romersk erotisk kunst som først ble utgitt i 1970.

I 1956 ble han professor i kunsthistorie og arkeologi ved Columbia University og ble emeritus i 1963, og fortsatte å undervise fram til han ble pensjonert i juni 1973. Han døde i september samme år. Ved sin død hadde han akkurat fullført manuskriptet for Pelican History of Art om etruskisk kunst som ble utgitt i 1978.

Bibliografi (utvalg)

• Ikonographie des Kaisers Augustus. Heidelberg, 1931. Doktoravhandling
• «Prolegomena to the Study of Roman Art». Memoirs of the American Academy in Rome 21 (1953): 7-73, revised and reprinted separately as Prolegomena to the Study of Roman Art. New Haven, CT: Yale University Press, 1979.
• Etruscan Art. Pelican History of Art 43. New York: Penguin Books, 1978, 2. redigert utg., New Haven: Yale University Press, 1995.
• The Visible Idea: Interpretations of Classical Art. Washington, DC: Decatur House, 1980.
• Ikonographie des Kaisers Augustus. 1931.
• «Symbolik der Kugel». Mitteilungen des Deutschen Archaeologischen Instituts, Roemische Abteilung 51 (1936): 1-95, reprinted as, Symbolism of the Sphere: a Contribution to the History of Earlier Greek philosophy. Leiden: Brill, 1977.
• «Classicism in Roman architecture». Journal of the Society of Architectural Historians 29 (Oktober 1970): 264.
• «Borrowings from ancient art in Titian». Art Bulletin 37 (Juni 1955): 113-25.

Litteratur

• Calder, William M., III: «Biographical Note». In Memoriam Otto J. Brendel: Essays in Archaeology and the Humanities. Redigert av Larissa Bonfante og Helga von Heintze. Mainz: Verlag Philipp von Zabern, 1976, x-xi. (komplett bibliografi), xii-xiv.
• Kleinbauer, W. Eugene: Modern Perspectives in Western Art History: An Anthology of 20th-Century Writings on the Visual Arts. New York: Holt, Rinehart and Winston, 1971, s. 81.
• Calder, William: «Brendel, Otto J.» Encyclopedia of the History of Classical Archaeology. Nancy Thomson de Grummond, (red.) Westport, CT: Greenwood Press, 1996, vol. 1, ss. 190-91.

Eksterne lenker

• Brendel, biografisk skisse