Patsy O’Hara
| Patsy O’Hara | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. juli 1957[1][2] Derry | ||
| Død | 21. mai 1981[1][2] (23 år) Maze fengsel | ||
| Beskjeftigelse | Revolusjonær | ||
| Parti | Irish Republican Socialist Party | ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
Patrick O'Hara (mest kjent som Patsy O'Hara, irsk Pádraig Ó hEadhra; født 11. juli 1957, død 21. mai 1981) var et nordirsk medlem av Irish National Liberation Army (INLA). Han var den fjerde av ti fanger som døde under sultestreiken i Nord-Irland 1981.
O'Hara ble født i Bishop Street i Derry. Han gikk inn i Fianna Éireann i 1970. To år senere ble broren Sean internert i Long Kesh. Kort tid før Bloody Sunday ble han såret av britiske soldater, og kunne ikke være med på marsjen som endte i blodbad. Han så den gå forbi hans hjem i Brandywell, og hendelsene den dagen gjorde et varig inntrykk på ham.
I oktober 1974 ble O'Hara selv internert i Long Kesh. Innen løslatelsen i april 1975 hadde han blitt medlem av Irish Republican Socialist Party (IRSP) og INLA. I juni samme år ble han arrestert i Derry, og holdt i varetekt i seks måneder. I september 1976 ble han så arrestert enda en gang, og satt i varetekt i fire måneder.
Etter den siste løslatelsen reiste han til Dublin, hvor han ble boende noen måneder. Mens han var der var han et aktivt medlem av ledelsen i IRSP. Han vendte tilbake til Derry i januar 1979, og ble aktiv i INLA. Den 14. mai 1979 ble han arrestert og dømt til åtte år for innehav av en håndgranat. Han ble sendt til Maze fengsel i januar 1980, og sluttet seg til pleddprotesten. Broren Tony var allerede aktiv i protesten.
Ved begynnelsen av den første sultestreiken i 1980 ble han kommandant for INLA-fangene i Maze. Den 22. mars 1981 sluttet han seg til den andre sultestreiken. Den 21. mai døde han, 23 år gammel, etter 61 døgn uten å ta til seg næring.