Overformynderi
Overformynderi var[1] en betegnelse for et kommunalt norsk organ som hadde som hovedoppgaver å forvalte midlene til umyndige (mindreårige og de voksne som var umyndiggjorte) og de som var satt under hjelpevergemål, og kontrollere verger og deres regnskaper. Overformynderiet hadde også tilsyn med verger og hjelpeverger og deres forvaltning av hjelpetrengendes verdier. Arbeidet var regulert av vergemålsloven (1927), og overformynderne ble valgt av kommunen. I de større kommunene var det ofte ansatt en fast formann, som måtte ha juridisk embetseksamen. Fylkesmannen var klageinstans.[2]
For eksempel tok Overformynderiet kontroll over et barns penger hvis barnet arvet over kr 75 000.[3]
En ny vergemålslov fra 2010 trådte i kraft i 2013. Den nye loven gjør statsforvalteren til lokal vergemålsmyndighet.[4] Beløpsgrensen ble også endret fra 75 000 til to ganger folketrygdens grunnbeløp (G), dvs. 212.798 kroner i 2021. Se § 26 i vergemålsforskriften.[5]
Historikk
[rediger | rediger kilde]Arkivene fra den perioden hvor overformynderiene har vært underlagt kommunal forvaltning skal avleveres til kommunale arkivdepot.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ NTB/Julie Strand Offerdal: Kvitter seg med overformynderiene, Haugesund Avis, 30. juni 2013
- ^ Overformynderiet, Aftenposten fakta, 21. september 2008, side 3.
- ^ Dine Penger: Du kan unngå overformynderiet Arkivert 24. februar 2008 hos Wayback Machine., VG Nett, besøkt 2008-10-01.
- ^ LOV 2010-03-26 nr 09: Lov om vergemål (vergemålsloven), Lovdata, besøkt 12. mai 2012.
- ^ FOR-2013-02-15-201: Forskrift til vergemålsloven (vergemålsforskriften), Lovdata, besøkt 26. april 2022.